Opplevde alle foreldres store mareritt da sønnen ble bortført


Kilde: Nettavisen og Bortført.no

Her har spesialagenter akkurat hentet sønnen til Geir

Opplevde alle foreldres store mareritt da sønnen ble bortført. Hemmelige agenter og en dramatisk redningsaksjon ble til slutt løsningen.

Fratatt all myndighet
Marerittet til Geir startet da han satt i bilen på vei hjem fra jobb med en kollega i 2010.

– Jeg fikk en telefon fra politiet som ba meg komme til stasjonen umiddelbart. Her fikk jeg beskjed om at jeg var siktet for å ha misbrukt sønnen min. Alt samvær ble opphørt og jeg ble fratatt all myndighet til å følge barnet vårt. Den som rettet anklagene var barnets mor, sier han.

Geir brukte mer enn fire måneder på å renvaske seg.

– Det verserte falske anklager og beskyldninger om overgrep. Etter fire måneder valgte politiet å henlegge anklagene som åpenbart grunnløse. Den største grunnen til at saken ble henlagt var selvfølgelig at alle beskyldningene var usanne, sier han.

Risikerte spansk rettssak
Etter å ha jobbet i fire uker med en frivillig retur, fortalte politiet Geir at situasjonen var fastlåst og at de ikke kom noen vei. Han tar på nytt kontakt med Justisdepartementet som forteller at gutten vil returneres til Norge i løpet av åtte uker.

– Jeg ble likevel usikker og kontaktet mennesker i nettverket tilBortført.no. De fortalte en helt annen historie. Nemlig at en slik tilbakeføringsprosess kunne ta mange år, hvis jeg i det hele tatt klarte få han tilbake. Jeg ble fortalt at Haagkonvensjonen er full av unntaksbestemmelser, spesielt i en sak hvor det er rettet mistanker om at det er begått overgrep. Da jeg konfronterte Justisdepartementet med de nye opplysningene, bekreftet saksbehandleren at dette stemte og fortalte at jeg risikerte å måtte føre en spansk rettssak som kunne vare i flere år, sier han.

Forsøkt slått
Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, opplyser at operasjonen kostet rundt 200.000 kroner og ble ansett som relativt udramatisk.

– Vi var to operatører som dro til Spania med Geir og broren. Vi hadde gjort en del forarbeid før operasjonen og brukte kort tid på å lokalisere ungen. I det Geir hentet barnet ble han fysisk hindret. Vi valgte da å bryte inn, ta nakkegrep på en mannsperson og få kontroll på han, mens Geir og sønnen kom seg i sikkerhet, sier han.

– Hva var den største utfordringen?

– Å komme seg ut av landet før man ble pågrepet av lokalt politi. Men vi hadde planlagt en fluktrute, så det ble ikke noe problem, sier Waage.

Les hele saken her: Nettavisen.no 

——————

Barnebortføring som tema på Litteraturhuset

Advokat Morten Furuholmen innledet sitt foredrag med disse ordene: ”Det første som slår meg er at det å miste eller bli frarøvet sitt barn må jo være det største inngrepet, og det mest traumatiske man kan oppleve. Og det som jeg opplever som spesielt i barnebortføringssaker er at man får et sett av belastninger som kommer samtidig.

Jeg husker en sak hvor jeg stilte en psykolog spørsmål om han kunne gi en definisjon på en depresjon, og da sa han at når summen av belastinger blir for mange så får man en depresjon. Når man da ser på barnebortføringssakene så begynner jo det ofte med at et ekteskapsbrudd, som i seg selv er veldig tramatisk, så skal man gå gjennom ofte langvarige rettsforhandlinger, som er en meget stor belastning. Og når da i tillegg til at barnet blir frarøvet, også opplever å  bli utsatt for et system som både oppleves som veldig urettferdig og inkompetent, samt at man kommer i en situasjon hvor økonomien blir helt ruinert.

“Dette koster, med rettssaker og bidragsplikt. Jeg tror at mange etter en sånn prosess sitter igjen med, ikke bare en ruinert økonomi, men veldig ødelagt psykisk og fysisk helse.”

Barnebortføringsseminaret ble arrangert av Mannsforum som hadde valgt den noe provoserende datoen 8. mars. Seminaret ble gjennomført på en ballansert og lærerik maner med flinke foredragsholdere og en ordstyrer som ga alle god anledning til å ytre seg.

seminar 2

Geir Wågenes ga en beretning om sin sønns bortføring og tilbakeføring fra Spania, les mer om Geirs opplevelser her.

Julie Muren ga oss et innblikk i hvordan norske myndigheter behandler utenlandske foreldre når barn bortføres til Norge. Julies historie kan du lese her eller se TV2-dokumentaren. 

Patricia Svendsen beskrev hvordan hun har bistått foreldre med barn bortført til Norge i sin jobb i den Britiske ambassaden i Oslo. Ole Texmo fra Mannsforum ga en innledning til seminaret og tok seg av ordstyringen.

Utfordringer i rettssystemet

Furuholmen påpeker at i barnebortføringssaker blir man overlatt til et helt fremmed rettssystem og man er jo da prisgitt at det systemet faktisk fungerer. At det er kompetente advokater, kompetente dommere og at det er en prosessordning som gjør at man har å gjennomføre en prosess innen gitte tidsfrister.

Man opplever også at barna blir utsatt for veldig stor grad av påvirkning, og man får rettet en rekke beskyldninger mot seg, som man må imøtegå i et fremmed land. Noe som ikke er lett. Man må sitte i en domstol i et kanskje fjerntliggende land, med fremmed språk, også skal man da imøtegå og bevise at de anklagene er uriktige.

Furuholmen påpeker at i barnebortføringssaker blir man overlatt til et helt fremmed rettssystem og man er jo da prisgitt at det systemet faktisk fungerer. At det er kompetente advokater, kompetente dommere og at det er en prosessordning som gjør at man har å gjennomføre en prosess innen gitte tidsfrister.

Man opplever også at barna blir utsatt for veldig stor grad av påvirkning, og man får rettet en rekke beskyldninger mot seg, som man må imøtegå i et fremmed land. Noe som ikke er lett. Man må sitte i en domstol i et kanskje fjerntliggende land, med fremmed språk, også skal man da imøtegå og bevise at de anklagene er uriktige. For å klare å gjennomføre dette skal man ha resurser, økonomi og et nettverk rundt seg.

seminar
Foto fra venstre: Geir Wågenes, Silje Schevig, Patricia Svendsen og Jill Rubini

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

TV2-dokumentaren som forsvant. Julie Muren`s kamp for sine barn


cuttingKilde: Bortført.no

Julie Murens tre barn ble bortført fra Jersey av sin norske far. Julie flyttet etter barna sine til Norge, men norsk rettfratok henne normale rettigheter som mor. Hun fikk bare se barna sine i noen timer med tilsyn, de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent.

Journalist Odd Isungset kontaktet Julie, og hennes historie skulle vises i Dokument 2 “Til barnets beste?”  5. oktober. En knapp time før dokumentaren ble send fikk Julie beskjed om at hun var var klippet ut av programmetNå har imidlertid den ukuttede versjonen av “Til barnets beste?” dukket opp på YouTube. Du kan se den her.

Julie Muren forstår ikke hvorfor hun ble klippet ut av Dokument 2. Den offisielle unnskyldningen om “presseetiske årsaker” synes hun virker ulogisk. Redaksjonen i Dokument 2 fikk innsyn i alle saksdokumentene og hadde lange samtaler med min advokat på forhånd. Om det hadde vært noe presseetisk tvilsomt med min sak så kunne de ha avdekket dette lenge før han gjorde opptakene, forteller Julie.

julie

Etter å ha sett den nedklippede versjonen av TV2-dokumentaren, sitter Julie igjen med inntrykket av at hennes sak ville ha stilt uttalelsene fra Justisdepartementet i et helt annet lys. Justisminister Knut Storbegert snakker kritisk om andre lands manglende respekt for Hagkonvensjonen, og gir inntrykk av at vi håndterer barnebortføringssaker bedre i Norge. Julie forteller at behandlingen hun har fått i Norge viser at Storberget ikke snakker sant. Og hvem vet hvor mange tilsvarende saker som finnes?
Knut Storberget sier at det er uheldig at Hoholm må betale bidrag, men forsikrer at regjeringen skal diskutere ordningen med bidrag for bortførte i 2012.Knut Storberget har imidlertid sagt at bidrag for bortførte barn er en uting i alle de seks årene han har sittet som justisminister, men han har aldri gjort noe konkret for å løse problemet, og regjeringen har stemt ned forslag fra opposisjonen på Stortinget om å fjerne bidragene.

En erfaren journalist som Isungset burde ha konfrontert Storberget med selvmotsigelsene om bidrag. Storberget burde også blitt spurt om hvorfor NAV bruker bidraglovgivningen selektivt, slik at det er bare fedre som betaler bidrag for bortførte barn. Hvordan kan justisministeren rettferdiggjøre en praksis hvor alle fedre tvinges til å betale bidrag, og mødrene slipper, så lenge bidragslovgivningen og konvensjonene er kjønnsnøytrale? (Les mer her).

Dokument 2 skaper avmakt

Sosialpornografien rendyrkes i Dokument 2 sin serie om barnebortføring. Man fokuserer ensidig på foreldrenes lidelse og håpløse kamp. Og Storberget tillates å fremstå som den empatiske, rettskafne ministeren som har gjort alt i sin makt for å hjelpe disse foreldrene. Således maler redaksjonen i Dokument 2 et helt uriktig bilde av situasjonen, skaper avmakt og resignasjon, og et inntrykk av at det ingenting som kan gjøres i slike saker. Dette er feil.

ksOm regjeringen hadde holdt sine løfter om å avskaffe bidragsordningen for mange år siden, så ville færre norske barn ha blitt bortført. Regjeringen har unnlatt å ta de viktigste grepene for å forhindre nye bortføringer. Det er for eksempel takket være veldokumenterte forsømmelser fra Justisdepartementet at Hoholm-guttene ikke er tilbake Alsvsåg i dag. Justisdepartementet hadde en mulighet til å løse saken allerede i 2009, da Hoholms ekskone ble tatt i forvaring av britisk politi. Storbergets medarbeidere valgte imidlertid å la barnebortføreren slippe unna (les mer her) .

Norske myndigheter troverdighet i internasjonale bortføringssaker kunne også ha vært langt bedre dersom vi hadde gitt utenlandske borgere den samme respekten som vi forventer at nordmenn skal bli møtt med i utlandet.

Julie Murens sak avslører at Knut Storberget ikke har noen grunn til å være selvtilfreds med våre myndigheters behandling av utenlandske foreldre med barn bortført til Norge.

Mon tro om Julies pirking i selvgodheten. og eksponeringen av Justisdepartementets unnlatelsessynder som er årsaken til at Julie ble redigert ut av programmet?

Se den uklipte versjonen av Dokument 2 her. 

 Les mer om Julies sak her 

Se systemkritikken som redaksjonen i Dokument 2 har oversett: “De bortførte barna” Dagbladet 19.08.10

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Er det greit å bortføre egne barn til Norge? Julie`s historie


Kilde: Bortført.no

ABP World Group`s Kommentar: Julies historie skulle sendes på TV2 Onsdag 5 Oktober, men på grunn av TV2`s feighet og system servilitet,utgikk hennes historie fra dokumentaren. Vi tar avstand fra TV2`s beslutning.

a-mag7sJulie Murens tre barn, 10, 9 and 5 år gamle, ble bortført fra Jersey til Norge i 2005 av sin norske far. Juliess ublide møte med norske myndigheter skildres i A-magasinets artikkel ”Dømt til å tape”  11.03.11.

Etter borføringen valgte Julie å flytte til Norge for å være nær barna. Henne ubeskjedne ønske om 50 % omsorg for barna ble avslått av norsk rettsvesen, og domstolen valgte i stedet å gi henne noen usle timers samvær under rigid tilsyn av farens venner, av frykt for at moren skulle ta med seg barna tilbake til Jersey. Barnebortføreren fikk altså rettens beskyttelse, mens moren som ble frarøvet barna ble straffet. Gerard Baudains, tidligere parlamentariker i House of Lords, sier til Aftenposten:”Det norske rettsystemet er like korrupt som et hvilket som helst land i den tredje verden.”    Foto: Marie Von Krogh

I norske domstoler blir familiesaker hemmeligholdt som om rikets sikkerhet skulle stå på spill. Angivelig er årsaken at individet skal skjermes, men når man ser hvilke represalier mennesker som prøver å eksponere domstolene blir utsatt for, synes det som om det egentlige målet er å beskytte domstolene.

Når britiske parlamentarikere sammenligner det norske rettsystemet med tilstander man finner i Uganda, maner det til ettertanke. For eksempel er det uforståelig for briter at norske domstoler ikke benytter stenografer eller lydopptak. Like ubegripelig er det at sakkyndige psykologer skriver lange rapporter med bombastiske konklusjoner etter kun å ha snakket med et menneske i 45 minutter. Der er også problematisk at den samme gjengen sakkyndige begår liknende overgrep i sak etter sak. I Storbritannia og andre vestlige land finnes det standardiserte rutiner for bruk av sakkyndige, men altså ikke i annerledeslandet Norge.

am4
Julie Muren flyttet etter de bortførte barna sine, og norsk rett straffet henne med en samværsordning som ikke kan kalles noe annet enn nedverdigende og en belastende for både mor og barn. Aftenpostens journalist Karine Østtveit beskriver det slik: “Det er denne typen samvær foreldre i tunge barnevernssaker får; de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent. I Julies tilfelle var det aldri snakk om rus eller vold. Dommerens frykt for at hun skulle ta med barna ut av landet, førte til at hun mistet både foreldreansvaret og normalt helgesamvær. – En vanlig ressurssterk norsk mor ville aldri fått så lite samvær. Det er ingen tvil om det, mener advokat Tone  Linn Thingvold.”

Norsk rettsvesen like korrupt som i Uganda?

passJersey er en kronbesittelse av Storbritannia, og innbyggerne har britiske pass. Selv om Jersey har sitt eget innenriksstyre, styres utenrikspolitikken fra London. Jersey er en av De Britiske Øyer og Storbritannia har tiltrådt Haagkonvensjonen, slik at det ville være naturlig om norske myndigheter betraktet disse tre barna som britiske statsborgere (hvilket de er) og returnere dem i samsvar konvensjonen. I stedet har Justisdepartementet og domstolene, Høyesterett inkludert, drevet juridisk flisespikkeri og definert Jersey utenfor britisk konvensjonsområde, uten å begrunne hvorfor – et trekk som gjerne deles med land vi helst ikke liker å sammenlikne oss med.

Julie forteller at barnas farfar, som foretok selve bortføringen sammen med sønnen, er en innflytelsesrik mann pensjonert fra ledende stilling i Statoil. Det er også påfallende at farens prosesskriv var forfattet, og at barna var registrert i Folkeregisteret, med morens forfalskede underskrift, i god tid før bortføringen fant sted. Barnebortførerne hadde også drevet lobbyvirksomhet hos Justisdepartementet.

baudainsDen britiske parlamentarikeren Gerard Baudains (bildet) sendte en diplomatisk note til Justisdepartementet hvor han anmodet om at departementet anerkjente kjennelsen fra britisk rett som slår fast at Julie er tilkjent daglig omsorg, og at barna derfor ble ulovlig bortført fra britisk territorium. Justisdepartementet avslo anmodningen. Og som det ikke det var nok ble Baudains nektet å vitne da saken ble behandlet i domstolen!

Justisdepartementets stassekretær Astri Aas-Hansen understreker ovenfor Aftenposten at Julies sak ikke er en konvensjonssak, og at det derfor er opp til norske domstoler å avgjøre saken.  Slik unngår hun selve kardinalspørsmålet, nemlig hvordan Justisdepartementet makter å definere barn med fullt britisk statsborgerskap som ikke tilhørende Haagkonvensjonen.

Tradisjonen tro begrunner ikke Aas-Hansen sin tolkning, men andre gjør: Statsadvokaten på Jersey informerte Justisdepartementet allerede i 2005 at ”Jersey er en av De Britiske Øyer og at Hennes Majestets Regjering i Storbritannia representerer Jersey i utenriksspørsmål”.  Heller ikke finner norsk Høyesterett eller Justisdepartementet det interessant at morens signatur til Folkeregisteret var forfalsket, igjen et trekk som gjerne assosieres med U-land, og ikke siviliserte rettsstater.

Kjell Schevig

Les også Christines egen beskrivelse: “ABDUCTED TO 
NORWAY”
Les også Aftenpostens artikkel: Fortvilte foreldre ber om hjelp 

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction