Midt-Østen: Sjansen for å få tilbake ungen sin ved bruk av rettslige prosesser er lik null


Kilde: Nettavisen.no

Norsk seksåring er bortført til Libya. Politiet står på bar bakke og har ikke klart å oppnå kontakt med barnets far.

Nettavisen skrev 23. desember omKristel Jektvik (42) som frykter at sønnen (6) er bortført av sin far.

– Han skulle i utgangspunktet blitt overlevert til meg 19. desember, men dukket aldri opp. Avtalen var at sønnen vår skulle feire jul med meg og nyttårsaften med faren sin. Nå tyder mye på at han har bortført barnet vårt til utlandet, sa hun til Nettavisen.

Barnefaren er siktet for overtredelse av straffelovens paragraf 216, for å holde en umyndig person borte fra sin omsorgsperson.

– Vi har fortsatt ikke vært i kontakt med far, men sitter med informasjon som tilsier at han er i Libya, sier politiadvokat Siv Remen.

Oppholder seg i Libya
Politiet har tidligere bekreftet at de via elektroniske spor har avslørt at barnefaren befinner seg i utlandet, men har vært usikre på hvilket land det er snakk om.

Torsdag 5. januar bekrefter politiadvokat Siv Remen i Midtre Hålogaland politidistrikt overfor Nettavisen at barnefaren (28) befinner seg i Libya.

– Status er at barnet er borte. Vi har fortsatt ikke vært i kontakt med far, men sitter med informasjon som tilsier at han er i Libya. Kripos og Interpol er koblet inn, sier hun til Nettavisen.

Remen forteller at de har løpende kontakt med moren, via hennes advokat.

– Vi forsøker å komme i kontakt med faren og vil i tiden fremover prøve å avklare nærmere oppholdssted og lokalisere barnet. Vi har foreløpig fått inn få tips i saken og ønsker at personer som sitter med opplysninger kontakter politiet, sier hun.

Avhengig av medisin
Kristel Jektvik forteller at de tre siste ukene har vært svært tunge.

– Jeg vet at sønnen min er i Libya, men ikke hvor i landet han befinner seg. Situasjonen tærer på kroppen, men jeg forsøker å være sterk. Det som bekymrer meg mest er at han trenger reseptbelagt medisin for at kroppen skal fungere som normalt, sier hun.

Jektvik håper at barnefaren i beste fall har stukket av gårde med sønnen på en ulovlig ferie. Likevel tror hun realiteten fortoner seg annerledes.

– Han har ved tidligere anledninger truet med å forlate landet sammen med sønnen vår. Nå kan jeg ikke gjøre annet enn å ta en dag av gangen og be for at politiet klarer å løse saken. Jeg gråter hver dag, tenner lys og ber for at han er trygg, sier hun.

– Dårlige odds
Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, forteller de fleste barnebortføringer fra Norge til utlandet utføres av mødre. Likevel; i saker der fedre bortfører barnet sitt er land fra den arabiske verden og Nord-Afrika overrepresentert.

– Etter regimeskiftene i den arabiske verden opplever vi en økende frykt blant mødre som er gift med menn fra disse områdene. Vil vil komme til å se en økning med langt flere barnebortføringer til disse landene, sier han.

Waage mener vanskelighetsgraden for å få ut et bortført barn ved bruk av rettslige prosesser i disse landene er ekstremt høy.

– Disse landene er ikke medlemmer av Haagkonvensjonen, så det er ikke snakk om en rettsmessig tilbakeføring. Sjansen for å få tilbake ungen sin ved bruk av rettslige prosesser er lik null. Rettsprosessene i disse landene fører aldri fram, sier han.

Waage anbefaler foreldre som frykter at deres barn står i fare for å bli bortført å sikre dem.

– Det går an å montere trackere eller GPS-sporere som kan festes i skolesekken eller kosebamsen, sier han.

Martin Waage i sikkerhetsselskapet ABP World Group, anbefaler foreldre som frykter at deres barn står i fare å sikre barna sine.
Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

– Levér ungen min tilbake i god behold! – Barn Bortført Fra Norge


Kilde: Nettavisen – Henrik Arneberg

Kristel Jektvik (42) frykter at sønnen hennes er bortført. Politiet mistenker at faren kan ha dratt til Libya.

En far (28) er siktet for barnebortføring etter at han ikke, som avtalt, overleverte sønnen til barnets mor, Kristel Jektvik, 19. desember. Politiet har foreløpig ikke klart å komme i kontakt med faren.

Nå frykter moren at sønnen kan ha blitt bortført i Libya.

– Han skulle i utgangspunktet blitt overlevert til meg 19. desember, men dukket aldri opp. Avtalen var at sønnen min skulle feire jul med meg og nyttårsaften med faren sin. Nå tyder mye på at han har bortført sønnen min til utlandet, sier Kristel Jektvik til Nettavisen.

Vet du noe om denne saken?Tips Nettavisens journalist her

Etterlyst via Interpol
Politiet ble varslet om den potensielle barnebortføringen 20. desember.

– Vi fikk beskjed om et savnet barn og iverksatte umiddelbart en undersøkelsessak. Via elektroniske spor, som bankkort og mobiltelefon, avslørte vi at mannen var reist ut av landet, sier politiadvokat Torgeir Kvitvik til Nettavisen.

Han forteller at barnefaren nå er siktet for overtredelse av straffelovensparagraf 216, å holde en umyndig borte fra sin omsorgsperson.

Ifølge Kvitvik er faren etterlyst via Interpol. I tillegger er Kripos og Utenriksdepartementet koblet inn.

– Vi jobber nå med å undersøke spor som han kan ha lagt igjen. I tillegg er vi i kontakt med personer som kan vite noe hvilke planer han hadde. I og med at barnefaren opprinnelig er fra Libya, mistenker vi at han kan ha dratt hit. Det har også vært snakk om Tyrkia og Tyskland, sier han.

– Vi fikk beskjed om et savnet barn og iverksatte umiddelbart en undersøkelsessak. Via elektroniske spor, som bankkort og mobiltelefon, avslørte vi at mannen var reist ut av landet, sier politiadvokat Torgeir Kvitvik.

– En tung jul

Ifølge Kristel Jektvik har barnefaren ved tidligere anledninger truet med å forlate landet sammen med sin sønn.

– Forholdet er selvfølgelig anmeldt og jeg kommer til å gjøre alt som er mulig for å få han tilbake. Dette er bare ufattelig trist og tragisk, men jeg prøver å være sterk for mitt barns skyld, sier hun.

Ifølge Jektvik har faren solgt bilen sin, noe hun tror kan ha blitt gjort for å finansiere flybilletter.

– Det er helt grusomt å ikke vite hvor sønnen min er. Det eneste jeg ønsker er at han skal levere ungen min tilbake i god behold, sier hun.

Dobbelt så mange barnebortføringer
Ifølge Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group er julen høytid for barnebortføringer.

Dette ser ut som en typisk barnebortføringssak, der en av foreldrene etter endt samvær med barnet, velger å stikke av, sier han.

Waage forteller at antall barnebortføringssaker fordoblet seg fra 2009 – 2010. Han tror 2011-tallene vil bli enda høyere.

Etter alle ferier er det som regel en oppgang i slike saker. I mange av tilfellene er dette foreldre som nekter å gi fra seg barn etter endt samvær. Mange velger ta med seg barna ut av landet, sier han.

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available, also during The Christmas holidays. Christmas is the high season for parental abductions.

U.S Phone Number: (646) 502-7443
UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Omsorgsunndragelse og samværssabotasje


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Problemet med foreldre som opptrer egenmektig overfor sine barns rett til kontakt med den andre forelderen, er ikke tilfredsstillende utredet. Kanskje problemet ikke anses som viktig nok, eller som problem overhode. Egenmektighet med barn burde interessere juristene mer.

Ulovlig men straffritt

Straffelovens § 216 hjemler sanksjoner overfor de som unndrar barn omsorg fra sine foreldre. Men bestemmelsen omfatter kun omsorgsunndragelse i forhold til bostedsregimet. Samværsretten er ubeskyttet for både barn og foreldre. Forhold som befinner seg i gråsonen med uklare grenseoppganger mellom foreldreregimenes status, henlegges som regel. De anses som ulovlige, men av myndighetene ikke berettiget til straffeforfølgelse. Dette syn gjelder særlig overfor mødre som tar seg til rette og forhindrer barnas kontakt med fedrene.

Bosted eller samvær

Samværssabotasje er utbredt men lite problematisert. Dels handler det om en grunnleggende systemfeil hvor samværsretten ikke anses viktig nok til å omfatte hjemlet beskyttelse. Dels er dette et politisk spørsmål. Hovedsakelig er lov og rett diskriminerende for de to regimene: hovedomsorgen – også kalt bostedsmyndighet – og samværet. Dette ulikeverdet viser seg som et problem for rettsapparatet når domstolen skal regulere forhold hvor partene juridisk sett står likt ved samlivsbruddet på foreldrekonfliktnivå. Tilegnelse av barn gjennom selvtekt representerer et betydelig tillitsprobem med hensyn til respekt for lov og rett.

Sanksjoner

Straffelovutvalget (NOU 2002:4) berørte så vidt problemstillingen omkring utvidelse av nedslagsfeltet for strl § 216, men kom ikke til at sanskjonering av brudd på samværsretten burde inkluderes. Selv om for barnet det kan være like alvorlig å bli undratt kontakt med samværsforelderen som med bostedsforelderen. Utvalget drøftet ikke konsekvenser av lovløse tilstander. Barnelovutvalget (NOU 2008:9) har foreslått en mild reaksjon i form av tvangshenting ved første gangs samværssabotasje. Her stopper erkjennelsen. Utvalget tok verken inn over seg skadevirkningene for barnet eller hensynet til respekten for lov og rett.

Mellom juss og politikk

Partiet Venstre har foreslått fengselsstraff for samværssabotasje. Slik hjemmel fins allerede i svensk lovgivning (Brottsbalken kap 7 § 4) som sidestiller egenmektighet med barn uavhengig av foreldreregime – bosted eller samvær. Forslaget er ikke konkretisert ytterligere, men man kan tenke seg at en likeverdstenkning som ikke diskriminerer mellom bosted og samvær kan virke normerende samt forebyggende. Ikke minst for å unngå kjønnspolitisk slagside, kan det være en god ide for myndighetene å innføre likhet for loven, og dermed samtidig eliminere kilde til genererte systemfeil og konfliktskapende foreldreadferd. Hvilke hensyn bør prioriteres? Barnets selvstendige behov for likeverdig kontakt med begge foreldrene? Eller systemets eneforeldertenkning som i praksis favoriserer mor.

Barnebortføring

Egenmektighet over landegrensene blir mer og mer omfattende. Når slike saker blir vanskelige skyldes det ikke bare uenighet om hvor saker og tvistegjenstander hører hjemme, men også at nasjonal lovgivning viser manglende evne og vilje til å sanksjonere tilfeller av omsorgsunndragelse og samværssabotasje. I saker hvor en forelder tar med seg barnet ut av landet, oftest uten juridisk-rettslig avklaring i forkant, får norske myndigheter problemer all den tid man ikke har utviklet fagkunnskap og forvaltningskultur som ivaretar norske foreldre og barns interesser. Haag-konvensjonen ser ikke ut til å fungere. Barnebortføringsloven (inkorporert i norsk lov 1989) har ikke resultert i ryddigere og forutsigbar praksis. Også norske myndigheter setter eksplisitte prosessregler til side når det passer seg.

”den svakeste part”

Norske myndigheter bryr seg lite om norske barn bortført til utlandet, hovedsakelig unndratt omsorg fra sine fedre. Lugano-konvensjonen inkorporert i norsk lov 1993, tillater fremmede stater å justere bidragssatser og vilkår for innkreving av norske fedres påførte bidragsskyld (art 5). Med NAV Utland som torpedosentral uten hensyn til fedrenes inntektsforhold og legalitet forøvrig. Slike absurditeter passerer uten at norske myndigheter løfter en finger for å stanse hva Likestillingsbudet anså som ”indirekte diskriminering”. Presumpsjonen om at kvinner alltid er den svake part sitter langt inne, nasjonalt og internasjonalt. Ved revisjonen av Lugano-konvensjonen (2005) bemerket Likestillingsombudet passivt: ”Den norske stat ved Justisdepartementet så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ overfor de andre konvensjonsstatene

Mellom lov og rett

Har den antatt svakeste part alltid en god og rettferdig sak? Hvor holdbar er presumpsjonen om at mor alltid er den svakeste part? Omsorgsunndragelse og samværssabotasje behandles forskjellig fordi de som rammes tilhører forskjellig kjønn. Myndigheter og ombud engasjerer seg aldri når barn mister kontakt med sine norske fedre. Tvangsfullbyrdelse av samvær er nedprioritert. Umulighetskriteriet fungerer som selvoppfyllende profeti. Skapes konflikt gjennom selvtektshandlinger, brukes konflikten som argument for brudd i foreldrekontakt. Slik demoraliserende praksis passerer uten fagkritikk. Mellom barnelov, straffelov, tvangsfullbyrdelseslov, likestillingslov og internasjonale konvensjoner. Mangel på skille mellom mor og barns selvstendige behov forkludrer også hensynet til den svakeste part,

Juss og realiteter

Hva om det var mødre som mistet kontakten med sine barn delvis på grunn av myndighetenes unnfallenhet? Norge er stor ute i verden når det er tale om menneskerettigheter, men har vanskelig for å erkjenne brudd og systemfeil på hjemmebane. Etter at Norge ble dømt i Strasbourg i 04.10.07 forsøkes bagatellisert både rettsvirkning og forståelse av dommen hvor en far fikk medhold for påberopt krenket familieliv etter fradømt samværsrett (EMK art 8). Faren ble gjenstand for substansløse beskyldninger om seksuelle overgrep mot barna. Norsk rett realitetsbehandlet ikke anklagene, men la likevel påstandene til grunn. Asbjørn Strandbakken, leder av Barnelovutvalget, skrev i Tidsskrift for Familierett nr 1 2008 at Strasbourgdommen ikke rammer kritikken av brudd på uskyldspresumpsjonen. Det må han gjerne mene. Ingen usaklige beskyldninger mot norske fedre rammer systemtenkningen. Heller ikke dokumenterbar og systembeskyttet samværssabotasje begått av mødre når inn.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Oftest mor som bortfører, og mødre belønnes for selvtekten


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Det er oftest mor som bortfører barn, og nå vil Justisdepartementet endre loven, slik at også hovedomsorgspersonen skal kunne straffeforfølges, skriver Aftenposten 13.07.11. I dag straffes ikke foreldre med hovedomsorg, men når foreldre med helgesamvær bortfører barn, risikerer de både fengsel og erstatningsbeløp.

BLD-minister Audun Lysbakken går inn for å stanse både barnetrygd og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. ”Jeg ser at det kan fremstå som en logisk brist at en person på den ene siden etter etterlyst for en straffbar handling, samtidig som staten sender denne personen penger” sier Lysbakken til Aftenposten. Barnetrygden stoppes i dag etter 6 måneder i utlandet, så dette er ikke problemet.

Problemet er underholdningsbidraget som innkreves fra norske foreldre. Samt at NAV forverrer en allerede vanskelig situasjon ved å reklamere for hvordan barnebortførere kan opp justere bidragene hos utenlanske domstoler på sine nettsider. lysbakkenVi kjenner eksempler hvor fedre har fått mangedoblet bidragsutgiftene til barnebortførere, og hvor NAV inndriver pengene i ren torpedostil.

NAV tar ikke hensyn til fedrenes lovfestede rett til midler for eget underhold. Dette fordi fedrene er dømt etter loven i landet barna deres er bortført til og er derfor, i følge NAV, ikke beskyttet av norsk lov. Slik kan altså norske borgere bli rettsløse i eget land, kun fordi noen har stålet barna deres. Kjønnsdiskriminering ved barnebortføring Når norske barn bortføres til utlandet er det bortførerens kjønn, og kjønn alene, som er avgjørende for om forsørgerplikten følges opp eller ei.

Norske fedre må betale underholdningsbidrag til barnebortførere, mens mødre slipper. NAV vet ikke noe om bortførte barns livssituasjon i utlandet, siden norske myndigheter har ikke noe system for å innhente informasjon om bortførte barn. Likevel hevder NAV at hensynet til barnets beste ligger til grunn for deres praksis. NAV fremskaffer ikke barnebortførernes inntektsopplysninger, så man vet heller ikke hvilke barn som har størst forsørgelsesbehov.

NAV Utlands bidragspraksis fører til at det finnes barn med allerede velsituerte mødre som får unormalt høye underholdningsbidrag, mens barn bortført av sine fedre, som kanskje lever i fattigdom, ikke gis noen rett til underhold. NAV benekter imidlertid at kjønnsdiskriminering foregår, men er samtidig ikke villig til å gi innsyn i saker som kan opplyse om forholdet. Likestillings- og diskrimineringsombudet gransker nå NAV sin bidragspraksis for tredje gang.

Allerede i 2005 påpekte daværende Likestillingsombud Kristin Mile at bidragssystemet medfører forskjellsbehandling av menn, men ingenting er gjort for å endre systemet.

Les hele artikelen her: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook