Fortier barnebortføring

Kjell Schevig, redaktør i Bortført.no

Les Bortført.no sin kronikk her: Kronikk

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet misliker min kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. I Dagbladet 23. august skriver hun at jeg skaper unødig usikkerhet. Jeg er imidlertid bare en budbringer som formidler det foreldre med bortførte barn har opplevd. Aas-Hansen burde heller imøtegå innholdet i kritikken fremfor å vise til regjeringens mangeårige innsats, som bare har resultert i flere barnebortføringer.

Dette er jo hele poenget: Statistikken viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010.  Da hjelper det lite å vise til Haag-konvensjonen, og at regjeringen prioriterer, tar problemene på alvor, oppretter nettsted og sender nye forslag ut til høring. Ei heller blir flere barn returnert. Aas-Hansen vil ikke legge vekt på fakta; hun forlanger i stedet å bli vurdert etter gode intensjoner og antall møter ekspertutvalget hennes holder.

I tillegg har Regjeringsadvokat Ida Thue på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet aktivt forhindret innsyn i statistikken over barnebortføringer (Oslo Tingrett 22.09.09). Årsaken er at NAV Utland påviselig bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker: Fedre må betale bidrag til kvinner i utlandet, mens mødre slipper.  Regjeringens egentlige motiver synes dermed å være at offentligheten ikke skal vite. For hvordan kan myndighetene leve med at de selv bryter et kjønnsnøytralt bidragslovverk?

I Dagbladet 14. juli fortalte Aas-Hansen at politiet skal ta imot alle anmeldelser ved barnebortføring.  Likevel blir foreldre stadig avvist fordi politiet regner barnebortføring som et privatrettslig anliggende, men dette betyr bare at departementet har unnlatt å gi politiet klare instrukser – kanskje med overlegg?

Det er underlig at Astri Aas-Hansen synes det er ”alvorlig” og at det ”skaper unødig usikkerhet” å fortelle om disse forholdene.  Selv synes jeg det er mer alvorlig å fortie det.

Haagkonvensjonen, virker den?

Av: Kjell Schevig,  Bortført.no

Hvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).

De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på – 6 saker – der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?

Når man, som som far eller mor, har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå norske byråkraters kjærlige forhold til  konvensjonen.

Hvorfor har Justisdepartementet lagt sin elsk på en konvensjon som ikke virker? Har justisdepartementets saksbehandlere noen gang vært tilsdede i en konvensjonssak i utlandet?

I tillegg til de seks sakene hvor barn er tilbakeført, finnes det 3 saker hvor domstolen har avgjort at barna skal returneres – uten at barna har blitt returnert. Noen land spekulerer nemlig i et dobbelspill hvor man på papiret følger konvensjonen, samtidig som politiet nedprioriterer tilbakesendingen.

Svært ulik erfaringsbakgrunn

På departementenes nettside spesifiseres det at de 24 utvalgte advokatene har “særlig kompetanse på og kjennskap til barnebortføring.” En håndfull av disse advokatene har ført mange saker og har således særlig kompetanse, noen har moderat praktisk erfaring, mens 9 av advokatene har liten eller ingen erfaring med barnebortføringssaker. Det Justisdepartementet har valgt å kalle særlig kompetanse er i realiteten et heldagsseminar om barnebortføring.

Her er advokatene med erfaring: Ole A. Rasmussen, Elisabet Brodtkorb, Maria Amundsen, Morten Engesbak, Elisabet Grøndal, Marius Sandvig, Hanne Bredal, Kristine Schilling, Sigurd Rønningen, Ellen Sraum, Kjersti Gjellesvik, Kristine Hånes, Roe Lauvås, Harald hetland og Janet Riise.

Det finnes tilfeller der advokatene har lyktes med å få returnere barn til Norge ved forliksavtaler. Men forlikene kan ikke uten videre godskrives Haagkonvensjonen, fordi forliksavtaler er også oppnådd i land som ikke er tilsluttet konvensjonen.

Ved bortføring til utlandet, vil den norske advokaten bare kunne opptre som en støttespiller. Advokater må nemlig være autorisert i henhold til det aktuelle lands prosessregler. Om barnet for eksempel befinner seg i Frankrike, så må en fransk advokat prosedere saken, og den norske advokaten er således bare en støttespiller.

Advokatene på listen hatt større suksess med å sende barn ut av Norge, enn de har hatt med å returnere barn til Norge. Dette skyldes muligens at våre domstoler har større respekt for internasjonale konvensjoner enn det man opplever i andre land. Det er typisk norsk å være snillest i klassen.  Advokatenes erfaringer med Haagkonvensjonen er likevel nyttig, uansett om de har fulgt i rettsprosesser i utlandet eller ført saker i Norge.

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com