Arabisk vår fører med seg barnebortføring


Kilde: Bortført.no

Den arabiske våren har ført til regimeskifte i Tunisia, Egypt og Libya. Demokratiseringen brer seg også over de andre arabiske landene i Nord-Afrika og Vest-Asia. Noen statsledere har vært villige til å støtte demokratiseringsprosessene i frykt for å miste alt.

Kong Mohammed VI av Marokko har støttet endringer grunnloven, som har ført til at regjering og parlament har fått betydelig mer makt. Den arabiske demokratiseringen innebærer at mange politiske flyktninger bosatt vesten nå vender tilbake; en uheldig konsekvens er flere barnebortføringer.

6 år gamle Lucas fra Narvik ble i desember bortført av sin libyske far, og moren frykter at gutten befinner seg i byen Misrata. Martin Waage (bildet), sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, sier til Nettavisen 06.01.12 at vi vil se en økning med langt flere barnebortføringer til disse landene. Waage, som har spesialisert seg på hjemhenting av bortførte barn, påpeker også at det i disse landene er vanskelig å oppnå resultater ved bruk av de vanlige juridiske prosessene.

I dag er det flest kvinner som bortfører barn fra Norge, og i hovedsak til europeiske land. Årsaken til at kvinner dominerer statistikken ligger at myndighetene pålegger norsk fedre å betale bidrag til barnebortføreren, mens mødre slipper den økonomiske belastningen. Bortføringene til arabiske land blir i hovedsak utført av fedre. Mennene oppnår altså ingen økonomisk gevinst, slik kvinnelige bortførere gjør, men fedre fra denne delen av verden er svært kulturelt og religiøst motivert til å styre barnas oppvekst.

I Norge bor det 329 innvandrere fra Libya, 1 097 fra Tunisia, 882 fra Egypt og 8 305 fra Marokko.

Les mer om barnebortføring på: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Barnebortføring / Lugano konvensjonen – Et Mareritt for Fedre


Luganokonvensjonen har som intensjon å hjelpe ressursvake mødre og barn forlatt i sine hjemland av uansvarlige fedre.

For å gjøre det enklest mulig for moren, gis hun rett til fastsettelse av barnebidrag hos sin lokale domstol, NAV innkrever så pengene i henhold til den utenlandske dommen.

Er du far av et bortført barn, så krever NAV bidrag av deg uansett om du i Norge har hovedomsorgen for barnet eller ikke. 

Hvem fastsetter barnebidrag i utlandet?

I de fleste andre land blir bidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik. Dersom du skal søke om å få fastsatt bidraget av en offentlig myndighet i det landet der du bor, må du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen.

Dersom du bor i et land som har ratifisert Luganokonvensjonen som er en rettshjelpkonvensjon, må du som bidragspliktig alltid søke om fastsettelse eller endring av bidraget i det landet der bidragsmottakeren bor, dvs. i Norge når han/hun bor i Norge. Konvensjonen bestemmer imidlertid at bidragsmottakeren står fritt i å velge hvilket land bidraget skal bli fastsatt i. Norge har ratifisert Luganokonvensjonen.

NAVs fortolkning av konvensjonen fører  til at kvinner som bortfører barn  øker bidragene sine i utlandet. Således er norske menns barn svært profitable å bortføre! Fedrene underlegges domstolen i landet barna er bortført til, og mister sitt norske rettvern. Norsk bidragslovgivning er kjønnsnøytral, men NAV bryter loven med en ordning hvor bidrag innkreves bare dersom barnebortføreren er kvinne. LDO bryr seg ikke.

Norske fedre med bortførte barn fratas også  fradrag for reiser og samvær med barna sine. NAV Utland benytter både Luganokonvensjonen og Haagkonvensjonen av 1973 for fullbyrding av utlandske bidragsavgjørelser i Norge. Luganokonvensjonen brukes som unnskyldning for at NAV ikke trenger å innhente inntektsopplysninger fra mødre som har bortført barn. Fordi Luganokonvensjonens har  en presumsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste parten i forholdet. Fordi NAV ikke bryr seg om mors inntekt finnes det allerede vesituerte europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.

I 2009 fremmet Fremskrittspartiet et dok. 8 forslag hvor sortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Karin S. Woldseth ønsket endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring. Forslaget ble nedstemt ut i fra begrunnelser om at bidrag er til barnets beste og at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner.

NAVs feilaktige anvendelse av konvensjoner

Om det er slik at Norge er forpliktet av konvensjoner til å sende bidrag til bortførte barn, hvordan kan det ha seg at NAV ikke inndriver bidrag for barn som er bortført av sine fedre? Om det er slik, som våre myndigheter forteller oss, at det hensynet til barnas underhold som er høyeste prioritet, hvorfor får ikke alle bortførte barn bidrag? Hvorfor er det foreldrenes kjønn, og ikke foreldrenes inntekt, som er avgjørende for hvilke barn som som får bidrag eller ei?

Verken Haagkonvensjonen, Luganokonvensjonen eller bidragsloven åpner for den kjønnsdiskriminerende praksisen NAV har lagt seg til.

Dokumentene som bekrefter kjønnsdiskriminering

Vi fikk tilgang til søknadspapirene til en far som bortførte sønnen fra sin norske mor. Det hører også med til historien at guttens far hadde daglig omsorg for gutten da bortføringen fant sted. Likevel ble søknaden hans om underholdningsbidrag for sønnen ble avvist av NAV fordi barnet ikke er bosatt i Norge.  Norske fedre tvinges alltid til å betale bidrag, selv om de har daglig omsorg for barna som er bortført.

Kilder: NAV og Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook