Barnebortføring – TV-stjerne vant i retten – får barna tilbake


25 Mai, 2015

Kilde: VG

«Gossip Girl»-stjernen  (46) har kjempet en fortvilt kamp for sine to barn siden 2009. Nå kan hun trolig puste lettet ut.
Kelly Rutherford Children

Amerikanske Rutherford, kjent fra TV-serier som «Gossip Girl» og «Melrose Place», har i over seks år kjempet mot sin tyske eksmann – den tyske finansmannen Daniel Giersch (39). Stridens kjerne har vært deres to felles barn.

Nå melder People at retten i California har bestemt at Rutherfords sønn og datter på henholdsvis åtte og fem år skal utleveres fra faren i Monaco og flytte tilbake til moren i USA. Barna har bodd hos faren siden 2012.

– Vi er i ekstase og håper at Monaco vil respektere rettsavgjørelsen i California og sende barna hjem, sier Rutherfords advokat Wendy Murphy til People.

Advokaten presiserer at barna, som begge er amerikanske statsborgere, har rett til å bo i sitt eget hjemland.

I 2012 bestemte retten i New York at barna skulle bo hos sin Giersch, som da hadde bosatt seg i Frankrike etter at han mistet oppholdstillatelsen i USA.

Gråt på TV

Begrunnelsen var at siden Giersch ikke kom til å få nytt visum til USA, så var den beste måten å sikre at barna skulle få omgå begge foreldrene på at Rutherford reise til og fra Frankrike. Rutherford var knust over rettens avgjørelse og stilte den gangen gråtende opp på TV.

– Han kan forsvinne i morgen, og jeg ville ikke ha noen anelse om hvor jeg skulle lete. Det er min største frykt at jeg ikke skal vite hvor de befinner seg, sa Rutherford på TV.

Eksmannen har den siste tiden bodd med barna i Monaco.

– Da jeg ble skilt, hadde jeg aldri i min villeste fantasi kunnet forestille meg hvordan de seks neste årene skulle bli, uttalte TV-stjernen til Fox News tidligere i vår.

Kelly Rutherford Abducted

Rutherford søkte om skilsmisse fra ektemannen i 2009. Da var hun tre måneder på vei med parets andre barn.

Rutherford oppga standardfrasen «uforenlige forskjeller» i rettspapirene. Paret giftet seg sommeren i 2006. Bruddet kom brått. Rutherford krevde delt omsorg for barnet som da var to år, og det var starten på en lang og tung prosess.

Giersch har ikke uttalt seg offentlig om omsorgskrangelen, men kilder opplyste til amerikanske medier rundt bruddtidspunktet at han mente ekskonas TV-jobb var skadelig for barna.

Rutherford har ytterligere ett ekteskap bak seg. Det endte i brudd i 2002 etter bare et halvt år.

Parental child abduction – We offer needed support
Contact us via Skype: abpworld, or email contact@abpworld.com
For US clients call 805 CHILD 11 or email contact@abpworldusa.com

Follow our updates on Twitter and Facebook

Ironboyzz-FacebookTwitter-Ironboyzz

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Arabisk vår fører med seg barnebortføring


Kilde: Bortført.no

Den arabiske våren har ført til regimeskifte i Tunisia, Egypt og Libya. Demokratiseringen brer seg også over de andre arabiske landene i Nord-Afrika og Vest-Asia. Noen statsledere har vært villige til å støtte demokratiseringsprosessene i frykt for å miste alt.

Kong Mohammed VI av Marokko har støttet endringer grunnloven, som har ført til at regjering og parlament har fått betydelig mer makt. Den arabiske demokratiseringen innebærer at mange politiske flyktninger bosatt vesten nå vender tilbake; en uheldig konsekvens er flere barnebortføringer.

6 år gamle Lucas fra Narvik ble i desember bortført av sin libyske far, og moren frykter at gutten befinner seg i byen Misrata. Martin Waage (bildet), sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, sier til Nettavisen 06.01.12 at vi vil se en økning med langt flere barnebortføringer til disse landene. Waage, som har spesialisert seg på hjemhenting av bortførte barn, påpeker også at det i disse landene er vanskelig å oppnå resultater ved bruk av de vanlige juridiske prosessene.

I dag er det flest kvinner som bortfører barn fra Norge, og i hovedsak til europeiske land. Årsaken til at kvinner dominerer statistikken ligger at myndighetene pålegger norsk fedre å betale bidrag til barnebortføreren, mens mødre slipper den økonomiske belastningen. Bortføringene til arabiske land blir i hovedsak utført av fedre. Mennene oppnår altså ingen økonomisk gevinst, slik kvinnelige bortførere gjør, men fedre fra denne delen av verden er svært kulturelt og religiøst motivert til å styre barnas oppvekst.

I Norge bor det 329 innvandrere fra Libya, 1 097 fra Tunisia, 882 fra Egypt og 8 305 fra Marokko.

Les mer om barnebortføring på: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Barnebortføring kan være straffbart


Kilde: Justisdepartementet

Barnebortføring er regulert i straffeloven § 216. Det er straffbart for en samværsforelder å bortføre et barn fra den barnet bor fast hos.

Det er også straffbart for foreldre å bortføre et barn fra barnevernet eller fosterforeldrene etter vedtak om omsorgsovertakelse.

Les mer om dette underBortføring fra barnevernet. Vedtak om omsorgsovertakelse trenger ikke være iverksatt, det er tilstrekkelig at vedtak er fattet.  At bostedsforelderen bortfører barnet er imidlertid ikke en straffbar handling. Dersom foreldrene bor sammen når bortføringen skjer, eller foreldrene har avtalt delt bosted, er bortføringen heller ikke straffbar.

Dersom en samværsforelder bortfører et barn kan han/hun straffes med fengsel i inntil 3 år. Etterforskning forutsetter at den gjenværende forelder anmelder bortfører til politiet. Politiet etterforsker og påtaler ikke slike saker på eget initiativ. Dersom det foreligger en straffbar barnebortføring og handlingen er anmeldt, vil påtalemyndigheten kunne etterlyse vedkommende gjennom politikanalene og be om at vedkommende pågripes og utleveres til Norge. Selv om handlingen ikke er straffbar vil politiet kunne etterlyse barnet og bortføreren for lokalisering.

Ny straffelov

I den nye straffeloven, som er forventet å tre i kraft i 2013, er straffen for grov omsorgsunndragelse skjerpet til seks år. En internasjonal barnebortføring vil i de fleste tilfeller ses på som en grov omsorgsunndragelse. I forbindelse med ikrafttredelse av den nye straffeloven blir det også vurdert om straffebestemmelsen skal endres ytterligere.

Forholdet mellom sivil- og strafferett

Det følger av barneloven § 40 at dersom foreldre har foreldreansvar sammen, kan en forelder ikke flytte barnet ut av landet uten samtykke fra den andre forelderen. Å flytte med barnet uten samtykke fra den andre forelderen med foreldreansvar vil følgelig være ulovlig i henhold til barneloven uavhengig av om forelderen som har flyttet er samværsforelder eller bostedsforelder. At en handling er ulovlig etter barneloven må derfor ikke forveksles med en straffbar handling etter straffeloven.

Haag-konvensjonen gjelder bare for barn som er under 16 år, mens straffebestemmelsen gjelder frem til barnet har fylt 18 år. En barnebortføring kan derfor være straffbar selv om den ikke kan forfølges sivilrettslig.

Anmeldelse av bortfører

Hvorvidt man ønsker å anmelde bortføreren bør vurderes nøye. En straffesak vil kunne gjøre det enda vanskeligere for foreldrene å komme til enighet om samværsordninger og omsorg i etterkant av en barnebortføring.


For enkelte foreldre vil en anmeldelse tydeliggjøre hva de har gjort, slik at de returnerer barnet frivillig. For andre vil det forsterke tillitsbruddet mellom foreldrene og tilspisse konflikten ytterligere.

Les også: The same procedure as last year, Miss Sophie?   Av- Bortført.no

Skoleplikt

Det er straffbart å holde et barn som er i skolealder borte fra skolen. I følge opplæringsloven har barn og unge både en plikt og rett til grunnskoleopplæring. Dersom en elev er fraværende fra den pliktige skolegangen kan foreldre eller andre som har omsorgen for eleven straffes med bøter. Les mer om dette i opplæringsloven.

For nærmere informasjon om politi og anmeldelse, se www.politi.no.

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Omsorgsunndragelse og samværssabotasje


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Problemet med foreldre som opptrer egenmektig overfor sine barns rett til kontakt med den andre forelderen, er ikke tilfredsstillende utredet. Kanskje problemet ikke anses som viktig nok, eller som problem overhode. Egenmektighet med barn burde interessere juristene mer.

Ulovlig men straffritt

Straffelovens § 216 hjemler sanksjoner overfor de som unndrar barn omsorg fra sine foreldre. Men bestemmelsen omfatter kun omsorgsunndragelse i forhold til bostedsregimet. Samværsretten er ubeskyttet for både barn og foreldre. Forhold som befinner seg i gråsonen med uklare grenseoppganger mellom foreldreregimenes status, henlegges som regel. De anses som ulovlige, men av myndighetene ikke berettiget til straffeforfølgelse. Dette syn gjelder særlig overfor mødre som tar seg til rette og forhindrer barnas kontakt med fedrene.

Bosted eller samvær

Samværssabotasje er utbredt men lite problematisert. Dels handler det om en grunnleggende systemfeil hvor samværsretten ikke anses viktig nok til å omfatte hjemlet beskyttelse. Dels er dette et politisk spørsmål. Hovedsakelig er lov og rett diskriminerende for de to regimene: hovedomsorgen – også kalt bostedsmyndighet – og samværet. Dette ulikeverdet viser seg som et problem for rettsapparatet når domstolen skal regulere forhold hvor partene juridisk sett står likt ved samlivsbruddet på foreldrekonfliktnivå. Tilegnelse av barn gjennom selvtekt representerer et betydelig tillitsprobem med hensyn til respekt for lov og rett.

Sanksjoner

Straffelovutvalget (NOU 2002:4) berørte så vidt problemstillingen omkring utvidelse av nedslagsfeltet for strl § 216, men kom ikke til at sanskjonering av brudd på samværsretten burde inkluderes. Selv om for barnet det kan være like alvorlig å bli undratt kontakt med samværsforelderen som med bostedsforelderen. Utvalget drøftet ikke konsekvenser av lovløse tilstander. Barnelovutvalget (NOU 2008:9) har foreslått en mild reaksjon i form av tvangshenting ved første gangs samværssabotasje. Her stopper erkjennelsen. Utvalget tok verken inn over seg skadevirkningene for barnet eller hensynet til respekten for lov og rett.

Mellom juss og politikk

Partiet Venstre har foreslått fengselsstraff for samværssabotasje. Slik hjemmel fins allerede i svensk lovgivning (Brottsbalken kap 7 § 4) som sidestiller egenmektighet med barn uavhengig av foreldreregime – bosted eller samvær. Forslaget er ikke konkretisert ytterligere, men man kan tenke seg at en likeverdstenkning som ikke diskriminerer mellom bosted og samvær kan virke normerende samt forebyggende. Ikke minst for å unngå kjønnspolitisk slagside, kan det være en god ide for myndighetene å innføre likhet for loven, og dermed samtidig eliminere kilde til genererte systemfeil og konfliktskapende foreldreadferd. Hvilke hensyn bør prioriteres? Barnets selvstendige behov for likeverdig kontakt med begge foreldrene? Eller systemets eneforeldertenkning som i praksis favoriserer mor.

Barnebortføring

Egenmektighet over landegrensene blir mer og mer omfattende. Når slike saker blir vanskelige skyldes det ikke bare uenighet om hvor saker og tvistegjenstander hører hjemme, men også at nasjonal lovgivning viser manglende evne og vilje til å sanksjonere tilfeller av omsorgsunndragelse og samværssabotasje. I saker hvor en forelder tar med seg barnet ut av landet, oftest uten juridisk-rettslig avklaring i forkant, får norske myndigheter problemer all den tid man ikke har utviklet fagkunnskap og forvaltningskultur som ivaretar norske foreldre og barns interesser. Haag-konvensjonen ser ikke ut til å fungere. Barnebortføringsloven (inkorporert i norsk lov 1989) har ikke resultert i ryddigere og forutsigbar praksis. Også norske myndigheter setter eksplisitte prosessregler til side når det passer seg.

”den svakeste part”

Norske myndigheter bryr seg lite om norske barn bortført til utlandet, hovedsakelig unndratt omsorg fra sine fedre. Lugano-konvensjonen inkorporert i norsk lov 1993, tillater fremmede stater å justere bidragssatser og vilkår for innkreving av norske fedres påførte bidragsskyld (art 5). Med NAV Utland som torpedosentral uten hensyn til fedrenes inntektsforhold og legalitet forøvrig. Slike absurditeter passerer uten at norske myndigheter løfter en finger for å stanse hva Likestillingsbudet anså som ”indirekte diskriminering”. Presumpsjonen om at kvinner alltid er den svake part sitter langt inne, nasjonalt og internasjonalt. Ved revisjonen av Lugano-konvensjonen (2005) bemerket Likestillingsombudet passivt: ”Den norske stat ved Justisdepartementet så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ overfor de andre konvensjonsstatene

Mellom lov og rett

Har den antatt svakeste part alltid en god og rettferdig sak? Hvor holdbar er presumpsjonen om at mor alltid er den svakeste part? Omsorgsunndragelse og samværssabotasje behandles forskjellig fordi de som rammes tilhører forskjellig kjønn. Myndigheter og ombud engasjerer seg aldri når barn mister kontakt med sine norske fedre. Tvangsfullbyrdelse av samvær er nedprioritert. Umulighetskriteriet fungerer som selvoppfyllende profeti. Skapes konflikt gjennom selvtektshandlinger, brukes konflikten som argument for brudd i foreldrekontakt. Slik demoraliserende praksis passerer uten fagkritikk. Mellom barnelov, straffelov, tvangsfullbyrdelseslov, likestillingslov og internasjonale konvensjoner. Mangel på skille mellom mor og barns selvstendige behov forkludrer også hensynet til den svakeste part,

Juss og realiteter

Hva om det var mødre som mistet kontakten med sine barn delvis på grunn av myndighetenes unnfallenhet? Norge er stor ute i verden når det er tale om menneskerettigheter, men har vanskelig for å erkjenne brudd og systemfeil på hjemmebane. Etter at Norge ble dømt i Strasbourg i 04.10.07 forsøkes bagatellisert både rettsvirkning og forståelse av dommen hvor en far fikk medhold for påberopt krenket familieliv etter fradømt samværsrett (EMK art 8). Faren ble gjenstand for substansløse beskyldninger om seksuelle overgrep mot barna. Norsk rett realitetsbehandlet ikke anklagene, men la likevel påstandene til grunn. Asbjørn Strandbakken, leder av Barnelovutvalget, skrev i Tidsskrift for Familierett nr 1 2008 at Strasbourgdommen ikke rammer kritikken av brudd på uskyldspresumpsjonen. Det må han gjerne mene. Ingen usaklige beskyldninger mot norske fedre rammer systemtenkningen. Heller ikke dokumenterbar og systembeskyttet samværssabotasje begått av mødre når inn.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Barnebortføring – Lever godt på bidrag for bortførte barn


Reglene for barnebidrag fører til at mange av dem som har bortført barn til utlandet kan leve godt i sine hjemland. 

Siden 2000 er over 300 barn ulovlig tatt ut av Norge. I sakene er gjerne den som er blitt tilkjent foreldreretten bosatt i Norge, mens barna blir tatt med til utlandet av en tidligere ektefelle eller samboer etter samlivsbrudd.

Regelverket er nemlig slik at moren eller faren som har bortført barna mottar penger fra Norge samtidig som de er under etterforskning. For ifølge Luganokonvensjonen plikter den norske stat å innkreve og utbetale barnebidrag selv om barna er tatt ut av landet ulovlig.

– Det er et paradoks at en person som bortfører et barn til et annet land forsetter å få penger fra Norge. På denne måten kan barnebortføreren opprettholde situasjonen, samtidig som det er merbelastende for den andre av foreldrene som er igjen i Norge.

Vår kommentar:

Vi har ved flere tilfeller sett at barnebortfører ofte blir mer tilgjengelig og interessert i en dialog for å finne en løsning, der bidrag stoppes. Det finnes også tilfeller der barnet har blitt returnert når bidragene ble stoppet. Så lenge NAV ukritisk fortsetter å sende bidrag til barnebortførere med henvisning til “barnas Beste”, vil antallet bortførte barn bare fortsette å stige. Dette gjør NAV, til tross for at de svært ofte ikke vet hvordan situasjonen til barnet er. Det er velkjent rundt i verden at Norske menn er lukrative å få barn med. Vi mistenker at flere av barnebortføringene fra Norge har vært godt planlagt i lang tid før unfangelsen.

Når en bortføring skjer: Kontakt Bortført.no for råd og tips

-Vær raskt ute med å få anmeldt dette, få ut en etterlysning via Interpol

-Start umiddelbart en prosess for å bli tilkjent midlertidig hovedomsorg for barnet. – Bruk kun advokater med erfaring fra lignende saker.

-Bruk ikke år med å kjempe i rettsaler i utlandet, da dette ofte vil være resultatløst.

-Snakk med andre foreldre av bortførte barn for råd og tips – Tommy Hoholm

Follow our updates on Twitter and Facebook

Oftest mor som bortfører, og mødre belønnes for selvtekten


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Det er oftest mor som bortfører barn, og nå vil Justisdepartementet endre loven, slik at også hovedomsorgspersonen skal kunne straffeforfølges, skriver Aftenposten 13.07.11. I dag straffes ikke foreldre med hovedomsorg, men når foreldre med helgesamvær bortfører barn, risikerer de både fengsel og erstatningsbeløp.

BLD-minister Audun Lysbakken går inn for å stanse både barnetrygd og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. ”Jeg ser at det kan fremstå som en logisk brist at en person på den ene siden etter etterlyst for en straffbar handling, samtidig som staten sender denne personen penger” sier Lysbakken til Aftenposten. Barnetrygden stoppes i dag etter 6 måneder i utlandet, så dette er ikke problemet.

Problemet er underholdningsbidraget som innkreves fra norske foreldre. Samt at NAV forverrer en allerede vanskelig situasjon ved å reklamere for hvordan barnebortførere kan opp justere bidragene hos utenlanske domstoler på sine nettsider. lysbakkenVi kjenner eksempler hvor fedre har fått mangedoblet bidragsutgiftene til barnebortførere, og hvor NAV inndriver pengene i ren torpedostil.

NAV tar ikke hensyn til fedrenes lovfestede rett til midler for eget underhold. Dette fordi fedrene er dømt etter loven i landet barna deres er bortført til og er derfor, i følge NAV, ikke beskyttet av norsk lov. Slik kan altså norske borgere bli rettsløse i eget land, kun fordi noen har stålet barna deres. Kjønnsdiskriminering ved barnebortføring Når norske barn bortføres til utlandet er det bortførerens kjønn, og kjønn alene, som er avgjørende for om forsørgerplikten følges opp eller ei.

Norske fedre må betale underholdningsbidrag til barnebortførere, mens mødre slipper. NAV vet ikke noe om bortførte barns livssituasjon i utlandet, siden norske myndigheter har ikke noe system for å innhente informasjon om bortførte barn. Likevel hevder NAV at hensynet til barnets beste ligger til grunn for deres praksis. NAV fremskaffer ikke barnebortførernes inntektsopplysninger, så man vet heller ikke hvilke barn som har størst forsørgelsesbehov.

NAV Utlands bidragspraksis fører til at det finnes barn med allerede velsituerte mødre som får unormalt høye underholdningsbidrag, mens barn bortført av sine fedre, som kanskje lever i fattigdom, ikke gis noen rett til underhold. NAV benekter imidlertid at kjønnsdiskriminering foregår, men er samtidig ikke villig til å gi innsyn i saker som kan opplyse om forholdet. Likestillings- og diskrimineringsombudet gransker nå NAV sin bidragspraksis for tredje gang.

Allerede i 2005 påpekte daværende Likestillingsombud Kristin Mile at bidragssystemet medfører forskjellsbehandling av menn, men ingenting er gjort for å endre systemet.

Les hele artikelen her: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

Court orders return of children abducted from father in Norway


June 10, 2011 by Rosalind English, UK Human Rights Blog

In the matter of E (Children) [2011] UKSC – read judgment 

The Supreme Court has ruled that two girls, aged seven and four respectively, be returned with their mother to Norway, after she had removed them without the father’s consent. The decision was made largely under the Hague Convention on the Rights of the Child which gives more specific direction to the courts in abduction cases than the European Convention on Human Rights, although, as the Supreme Court observed, a little more reassurance that the necessary safeguards can be enforced in the destination country would make it easier for the courts in the requesting country to make orders protecting the interests of the child.

The following summary is based on the UK Supreme Court’s press release. The numerals in bold refer to paragraph numbers in the judgment.

The case

The children had lived all of their lives in Norway until September last year when their mother brought them to England with a view to staying here permanently. The father was not asked and did not consent to their removal from Norway. The mother had an older daughter, Tyler, who is nearly 17 and also lived with the family in Norway, but left Norway for England shortly before her mother.

The father applied to the Norwegian central authority under the Hague Convention on the Civil Aspects of Child Abduction 1980 for the children to be returned to Norway. Article 12 of the Hague Convention requires a requested state to return a child forthwith to her country of habitual residence if she has been wrongfully removed in breach of rights of custody. But Article 13 provides three exceptions, one of which is that the child should not be returned if

there is a grave risk that his or her return would expose the child to physical or psychological harm or otherwise place the child in an intolerable situation

The mother, with Tyler’s support, argued that this exception applies. She made allegations against the father which, if true, amount to a classic case of serious psychological abuse. She recounted incidents of physical violence towards other people, property and the ill-treatment of the family pets. There was also psychiatric evidence that the mother is suffering from a mental disorder which would deteriorate if she had to return with the children to Norway.

Although the father denied some of these allegations, he did admit to bouts of anger, and to killing two of the family pets, a cat and a rabbit. But he undertook to vacate the family home and not go within 500 metres of it; and he said would pay household costs and provide money for child support. He also promised that he would not remove the children from the mother’s care.

The judgment

The Supreme Court, like the Family Court and the Court of Appeal before it, unanimously dismissed the mother’s appeal.

Reasons for the judgment

The case law of the European Court of Human Rights indicates that the right to respect for family life in article 8 of the European Convention must be interpreted in the light of the Hague Convention and the UN Convention on the Rights of the Child. The best interests of children have two aspects:

1) to be reunited with their parents as soon as possible so that one parent does not gain an unfair advantage over the other through the passage of time; and

2) to be brought up in a “sound environment” in which they are not at risk of harm[52].

The President of the Strasbourg court has recently acknowledged extra-judicially that

the logic of the Hague Convention is that a child who has been abducted should be returned to the jurisdiction best-placed to protect his interests and welfare, and it is only there that his situation should be reviewed in full [25].

Violence and abuse between parents may constitute a grave risk to the children. But where there are disputed allegations which can neither be tried nor objectively verified, the focus of the inquiry is bound to be on the sufficiency of any protective measures which can be put in place to reduce the risk.

In this case, the trial judge was satisfied that medical treatment would be available for the mother and that there were legal remedies to protect the children should they be needed. It is not the task of an appellate court to disagree with the trial judge’s assessment [49].

Follow our updates on Twitter and Facebook

Testimonials from our clients

Ironboyzz-FacebookTwitter-Ironboyzz

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

download (2)

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Politiet forhindret bortføring til Brasil


Kilde: Bortført.no

Snarrådighet fra politiet i Hordaland forhindret at en to år gammel jente ble bortført til Brasil. Politiet beslagla et ugyldig pass.

Den brasilianske moren har tidligere bortført barnet, men returnerte da frivillig etter tre måneder. Familien ble gjenforent i februar i år, men kort tid etter fikk faren misstanke om at kvinnen planla å bortføre datteren på ny. Jenta er norsk statsborger, og moren hadde ikke tilgang til datterens norske pass. Moren har likevel greid å skaffe til veie brasiliansk pass, trolig  utstedt av den brasilianske ambassaden.

Foreldre med barn som er i risikosonen for barnebortføring bør være oppmerksomme på at mange ambassader assisterer sine borgere med å smugle ut barn, på tross av at barna har norsk statsborgerskap.

Les hele historien her: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

Vi advarer


Å sette foreldre i en forferdelig situasjon

En profilert frivillig organisasjon rettet mot foreldre som ligger i konflikt med barnevernet eller som har bortførte barn, tror tydeligvis at løsningen på alle problemer er å skjule disse for norske myndigheter. Å gjemme unna foreldre og barn har blitt denne organisasjonens varemerke. Det er klart at det kan virke som en grei måte å løse problemene på, når man ellers ikke besitter noen form for kompetanse innenfor fagfeltet barnevern og barnebortføringer.

Mange av foreldrene som har havnet i denne kunnskapsløse  organisasjonens klør har havnet i et mye verre uføre enn det de ville ha gjort om de hadde fulgt norske spilleregler og med hjelp fra en relevant advokat latt rettsvesenet behandle sakene deres.

Nå har det blitt oss kjent at de igjen skal skjule en mor og hennes barn for norske myndigheter for å forhindre at barnets far skal få reise på juleferie sammen med barnet. Vi kommer til å følge utviklingen i saken, samt dokumentere hva organisasjonen her foretar seg. Det vil i såfall ikke bli den første straffesaken denne organisasjonen involveres i.

Vårt generelle råd til foreldre i vanskelige situasjoner, er å styre unna organisasjoner og stiftelser som oppfordrer til selvtekt i familiesaker. Dette fører aldri noe bra med seg for de involverte.

Les mer om barnevern og barnebortføring her: Link

Seiler nå også under navnet:

FAMILIEREDAKSJONEN