Sønderknust far ber om hjelp for å finne to bortførte døtre og norsk vitne


August 9 , 2014

Kilde: oddmyklebust.com

 

 

En sønderknust britisk far ber om norsk hjelp til å finne sine to døtre som ble bortført i Pattaya i juni. En nordmann er kronvitne, og vet trolig hvor jentene befinner seg.

thailandske-jenter

67 dager er gått siden de to thailandsk-britiske skolejentene Annie (11) og Aleena Day (6) ble meldt savnet i Pattaya, Thailand. I alle dager siden den gang har deres far, Robert Day, fra Kent i England fortvilt forsøkt å finne dem. Han har brukt tiden til å henge opp plakater av de savnede døtrene og spørre tilfeldige om noen kan ha sett døtrene, men så langt til ingen nytte.

Politiet har etterlyst Onwarat Suphikunphong Gamlem i forbindelse med det politiet mener er en bortføring av de to jentene. Onwarat Gamlem er jentenes biologiske mor, og hun ble skilt fra Robert Day for fire år siden. Day ble tilkjent foreldreretten i forbindelse med skilsmissen, og jentene har siden den gang bodd i England.

onwarat-gamlen

Etter skilsmissen ble Onwarat Gamlem kjæreste med en nordmann, Tor-Eivind Gamlem, fra Møre og Romsdal. De har også fått et barn sammen som nå er tre år. De bodde en stund i Norge før Onwarat flyttet tilbake til Thailand der Gamlem jevnlig besøker henne. Han har en arbeidssituasjon som gjør det mulig for ham å besøke sin thailandsk-norske familie uker av gangen.

Ring meg, Tor, sier fortvilt far til bortførte jenter

Selv om de to jentene er blitt britiske, mente faren at de ikke hadde noe vondt av å få vite mer om sitt thailandske opphav. De reiste derfor på en ferie til Pattaya, og landet i Bangkok 25. mai med tanke på å tilbringe en tre ukers ferie der. Robert avtalte med Onwarat at hun kunne tilbringe litt tid med døtrene. Han ante fred og ingen fare, selv da hun ringte ved to-tiden om ettermiddagen 2. juni for å fortelle at de ble litt forsinket til avtalen om å returnere jentene. Tiden gikk, han ble mistenksom, og brått opphørte all telefonforbindelse. Han sendte sms-er, men fikk ikke svar. Da reiste han til leiligheten hennes, og fikk sjokk. Leiligheten var fraflyttet.

Forsvinningen ble politianmeldt, men thailandsk politi har ikke greid å finne henne. Hun har kastet sim-kort, og det ikke mulig å spore henne elektronisk gjennom telefon eller bankkort.

I følge den informasjonen thailandsk politi har gitt til Robert Day, ankom Tor-Eivind Gamlem Thailand 5. juli. På immigration-kortet han fylte ut på flyet, er et hotellnavn oppført. Politiet har sjekket dette hotellet, men der har han aldri sjekket inn. Både thailandsk politi og Robert Day oppfordrer nå Tor-Eiving Gamlem på det sterkeste å melde seg. Han er ikke mistenkt for noe kriminelt, men ut fra omstendighetene tror både jentenes far og thailandsk politi at han sitter på viktig informasjon om hvor jentene befinner seg.

En sønderknust far forteller dette til denne bloggen: – Jeg håper intenst at nordmannen melder seg. Han er mitt siste håp. Det er 67 dager siden jeg mistet jentene mine. Vi har ikke snakket sammen eller sms-et siden den gang. Jeg er som dere forstår fryktelig bekymret for hvordan de har det, og jeg er helt sikre på at også de er bekymret for meg En tre ukers ferie er blitt til 11 ukers mareritt. Vær så snill og hjelp meg.

Saken har også hatt vakt betydelig interesse i britiske medier. Hvis noen har informasjon om denne saken, vær vennlig å kontakte undertegnede på denne bloggen, eventuellt epost journalistodd@gmail.com eller Robert Day på følgende epostadresse: robdayis@hotmail.com

 

For more information, visit our web site: www.abpworld.com

Follow our updates on Twitter and Facebook

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Omsorgsunndragelse og samværssabotasje


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Problemet med foreldre som opptrer egenmektig overfor sine barns rett til kontakt med den andre forelderen, er ikke tilfredsstillende utredet. Kanskje problemet ikke anses som viktig nok, eller som problem overhode. Egenmektighet med barn burde interessere juristene mer.

Ulovlig men straffritt

Straffelovens § 216 hjemler sanksjoner overfor de som unndrar barn omsorg fra sine foreldre. Men bestemmelsen omfatter kun omsorgsunndragelse i forhold til bostedsregimet. Samværsretten er ubeskyttet for både barn og foreldre. Forhold som befinner seg i gråsonen med uklare grenseoppganger mellom foreldreregimenes status, henlegges som regel. De anses som ulovlige, men av myndighetene ikke berettiget til straffeforfølgelse. Dette syn gjelder særlig overfor mødre som tar seg til rette og forhindrer barnas kontakt med fedrene.

Bosted eller samvær

Samværssabotasje er utbredt men lite problematisert. Dels handler det om en grunnleggende systemfeil hvor samværsretten ikke anses viktig nok til å omfatte hjemlet beskyttelse. Dels er dette et politisk spørsmål. Hovedsakelig er lov og rett diskriminerende for de to regimene: hovedomsorgen – også kalt bostedsmyndighet – og samværet. Dette ulikeverdet viser seg som et problem for rettsapparatet når domstolen skal regulere forhold hvor partene juridisk sett står likt ved samlivsbruddet på foreldrekonfliktnivå. Tilegnelse av barn gjennom selvtekt representerer et betydelig tillitsprobem med hensyn til respekt for lov og rett.

Sanksjoner

Straffelovutvalget (NOU 2002:4) berørte så vidt problemstillingen omkring utvidelse av nedslagsfeltet for strl § 216, men kom ikke til at sanskjonering av brudd på samværsretten burde inkluderes. Selv om for barnet det kan være like alvorlig å bli undratt kontakt med samværsforelderen som med bostedsforelderen. Utvalget drøftet ikke konsekvenser av lovløse tilstander. Barnelovutvalget (NOU 2008:9) har foreslått en mild reaksjon i form av tvangshenting ved første gangs samværssabotasje. Her stopper erkjennelsen. Utvalget tok verken inn over seg skadevirkningene for barnet eller hensynet til respekten for lov og rett.

Mellom juss og politikk

Partiet Venstre har foreslått fengselsstraff for samværssabotasje. Slik hjemmel fins allerede i svensk lovgivning (Brottsbalken kap 7 § 4) som sidestiller egenmektighet med barn uavhengig av foreldreregime – bosted eller samvær. Forslaget er ikke konkretisert ytterligere, men man kan tenke seg at en likeverdstenkning som ikke diskriminerer mellom bosted og samvær kan virke normerende samt forebyggende. Ikke minst for å unngå kjønnspolitisk slagside, kan det være en god ide for myndighetene å innføre likhet for loven, og dermed samtidig eliminere kilde til genererte systemfeil og konfliktskapende foreldreadferd. Hvilke hensyn bør prioriteres? Barnets selvstendige behov for likeverdig kontakt med begge foreldrene? Eller systemets eneforeldertenkning som i praksis favoriserer mor.

Barnebortføring

Egenmektighet over landegrensene blir mer og mer omfattende. Når slike saker blir vanskelige skyldes det ikke bare uenighet om hvor saker og tvistegjenstander hører hjemme, men også at nasjonal lovgivning viser manglende evne og vilje til å sanksjonere tilfeller av omsorgsunndragelse og samværssabotasje. I saker hvor en forelder tar med seg barnet ut av landet, oftest uten juridisk-rettslig avklaring i forkant, får norske myndigheter problemer all den tid man ikke har utviklet fagkunnskap og forvaltningskultur som ivaretar norske foreldre og barns interesser. Haag-konvensjonen ser ikke ut til å fungere. Barnebortføringsloven (inkorporert i norsk lov 1989) har ikke resultert i ryddigere og forutsigbar praksis. Også norske myndigheter setter eksplisitte prosessregler til side når det passer seg.

”den svakeste part”

Norske myndigheter bryr seg lite om norske barn bortført til utlandet, hovedsakelig unndratt omsorg fra sine fedre. Lugano-konvensjonen inkorporert i norsk lov 1993, tillater fremmede stater å justere bidragssatser og vilkår for innkreving av norske fedres påførte bidragsskyld (art 5). Med NAV Utland som torpedosentral uten hensyn til fedrenes inntektsforhold og legalitet forøvrig. Slike absurditeter passerer uten at norske myndigheter løfter en finger for å stanse hva Likestillingsbudet anså som ”indirekte diskriminering”. Presumpsjonen om at kvinner alltid er den svake part sitter langt inne, nasjonalt og internasjonalt. Ved revisjonen av Lugano-konvensjonen (2005) bemerket Likestillingsombudet passivt: ”Den norske stat ved Justisdepartementet så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ overfor de andre konvensjonsstatene

Mellom lov og rett

Har den antatt svakeste part alltid en god og rettferdig sak? Hvor holdbar er presumpsjonen om at mor alltid er den svakeste part? Omsorgsunndragelse og samværssabotasje behandles forskjellig fordi de som rammes tilhører forskjellig kjønn. Myndigheter og ombud engasjerer seg aldri når barn mister kontakt med sine norske fedre. Tvangsfullbyrdelse av samvær er nedprioritert. Umulighetskriteriet fungerer som selvoppfyllende profeti. Skapes konflikt gjennom selvtektshandlinger, brukes konflikten som argument for brudd i foreldrekontakt. Slik demoraliserende praksis passerer uten fagkritikk. Mellom barnelov, straffelov, tvangsfullbyrdelseslov, likestillingslov og internasjonale konvensjoner. Mangel på skille mellom mor og barns selvstendige behov forkludrer også hensynet til den svakeste part,

Juss og realiteter

Hva om det var mødre som mistet kontakten med sine barn delvis på grunn av myndighetenes unnfallenhet? Norge er stor ute i verden når det er tale om menneskerettigheter, men har vanskelig for å erkjenne brudd og systemfeil på hjemmebane. Etter at Norge ble dømt i Strasbourg i 04.10.07 forsøkes bagatellisert både rettsvirkning og forståelse av dommen hvor en far fikk medhold for påberopt krenket familieliv etter fradømt samværsrett (EMK art 8). Faren ble gjenstand for substansløse beskyldninger om seksuelle overgrep mot barna. Norsk rett realitetsbehandlet ikke anklagene, men la likevel påstandene til grunn. Asbjørn Strandbakken, leder av Barnelovutvalget, skrev i Tidsskrift for Familierett nr 1 2008 at Strasbourgdommen ikke rammer kritikken av brudd på uskyldspresumpsjonen. Det må han gjerne mene. Ingen usaklige beskyldninger mot norske fedre rammer systemtenkningen. Heller ikke dokumenterbar og systembeskyttet samværssabotasje begått av mødre når inn.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Barnebortføring – Lever godt på bidrag for bortførte barn


Reglene for barnebidrag fører til at mange av dem som har bortført barn til utlandet kan leve godt i sine hjemland. 

Siden 2000 er over 300 barn ulovlig tatt ut av Norge. I sakene er gjerne den som er blitt tilkjent foreldreretten bosatt i Norge, mens barna blir tatt med til utlandet av en tidligere ektefelle eller samboer etter samlivsbrudd.

Regelverket er nemlig slik at moren eller faren som har bortført barna mottar penger fra Norge samtidig som de er under etterforskning. For ifølge Luganokonvensjonen plikter den norske stat å innkreve og utbetale barnebidrag selv om barna er tatt ut av landet ulovlig.

– Det er et paradoks at en person som bortfører et barn til et annet land forsetter å få penger fra Norge. På denne måten kan barnebortføreren opprettholde situasjonen, samtidig som det er merbelastende for den andre av foreldrene som er igjen i Norge.

Vår kommentar:

Vi har ved flere tilfeller sett at barnebortfører ofte blir mer tilgjengelig og interessert i en dialog for å finne en løsning, der bidrag stoppes. Det finnes også tilfeller der barnet har blitt returnert når bidragene ble stoppet. Så lenge NAV ukritisk fortsetter å sende bidrag til barnebortførere med henvisning til “barnas Beste”, vil antallet bortførte barn bare fortsette å stige. Dette gjør NAV, til tross for at de svært ofte ikke vet hvordan situasjonen til barnet er. Det er velkjent rundt i verden at Norske menn er lukrative å få barn med. Vi mistenker at flere av barnebortføringene fra Norge har vært godt planlagt i lang tid før unfangelsen.

Når en bortføring skjer: Kontakt Bortført.no for råd og tips

-Vær raskt ute med å få anmeldt dette, få ut en etterlysning via Interpol

-Start umiddelbart en prosess for å bli tilkjent midlertidig hovedomsorg for barnet. – Bruk kun advokater med erfaring fra lignende saker.

-Bruk ikke år med å kjempe i rettsaler i utlandet, da dette ofte vil være resultatløst.

-Snakk med andre foreldre av bortførte barn for råd og tips – Tommy Hoholm

Follow our updates on Twitter and Facebook

Problematikk og arbeidsmetoder i forbindelse med barnebortføringer


ABP World Group Ltd. ble etablert i 2003.  Vi tilbyr bl.a. livvakttjenester, etterforskning av bortføringssaker, lokalisering og hjemføring av bortførte barn samt sikkerhetstjenester og rådgivning for private og firmaer i inn- og utland.
ABP har en internasjonalt sammensatt stab hvor alle har høy kompetanse innen sine spesialområder som tidligere politi, militære operatører innen de forskjellige lands spesialstyrker, og annen relevant erfaring innen for eks. akuttmedisin, etterretning eller diplomati.  Menneskelige egenskaper og personlig egnethet er noe vi setter høyt hos våre operatører.  ABP World Group kan ikke sammenlignes med andre sikkerhetsfirmaer som har hatt oppslag i pressen de senere år i forbindelse med f.eks. leiesoldatvirksomhet i krigsområder og lignende.

Vår policy er å sørge for at våre klienter er trygge til enhver tid, og vi legger vekt på at klienten forstår at deres problemer og sikkerhet blir ivaretatt med den største seriøsitet og konfidensialitet.

De siste årene har forespørsler om å oppspore eller bringe hjem bortførte barn økt betraktelig. Klientene opplever ofte at det kan være vanskelig å få relevant hjelp eller assistanse av politi, UD, Interpol, ambassader og andre offentlige instanser når barnebortføringer inntreffer.  Mange foreldre føler seg overlatte til seg selv, og ser ingen annen utvei enn å bruke store summer på advokatbistand og reiser. Dette fører ofte til lange og resultatløse prosesser.
Tid er en meget viktig faktor i disse sakene. Skal man ha en rimelig sjanse til å få hjem barnet, må det handles raskt. I de tilfeller der barnet har vært i et annet land i lengre tid, ser vi at rettsvesenet ofte dømmer i kidnappers favør. Dette med henvisning til barnets beste, da de påstår at barnet allerede har rukket å tilpasse seg de nye forholdene og kulturen. Her har man altså etter vår erfaring kun få måneder på seg til å få hjem barnet.

4

ABP har lokale nettverk i store deler av verden, som har stor kunnskap om sine respektive land og regioner. Dette er helt nødvendig da alle land og regioner har sine egne fremgangsmåter når det gjelder rettsprosesser og respekt for internasjonale avtaler og konvensjoner. Enkelte land er gjennomsyret av korrupsjon, noe som av og til kan vanskeliggjøre og forsinke diplomatiske og rettslige prosesser. Vårt kontaktnettverk består til dels av innflytelsesrike personer, som i mange tilfeller kan opprette kontakt med de riktige beslutningstagere og myndighetspersoner. Dette gjør at vi lettere kan komme frem til en løsning. Ikke sjelden kan slike saker løses på en diplomatisk måte ved bruk at slike lokale kontaktnettverk.

Vår erfaring er at foreldre til bortførte barn føler at de får dårlig respons og hjelp fra politiet når slike saker skal anmeldes. Dette gjelder ikke bare i Norge, men også mange land i Europa. Vi deler den oppfatningen. I tillegg uttaler mange at de føler at saken treneres av UD og ambassader. Vi opplever at norske utenriksstasjoner er behjelpelige så langt de makter innen sine retningslinjer når vi ankommer. Vi har kun positive erfaringer pr. dags dato.
Etter samarbeid med utenriksstasjoner har vi fått tilbakemelding på at vår fremtreden oppfattes som profesjonell og korrekt. Vi opplever at vi i samarbeid med norske dipolmater kan finne fornuftige løsninger for å få barnet hjem.
Diplomatiske virkemidler fungerer dessverre ikke i alle land, og hva Haag-konvensjonen angår så anser jeg denne som mangelfull og irrelevant så lenge den ikke respekteres. Om barnet er bortført til et Haag-land eller ikke, spiller ofte ingen rolle. Da må vi av og til se etter andre løsningsformer for å få ut barnet.

Det er ønskelig at vi har en gjeldende dom å forholde oss til hva angår foreldrerett og ansvar for barnet før vi evt. vurderer å engasjere oss i slike saker. Dette vil da spesielt være viktig for oss i de tilfellene vi må vurdere andre virkemåter for å få hjem et bortført barn. Haagkonvensjonen sier forøvrig at barnet skal tilbakeføres til opprinnelseslandet under rettsprosessen. Våre spesialoperatører har mange års erfaring innen frigjøring av personer i forskjellige situasjoner, og de utfører dette med høy sikkerhet for de involverte parter.  Dette er en metode vi benytter når alt annet er forsøkt og som en siste utvei til en trygg løsning. Det viktigste for oss er at våre klienter får sine barn trygt hjem.

Vi har dessverre til gode å se at barnebortføringssaker med lange rettsprosesser og dyre advokater har fått en lykkelig slutt. Ofte rømmer kidnapperen med barnet når de forstår hvilket utfall rettssaken får. Det hender dessverre også alt for ofte at domstolen i kidnappers hjemland setter den eksisterende internasjonalt gjeldende dommen fra barnets hjemland tilside, ikke respekterer Interpol etterlysninger eller Haag-konvensjonen.  Da vil dette medføre at forelderen sitter tilbake med svært dårlig økonomi etter advokat- og reiseutgifter, fri fra jobb osv. og de ender da ofte opp med å måtte gi opp.
ABP anbefaler følgende strakstiltak ved barnebortføring:

  • Ta kontakt med Kjell Schevig i Bortført.no for råd og anbefaling av advokat med erfaring i slike saker.
  • Ta straks kontakt med advokat for hjelp til en korrekt anmeldelse av bortføringen. Politiet anser ofte dette som ”familieanliggende”. Det er det ikke!
  • Politiet må sørge for en rask etterlysning av kidnapper og barnet gjennom Interpol. Dette er viktig!
  • Etabler raskt kontakt med den norske ambassaden i det landet der du mistenker at barnet befinner seg eller er på vei til.
  • Ta igjen kontakt med Kjell Schevig i Bortført.no eller ABP World Group`s 24t vakttelefon +47 47 37 04 81 for videre veiledning.

Linker:
Kjell Schevig:  Bortført.no
Lina Lundin:  Saknade barns Nätverk i Sverige
Martin Waage:  ABP World Group Ltd.

Med vennlig hilsen
Martin Waage

Managing Director Europe
ABP World Group Ltd.