Barn bortføres til Norge – Aftenposten 13 Mars


Fortvilte foreldre ber om hjelp

Av: Roald Ramsdal, Aftenposten.no

Norske ekspartnere bortfører barn fra blant annet USA og Sverige – til Norge. fortvilte foreldre i utlandet ber sikkerhetseksperter om råd for å få barna tilbake. 30 barn ble bortført til Norge ifjor. i 2009 og 2008 var tallet henholdsvis 28 barn og 15 barn viser tall fra Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. antallet barnebortføringssaker til Norge i 2010 er det høyeste siden JD og UD startet å føre felles statistikk i 2004.

A-Magasinet skrev Fredag om Christine fra Jersey, som opplevde at hennes to barn ble bortført til Norge av hennes norske eksmann. Til tross for at britisk rett har gitt henne foreldreansvaret for barna, støtter flere norske rettsinnstanser den norske faren.

Vi har fått flere forespørsler fra foreldre i utlandet som har opplevd at barna deres har blitt bortført til Norge av den andre forelderen, sier Martin Waage. Han er  Europasjef  for det internasjonelle sikkerhetsselskapet ABP World Group Ltd., som blant annet har spesialisert seg på å hente hjem bortførte barn. Pr. dags dato er det ikke blitt noen oppdrag etter henvendelsene. Når det eventuelt blir aktuell, vil vi nok behandle disse sakene på lik linje med saker der barn er bortført fra Norge til utlandet forteller Waage.

Dårlig rettssikkerhet

Han forteller om henvendelser både fra Europe, land i midtøsten og Nord Afrika. De fortvilede foreldrene spør Waage hva de kan gjøre for å vinne frem med sakene sine i det norske rettssystemet. Det er vanskelig å gi gode råd. Jeg råder dem til å skaffe seg en så god advokat som mulig. Advokaten må ha kompetanse på barnebortføringssaker, og helst være profilert sier Waage. Han mener rettssikkerheten til utenlandske statsborgere ikke er god i barnebortføringssaker der den som har bortført barnet er norsk statsborger, – Utenlanddske statsborgere får ofte ingen rettferdig behandling i det norske rettssystemet i disse sakene. De har egentlig ikke så mye annet valg enn å skaffe seg en veldig bra norsk advokat  – eller å få hentet ut ungene fra Norge. Sjansen for å vinne gjennom i rettssystemet er veldig liten sier Waage.

Han mener selv om både Norge og eventuelt det landet barnet er bortført fra har signert Haagkonvensjonen, så hjelper det lite. Han forteller at ABP World Group forholder seg til internasjonelle lover, konvensjoner og rettskraftige dommer når de vurderer om de skal takke ja til et oppdrag. Ifølge Waage ville det ha vært uaktuellt for ABP å hjelpe faren med å hente Christines to barn til Norge. – Vi er nødt til å forholde oss til gjeldende rettsavgjørelser. Det hadde være mer aktuelt for oss å hjelpe moren med å få barna tilbake til Jersey sier Waage.

Les hele historien i Aftenpostens papirutgave idag.

Les mer om Christines sak her: Det Norske rettssystemet er korrupt

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook


Fortier barnebortføring


Kjell Schevig, redaktør i Bortført.no

Les Bortført.no sin kronikk her: Kronikk

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet misliker min kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. I Dagbladet 23. august skriver hun at jeg skaper unødig usikkerhet. Jeg er imidlertid bare en budbringer som formidler det foreldre med bortførte barn har opplevd. Aas-Hansen burde heller imøtegå innholdet i kritikken fremfor å vise til regjeringens mangeårige innsats, som bare har resultert i flere barnebortføringer.

Dette er jo hele poenget: Statistikken viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010.  Da hjelper det lite å vise til Haag-konvensjonen, og at regjeringen prioriterer, tar problemene på alvor, oppretter nettsted og sender nye forslag ut til høring. Ei heller blir flere barn returnert. Aas-Hansen vil ikke legge vekt på fakta; hun forlanger i stedet å bli vurdert etter gode intensjoner og antall møter ekspertutvalget hennes holder.

I tillegg har Regjeringsadvokat Ida Thue på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet aktivt forhindret innsyn i statistikken over barnebortføringer (Oslo Tingrett 22.09.09). Årsaken er at NAV Utland påviselig bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker: Fedre må betale bidrag til kvinner i utlandet, mens mødre slipper.  Regjeringens egentlige motiver synes dermed å være at offentligheten ikke skal vite. For hvordan kan myndighetene leve med at de selv bryter et kjønnsnøytralt bidragslovverk?

I Dagbladet 14. juli fortalte Aas-Hansen at politiet skal ta imot alle anmeldelser ved barnebortføring.  Likevel blir foreldre stadig avvist fordi politiet regner barnebortføring som et privatrettslig anliggende, men dette betyr bare at departementet har unnlatt å gi politiet klare instrukser – kanskje med overlegg?


Det er underlig at Astri Aas-Hansen synes det er ”alvorlig” og at det ”skaper unødig usikkerhet” å fortelle om disse forholdene.  Selv synes jeg det er mer alvorlig å fortie det.

Haagkonvensjonen, virker den?


Av: Kjell Schevig,  Bortført.no

Hvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).

De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på – 6 saker – der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?

Når man, som som far eller mor, har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå norske byråkraters kjærlige forhold til  konvensjonen.

Hvorfor har Justisdepartementet lagt sin elsk på en konvensjon som ikke virker? Har justisdepartementets saksbehandlere noen gang vært tilsdede i en konvensjonssak i utlandet?

I tillegg til de seks sakene hvor barn er tilbakeført, finnes det 3 saker hvor domstolen har avgjort at barna skal returneres – uten at barna har blitt returnert. Noen land spekulerer nemlig i et dobbelspill hvor man på papiret følger konvensjonen, samtidig som politiet nedprioriterer tilbakesendingen.

Svært ulik erfaringsbakgrunn

På departementenes nettside spesifiseres det at de 24 utvalgte advokatene har “særlig kompetanse på og kjennskap til barnebortføring.” En håndfull av disse advokatene har ført mange saker og har således særlig kompetanse, noen har moderat praktisk erfaring, mens 9 av advokatene har liten eller ingen erfaring med barnebortføringssaker. Det Justisdepartementet har valgt å kalle særlig kompetanse er i realiteten et heldagsseminar om barnebortføring.

Her er advokatene med erfaring: Ole A. Rasmussen, Elisabet Brodtkorb, Maria Amundsen, Morten Engesbak, Elisabet Grøndal, Marius Sandvig, Hanne Bredal, Kristine Schilling, Sigurd Rønningen, Ellen Sraum, Kjersti Gjellesvik, Kristine Hånes, Roe Lauvås, Harald hetland og Janet Riise.

Det finnes tilfeller der advokatene har lyktes med å få returnere barn til Norge ved forliksavtaler. Men forlikene kan ikke uten videre godskrives Haagkonvensjonen, fordi forliksavtaler er også oppnådd i land som ikke er tilsluttet konvensjonen.

Ved bortføring til utlandet, vil den norske advokaten bare kunne opptre som en støttespiller. Advokater må nemlig være autorisert i henhold til det aktuelle lands prosessregler. Om barnet for eksempel befinner seg i Frankrike, så må en fransk advokat prosedere saken, og den norske advokaten er således bare en støttespiller.

Advokatene på listen hatt større suksess med å sende barn ut av Norge, enn de har hatt med å returnere barn til Norge. Dette skyldes muligens at våre domstoler har større respekt for internasjonale konvensjoner enn det man opplever i andre land. Det er typisk norsk å være snillest i klassen.  Advokatenes erfaringer med Haagkonvensjonen er likevel nyttig, uansett om de har fulgt i rettsprosesser i utlandet eller ført saker i Norge.

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Justisdepartementet lot barnebortfører slippe unna


Guttene Timothy og Joachim, ble bortført fra Norge til Slovakia av sin mor i 1995. Både norsk og slovakisk rett kom fram til at barnas far, Tommy Hoholm var best skikket til å ha daglig omsorg for de to sønnene.

I februar 2009 reiste guttenes mor alene på ferie til sin søster i London. Moren ble tatt i forvaring av britisk politi for barnebortføring. Da Norge har en utleveringsavtale med England kunne man nå forvente et gjennombrudd i saken, men Justisdepartementet lot være å reagere. Hvorfor? Kjersti Berg Sand, førstekonsulent i Justisdepartementet, har skrevet en masteroppgave i rettsvitenskap, hvor det avsløres hvorfor moren slapp unna. 

Les mer: Justisdepartementet lot barnebortfører slippe unna

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Nav vil fortsette som før


Kilde: Bortført.no

I et høringsforslag av 30.10.09 tar Nav avstand til forslaget om at foreldre som bortfører sine barn fra Norge skal miste all trygd, bidrag og sosialhjelp. “En sak som kategoriseres som barnebortføring, behøver nødvendigvis ikke innebære alvorlige følger for barnet”, står det i uttalelsen signert av Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Smak litt på formuleringen; ”behøver nødvendigvis ikke innebære alvorlige følger”. Hva om man bruker samme logikk i andre sammenhenger, for eksempel; blind vold behøver ikke å innebære alvorlige følger for offeret…?! Bør vi ikke forlange større grad av refleksjon og kløkt fra Navs øverste leder?

Kjenner Tor Saglie til konsekvensene av Navs bidragsregime? Les vårt debattinnlegg i Dagsavisen 02.12.09.

Fedre uten rettsvern

Dagsavisen 2. desember 2009

Av Kjell Schevig

Nav mener internasjonal barnebortføring nødvendigvis ikke innebærer alvorlige følger for barnet, og vil fortsette bidragsutbetaling (Dagsavisen 26.11.09).

Nav vet ingen ting om bortførte barns levekår, likevel har de løsningen på hva som er best for barna. Å belønne selvtekt med pengebidrag er i seg selv uklokt. Imidlertid skjer dette bare når kidnapperen er kvinne. For hvem har vel hørt om utenlandske fedre som får bidrag etter å ha bortført norske barn?

Bidragsloven er kjønnsnøytral, så denne kjønnsdiskrimineringen er pinlig for Nav. I statlig lojalitet nekter LDO å granske Navs praksis. Og regjeringsadvokaten engasjerer seg for å hindre innsyn i arkivene som avslører forholdet.

Som om dette ikke var nok, tillater Nav at satsene oppjusteres i utlandet. Luganokonvensjonen har en presumpsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste part. Nav tolker dette bokstavlig og henter derfor ikke inn inntektsopplysninger fra mødre i utlandet. Det finnes således resurssterke europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.

Norsk bidragslovgivning har mange fradragsordninger. Derfor krever disse kvinnene høyere satser i sitt hjemland, noe utenlandske domstoler innvilger og Nav villig innkrever. Dette betyr i praksis at fedre står helt uten norsk rettsvern. De har mistet sine barn, og de ruineres med den norske stats velsignelse.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Bortført-fondet samler inn penger til Eva


Kilde: Bortført.no / Nyheter

Da Evas sønn ble bortført nektet politiet å motta anmeldelsen. Hun fikk ingen hjelp. Verdifull tid gikk tapt og hun bestemte seg for å leie inn eksperthjelp fra ABP World Group.

Gutten hadde blitt bortført til Mitrovica i Kosovo av barnefar og Eva ønsket hjelp med å lokalisere og bringe ham hjem.

Det ble sendt et 3 manns team ifra ABP til Kosovo. Byrået har kontaktnettverk i de fleste land i verden, og det gjelder også Balkan. De har og taktiske team som ved behov kan hente ut barnet fysisk fra bortførers oppholdssted.

Huset der barnet befant seg ble lokalisert, samt møter med lokale maktpersoner med beslutningsansvar ble avholdt, slik som politisjefer, ministre, Department of Justice i Pristina med flere.

Martin Waage fra ABP hadde via kontakter ordnet seg med en høyerestående polititjenestemann som guide og “døråpner”. Ambassadøren, Sverre Johan Kvaale, og hans medarbeidere forklarte om hva de kunne assistere med og hva som var deres begrensninger, men påpekte at de var mer enn velvillige til å gjøre hva som kunne gjøres fra deres side.

For å gjøre en lang historie kort: Evas sønn ble returnert to måneder etter at Waage hadde fått oppdraget. Saken løste seg med fredlige midler.

Hvert år blir om lag 50 norske barn bortført til utlandet. Myndighetene viser liten vilje og handlekraft til å få returnert norske barn. Norske myndigheter klarer ikke å få til samme resultat som Martin Waage fra ABP – ganske enkelt fordi de ikke prioriterer disse barna.

Vi ser gang på gang at myndighetene gir foreldre urealistiske forventninger om sjansene til å få tilbake barna med rettslige midler. Foreldre henvises til lange, kostbare, og som oftest, håpløse rettsprosser i utlandet. Vi ønsker å gjøre noe aktivt slik at flere bortførte barn returneres til Norge og at det blir mindre attraktivt å bortføre norske barn.

Bortført-fondet skal gjøre foreldre i stand til å kjøpe inn tjenester fra spesialister i sikkerhetsoppdrag, som skal lokalisere og tilbakeføre bortførte barn til Norge.

Vil du hjelpe? Besøk Bortført.no