Opplevde alle foreldres store mareritt da sønnen ble bortført


Kilde: Nettavisen og Bortført.no

Her har spesialagenter akkurat hentet sønnen til Geir

Opplevde alle foreldres store mareritt da sønnen ble bortført. Hemmelige agenter og en dramatisk redningsaksjon ble til slutt løsningen.

Fratatt all myndighet
Marerittet til Geir startet da han satt i bilen på vei hjem fra jobb med en kollega i 2010.

– Jeg fikk en telefon fra politiet som ba meg komme til stasjonen umiddelbart. Her fikk jeg beskjed om at jeg var siktet for å ha misbrukt sønnen min. Alt samvær ble opphørt og jeg ble fratatt all myndighet til å følge barnet vårt. Den som rettet anklagene var barnets mor, sier han.

Geir brukte mer enn fire måneder på å renvaske seg.

– Det verserte falske anklager og beskyldninger om overgrep. Etter fire måneder valgte politiet å henlegge anklagene som åpenbart grunnløse. Den største grunnen til at saken ble henlagt var selvfølgelig at alle beskyldningene var usanne, sier han.

Risikerte spansk rettssak
Etter å ha jobbet i fire uker med en frivillig retur, fortalte politiet Geir at situasjonen var fastlåst og at de ikke kom noen vei. Han tar på nytt kontakt med Justisdepartementet som forteller at gutten vil returneres til Norge i løpet av åtte uker.

– Jeg ble likevel usikker og kontaktet mennesker i nettverket tilBortført.no. De fortalte en helt annen historie. Nemlig at en slik tilbakeføringsprosess kunne ta mange år, hvis jeg i det hele tatt klarte få han tilbake. Jeg ble fortalt at Haagkonvensjonen er full av unntaksbestemmelser, spesielt i en sak hvor det er rettet mistanker om at det er begått overgrep. Da jeg konfronterte Justisdepartementet med de nye opplysningene, bekreftet saksbehandleren at dette stemte og fortalte at jeg risikerte å måtte føre en spansk rettssak som kunne vare i flere år, sier han.

Forsøkt slått
Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, opplyser at operasjonen kostet rundt 200.000 kroner og ble ansett som relativt udramatisk.

– Vi var to operatører som dro til Spania med Geir og broren. Vi hadde gjort en del forarbeid før operasjonen og brukte kort tid på å lokalisere ungen. I det Geir hentet barnet ble han fysisk hindret. Vi valgte da å bryte inn, ta nakkegrep på en mannsperson og få kontroll på han, mens Geir og sønnen kom seg i sikkerhet, sier han.

– Hva var den største utfordringen?

– Å komme seg ut av landet før man ble pågrepet av lokalt politi. Men vi hadde planlagt en fluktrute, så det ble ikke noe problem, sier Waage.

Les hele saken her: Nettavisen.no 

——————

Barnebortføring som tema på Litteraturhuset

Advokat Morten Furuholmen innledet sitt foredrag med disse ordene: ”Det første som slår meg er at det å miste eller bli frarøvet sitt barn må jo være det største inngrepet, og det mest traumatiske man kan oppleve. Og det som jeg opplever som spesielt i barnebortføringssaker er at man får et sett av belastninger som kommer samtidig.

Jeg husker en sak hvor jeg stilte en psykolog spørsmål om han kunne gi en definisjon på en depresjon, og da sa han at når summen av belastinger blir for mange så får man en depresjon. Når man da ser på barnebortføringssakene så begynner jo det ofte med at et ekteskapsbrudd, som i seg selv er veldig tramatisk, så skal man gå gjennom ofte langvarige rettsforhandlinger, som er en meget stor belastning. Og når da i tillegg til at barnet blir frarøvet, også opplever å  bli utsatt for et system som både oppleves som veldig urettferdig og inkompetent, samt at man kommer i en situasjon hvor økonomien blir helt ruinert.

“Dette koster, med rettssaker og bidragsplikt. Jeg tror at mange etter en sånn prosess sitter igjen med, ikke bare en ruinert økonomi, men veldig ødelagt psykisk og fysisk helse.”

Barnebortføringsseminaret ble arrangert av Mannsforum som hadde valgt den noe provoserende datoen 8. mars. Seminaret ble gjennomført på en ballansert og lærerik maner med flinke foredragsholdere og en ordstyrer som ga alle god anledning til å ytre seg.

seminar 2

Geir Wågenes ga en beretning om sin sønns bortføring og tilbakeføring fra Spania, les mer om Geirs opplevelser her.

Julie Muren ga oss et innblikk i hvordan norske myndigheter behandler utenlandske foreldre når barn bortføres til Norge. Julies historie kan du lese her eller se TV2-dokumentaren. 

Patricia Svendsen beskrev hvordan hun har bistått foreldre med barn bortført til Norge i sin jobb i den Britiske ambassaden i Oslo. Ole Texmo fra Mannsforum ga en innledning til seminaret og tok seg av ordstyringen.

Utfordringer i rettssystemet

Furuholmen påpeker at i barnebortføringssaker blir man overlatt til et helt fremmed rettssystem og man er jo da prisgitt at det systemet faktisk fungerer. At det er kompetente advokater, kompetente dommere og at det er en prosessordning som gjør at man har å gjennomføre en prosess innen gitte tidsfrister.

Man opplever også at barna blir utsatt for veldig stor grad av påvirkning, og man får rettet en rekke beskyldninger mot seg, som man må imøtegå i et fremmed land. Noe som ikke er lett. Man må sitte i en domstol i et kanskje fjerntliggende land, med fremmed språk, også skal man da imøtegå og bevise at de anklagene er uriktige.

Furuholmen påpeker at i barnebortføringssaker blir man overlatt til et helt fremmed rettssystem og man er jo da prisgitt at det systemet faktisk fungerer. At det er kompetente advokater, kompetente dommere og at det er en prosessordning som gjør at man har å gjennomføre en prosess innen gitte tidsfrister.

Man opplever også at barna blir utsatt for veldig stor grad av påvirkning, og man får rettet en rekke beskyldninger mot seg, som man må imøtegå i et fremmed land. Noe som ikke er lett. Man må sitte i en domstol i et kanskje fjerntliggende land, med fremmed språk, også skal man da imøtegå og bevise at de anklagene er uriktige. For å klare å gjennomføre dette skal man ha resurser, økonomi og et nettverk rundt seg.

seminar
Foto fra venstre: Geir Wågenes, Silje Schevig, Patricia Svendsen og Jill Rubini

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Advokatforeningen -Ynkelige og prinsippløse


Tekstkilde: VG Nett

Hovedstyret i Advokatforeningen besluttet eksklusjonene på et møte i dag.

– Vi har hatt to ekslusjonssaker oppe til behandling, den ene mot Furuholmen og den andre mot Berg. Det er fattet vedtak om eksklusjon i begge tilfeller. Det er en trist avgjørelse å ta, men et enstemmig hovedsyre mener at det var nødvendig, sier leder Berit Reiss-Andersen til VG Nett.

Morten Furuholmen tar beslutningen med ro. Han mener Advokatforeningen bommer på den prinsiipielle delen av dommen mot ham.

LES OGSÅ: Furuholmen: – Har aldri ment å gjøre noe galt

– Ynkelige og prinsippløse

Furuholmen og hans forsvarer John Christian Elden har hele tiden argumentert med at en advokat må kunne påta seg et oppdrag på vegne av en klient, uten at advokaten skal straffes. De mener begge at dommen i Høyesterett skaper alvorlige prinsipielle problemer, og Furuholmen etterlyser engasjement rundt dette fra interesseorganisasjonen.

– Advokatforeningen har vært tvetydig og prinsippløse i denne saken. De har vært ynkelige. Jeg lever godt uten en slik forening, og tar denne beslutningen med stor ro, sier Furuholmen til VG Nett.

Støtte fra forsvarergruppen

En av instansene som uttalte seg før eksklusjonen, var Forsvarergruppen av 1977, foreningen for forsvarsadvokater.
De var kritiske til å kaste ut Furuholmen og Berg, og uttalte seg mot ekslusjon.

– Det er ærlig talt mye viktigere for meg å ha mine egne i ryggen enn hovedstyret i Advokatforeningen. Jeg lever godt med ikke å være medlem, så lenge vet jeg at jeg har forsvarerene, som er mine kolleger, med meg, sier Furuholmen.

Også advokat Rune Berg, som overtok saken fra Furuholmen, er skuffet over eksklusjonen.
– Det bør være et tankekors for Advokatforeningen at man eksluderes for et forhold der Oslo tingrett langt på vei kom med en frifinnelse, sier Berg til VG Nett.

Les også: Toskas forsvarer melder seg ut i protest, Øystein Storrvik mener eksklusjonen av advokat Morten Furuholmen er «uforståelig». (Aftenposten)

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Fortier barnebortføring


Kjell Schevig, redaktør i Bortført.no

Les Bortført.no sin kronikk her: Kronikk

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet misliker min kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. I Dagbladet 23. august skriver hun at jeg skaper unødig usikkerhet. Jeg er imidlertid bare en budbringer som formidler det foreldre med bortførte barn har opplevd. Aas-Hansen burde heller imøtegå innholdet i kritikken fremfor å vise til regjeringens mangeårige innsats, som bare har resultert i flere barnebortføringer.

Dette er jo hele poenget: Statistikken viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010.  Da hjelper det lite å vise til Haag-konvensjonen, og at regjeringen prioriterer, tar problemene på alvor, oppretter nettsted og sender nye forslag ut til høring. Ei heller blir flere barn returnert. Aas-Hansen vil ikke legge vekt på fakta; hun forlanger i stedet å bli vurdert etter gode intensjoner og antall møter ekspertutvalget hennes holder.

I tillegg har Regjeringsadvokat Ida Thue på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet aktivt forhindret innsyn i statistikken over barnebortføringer (Oslo Tingrett 22.09.09). Årsaken er at NAV Utland påviselig bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker: Fedre må betale bidrag til kvinner i utlandet, mens mødre slipper.  Regjeringens egentlige motiver synes dermed å være at offentligheten ikke skal vite. For hvordan kan myndighetene leve med at de selv bryter et kjønnsnøytralt bidragslovverk?

I Dagbladet 14. juli fortalte Aas-Hansen at politiet skal ta imot alle anmeldelser ved barnebortføring.  Likevel blir foreldre stadig avvist fordi politiet regner barnebortføring som et privatrettslig anliggende, men dette betyr bare at departementet har unnlatt å gi politiet klare instrukser – kanskje med overlegg?


Det er underlig at Astri Aas-Hansen synes det er ”alvorlig” og at det ”skaper unødig usikkerhet” å fortelle om disse forholdene.  Selv synes jeg det er mer alvorlig å fortie det.

Haagkonvensjonen, virker den?


Av: Kjell Schevig,  Bortført.no

Hvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).

De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på – 6 saker – der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?

Når man, som som far eller mor, har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå norske byråkraters kjærlige forhold til  konvensjonen.

Hvorfor har Justisdepartementet lagt sin elsk på en konvensjon som ikke virker? Har justisdepartementets saksbehandlere noen gang vært tilsdede i en konvensjonssak i utlandet?

I tillegg til de seks sakene hvor barn er tilbakeført, finnes det 3 saker hvor domstolen har avgjort at barna skal returneres – uten at barna har blitt returnert. Noen land spekulerer nemlig i et dobbelspill hvor man på papiret følger konvensjonen, samtidig som politiet nedprioriterer tilbakesendingen.

Svært ulik erfaringsbakgrunn

På departementenes nettside spesifiseres det at de 24 utvalgte advokatene har “særlig kompetanse på og kjennskap til barnebortføring.” En håndfull av disse advokatene har ført mange saker og har således særlig kompetanse, noen har moderat praktisk erfaring, mens 9 av advokatene har liten eller ingen erfaring med barnebortføringssaker. Det Justisdepartementet har valgt å kalle særlig kompetanse er i realiteten et heldagsseminar om barnebortføring.

Her er advokatene med erfaring: Ole A. Rasmussen, Elisabet Brodtkorb, Maria Amundsen, Morten Engesbak, Elisabet Grøndal, Marius Sandvig, Hanne Bredal, Kristine Schilling, Sigurd Rønningen, Ellen Sraum, Kjersti Gjellesvik, Kristine Hånes, Roe Lauvås, Harald hetland og Janet Riise.

Det finnes tilfeller der advokatene har lyktes med å få returnere barn til Norge ved forliksavtaler. Men forlikene kan ikke uten videre godskrives Haagkonvensjonen, fordi forliksavtaler er også oppnådd i land som ikke er tilsluttet konvensjonen.

Ved bortføring til utlandet, vil den norske advokaten bare kunne opptre som en støttespiller. Advokater må nemlig være autorisert i henhold til det aktuelle lands prosessregler. Om barnet for eksempel befinner seg i Frankrike, så må en fransk advokat prosedere saken, og den norske advokaten er således bare en støttespiller.

Advokatene på listen hatt større suksess med å sende barn ut av Norge, enn de har hatt med å returnere barn til Norge. Dette skyldes muligens at våre domstoler har større respekt for internasjonale konvensjoner enn det man opplever i andre land. Det er typisk norsk å være snillest i klassen.  Advokatenes erfaringer med Haagkonvensjonen er likevel nyttig, uansett om de har fulgt i rettsprosesser i utlandet eller ført saker i Norge.

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com