45 Barn Bortført i 2011


Kilde: Bortført.no

Justisminister Grete Faremo fortalte til TV2 at: “intensivt arbeid mot bortføring av barn har ført til at det offisielle tallet på barnebortføringer gikk ned i fjor.”  Realiteten er at det ikke er noe nedgang å spore, om man ser mer enn ett år tilbake. Det eksisterer dessverre heller ikke noe “intensivt arbeid mot bortføringer” fordi regjeringen har unnlatt å ta viktige grep. Les mer her.



Det verste er at vi ikke kan stole på at Justisdepartementets tall stemmer, fordi de har oppgitt feil tall tidligere. I en sprørretimen i Stortinget 03.02.10 sa daværende justisminister Knut Storberget følgende: ”Det vi har sett siden 2006, er at antallet barnebortføringer fra Norge som vi har registrert, faktisk har sunket fra 57 til 28Les referatet her. Tallene Storberget preseneterte stemte imidlertid ikke.

Ingen ante da at Storberget brukte manipulert statistikk for å villede Stortinget. Vi la fram detaljerte opplysninger om bortføringer som ikke var å finne i statistikken. Justisdepartementet svarte skriftlig til Stortinget 03.03.10 hvor de forklarte seg slik: ”Nettsiden http://www.bortført.no, som justisministeren redegjorde for i samme spørretime, sier imidlertid at det har vært en dramatisk økning i antall bortføringer, og at Justisdepartementet driver talljuks slik at statistikken ser bedre ut enn det den egentlig er. En del av problemet er at politiet i enkelte tilfeller ikke vil ta imot anmeldelser mot bortfører, eller at de ikke har gode registreringsordninger slik at alle tilfeller som kommer til politiet, fanges opp.”

Politiet fikk skylden

Justisdepartementet slapp unna med talljukset  i 2010 ved å skylde på politiet. Unnskyldningen var imidlertid nokså tåpelig, siden alle de unnlatte bortføringene var rapportert direkte til Justisdepartementet. I 2009 var det helt vanlig at politiet ikke mottok anmeldinger, fordi det ikke er straffbart for foreldre med daglig omsorg å bortføre barn. Les mer her. Politiet har blitt flinkere til å motta anmeldelser, men man er ikke avhengig av en politianmeldelse for å kreve barn returnert i henhold til Haagkonvensjonen.

Disse sakene kunne ikke skjules i departementets skuffer i evighet, derfor dukket bortføringene opp igjen i statistikken for 2010, som således ble et rekordår med hele 64 bortføringer.

Vi kjenner ikke til bortføringer som er utelatt i statistikken for 2011. Vi føler vi oss likevel ikke trygge fordi vi vet at Justisdepartementet er villige til å bruke løgn som virkemiddel for å lede søkelyset vekk fra barnebortføringssakene.

For å få en oversikt oversikt må man se på utviklingen over tid, og da vil man finne ut at antallet barnebortføringer, både fra og til Norge, øker stødig. Se nyhetssendingen fra TV2 her.

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Arabisk vår fører med seg barnebortføring


Kilde: Bortført.no

Den arabiske våren har ført til regimeskifte i Tunisia, Egypt og Libya. Demokratiseringen brer seg også over de andre arabiske landene i Nord-Afrika og Vest-Asia. Noen statsledere har vært villige til å støtte demokratiseringsprosessene i frykt for å miste alt.

Kong Mohammed VI av Marokko har støttet endringer grunnloven, som har ført til at regjering og parlament har fått betydelig mer makt. Den arabiske demokratiseringen innebærer at mange politiske flyktninger bosatt vesten nå vender tilbake; en uheldig konsekvens er flere barnebortføringer.

6 år gamle Lucas fra Narvik ble i desember bortført av sin libyske far, og moren frykter at gutten befinner seg i byen Misrata. Martin Waage (bildet), sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, sier til Nettavisen 06.01.12 at vi vil se en økning med langt flere barnebortføringer til disse landene. Waage, som har spesialisert seg på hjemhenting av bortførte barn, påpeker også at det i disse landene er vanskelig å oppnå resultater ved bruk av de vanlige juridiske prosessene.

I dag er det flest kvinner som bortfører barn fra Norge, og i hovedsak til europeiske land. Årsaken til at kvinner dominerer statistikken ligger at myndighetene pålegger norsk fedre å betale bidrag til barnebortføreren, mens mødre slipper den økonomiske belastningen. Bortføringene til arabiske land blir i hovedsak utført av fedre. Mennene oppnår altså ingen økonomisk gevinst, slik kvinnelige bortførere gjør, men fedre fra denne delen av verden er svært kulturelt og religiøst motivert til å styre barnas oppvekst.

I Norge bor det 329 innvandrere fra Libya, 1 097 fra Tunisia, 882 fra Egypt og 8 305 fra Marokko.

Les mer om barnebortføring på: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Regjeringen skjerper straffen for barnebortføring


Kilde: TV2

Regjeringen foreslår å gjøre det straffbart for begge foreldre å bortføre barn til utlandet.


ENDRER LOVEN: Justisminister Grete Faremo(Ap) vil gjøre det straffbart for begge foreldre å bortføre barn. Til nå har det ikke vært straffbart for den av foreldrene som barnet bor hos

– Vi vil styrke barns beskyttelse mot å bli skilt fra en av foreldrene. Hensynet til barnets beste ligger til grunn, sier justisminister Grete Faremo (Ap).

I dag kan den av foreldrene som et barn bor fast hos, bortføre barnet uten at det får strafferettslige konsekvenser. Når den nye loven er på plass vil det bli straffbart å bortføre barn for begge foreldrene.

Det er særlig problemer med barnebortføring til andre land som gjør samvær med begge foreldrene vanskelig som er bakgrunnen for lovendringen. Justisminister Grete Faremo slår fast at det er til beste for barna at de ikke rykkes opp fra sitt hjemland og sitt vante miljø, og har samvær med begge foreldrene.

Regjeringen foreslår også å utvide kompetansen som ankeutvalget i høyesterett har, slik at de i enkelte tilfeller skal kunne avgjøre ankesaker om barnebortføring. Lovendringen vil i følge justisdepartementet føre til raskere saksbehandling.

————————————————————————————

ABP World Group Ltd. kommenterer:

Vi har hørt denne visa fra AP i mange år nå. De har ignorert vårt og bortført.no`s arbeide med å få stoppet bidragsutbetalinger til barnebortfører. Så lenge NAV utland sender bidrag til barnebortfører, så vil det ikke være mulig å få begrenset antall barnebortføringer til utlandet. Det er også meget betenkelig og ikke minst kjønnsdiskriminerende at det er kun fedre som blir pålagt å betale barnebidrag til barnebortfører.

Les også: Oftest mor som bortfører, og mødre belønnes for selvtekten

 

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Barnebortføring / Lugano konvensjonen – Et Mareritt for Fedre


Luganokonvensjonen har som intensjon å hjelpe ressursvake mødre og barn forlatt i sine hjemland av uansvarlige fedre.

For å gjøre det enklest mulig for moren, gis hun rett til fastsettelse av barnebidrag hos sin lokale domstol, NAV innkrever så pengene i henhold til den utenlandske dommen.

Er du far av et bortført barn, så krever NAV bidrag av deg uansett om du i Norge har hovedomsorgen for barnet eller ikke. 

Hvem fastsetter barnebidrag i utlandet?

I de fleste andre land blir bidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik. Dersom du skal søke om å få fastsatt bidraget av en offentlig myndighet i det landet der du bor, må du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen.

Dersom du bor i et land som har ratifisert Luganokonvensjonen som er en rettshjelpkonvensjon, må du som bidragspliktig alltid søke om fastsettelse eller endring av bidraget i det landet der bidragsmottakeren bor, dvs. i Norge når han/hun bor i Norge. Konvensjonen bestemmer imidlertid at bidragsmottakeren står fritt i å velge hvilket land bidraget skal bli fastsatt i. Norge har ratifisert Luganokonvensjonen.

NAVs fortolkning av konvensjonen fører  til at kvinner som bortfører barn  øker bidragene sine i utlandet. Således er norske menns barn svært profitable å bortføre! Fedrene underlegges domstolen i landet barna er bortført til, og mister sitt norske rettvern. Norsk bidragslovgivning er kjønnsnøytral, men NAV bryter loven med en ordning hvor bidrag innkreves bare dersom barnebortføreren er kvinne. LDO bryr seg ikke.

Norske fedre med bortførte barn fratas også  fradrag for reiser og samvær med barna sine. NAV Utland benytter både Luganokonvensjonen og Haagkonvensjonen av 1973 for fullbyrding av utlandske bidragsavgjørelser i Norge. Luganokonvensjonen brukes som unnskyldning for at NAV ikke trenger å innhente inntektsopplysninger fra mødre som har bortført barn. Fordi Luganokonvensjonens har  en presumsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste parten i forholdet. Fordi NAV ikke bryr seg om mors inntekt finnes det allerede vesituerte europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.

I 2009 fremmet Fremskrittspartiet et dok. 8 forslag hvor sortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Karin S. Woldseth ønsket endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring. Forslaget ble nedstemt ut i fra begrunnelser om at bidrag er til barnets beste og at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner.

NAVs feilaktige anvendelse av konvensjoner

Om det er slik at Norge er forpliktet av konvensjoner til å sende bidrag til bortførte barn, hvordan kan det ha seg at NAV ikke inndriver bidrag for barn som er bortført av sine fedre? Om det er slik, som våre myndigheter forteller oss, at det hensynet til barnas underhold som er høyeste prioritet, hvorfor får ikke alle bortførte barn bidrag? Hvorfor er det foreldrenes kjønn, og ikke foreldrenes inntekt, som er avgjørende for hvilke barn som som får bidrag eller ei?

Verken Haagkonvensjonen, Luganokonvensjonen eller bidragsloven åpner for den kjønnsdiskriminerende praksisen NAV har lagt seg til.

Dokumentene som bekrefter kjønnsdiskriminering

Vi fikk tilgang til søknadspapirene til en far som bortførte sønnen fra sin norske mor. Det hører også med til historien at guttens far hadde daglig omsorg for gutten da bortføringen fant sted. Likevel ble søknaden hans om underholdningsbidrag for sønnen ble avvist av NAV fordi barnet ikke er bosatt i Norge.  Norske fedre tvinges alltid til å betale bidrag, selv om de har daglig omsorg for barna som er bortført.

Kilder: NAV og Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

Barnebortføring – Lever godt på bidrag for bortførte barn


Reglene for barnebidrag fører til at mange av dem som har bortført barn til utlandet kan leve godt i sine hjemland. 

Siden 2000 er over 300 barn ulovlig tatt ut av Norge. I sakene er gjerne den som er blitt tilkjent foreldreretten bosatt i Norge, mens barna blir tatt med til utlandet av en tidligere ektefelle eller samboer etter samlivsbrudd.

Regelverket er nemlig slik at moren eller faren som har bortført barna mottar penger fra Norge samtidig som de er under etterforskning. For ifølge Luganokonvensjonen plikter den norske stat å innkreve og utbetale barnebidrag selv om barna er tatt ut av landet ulovlig.

– Det er et paradoks at en person som bortfører et barn til et annet land forsetter å få penger fra Norge. På denne måten kan barnebortføreren opprettholde situasjonen, samtidig som det er merbelastende for den andre av foreldrene som er igjen i Norge.

Vår kommentar:

Vi har ved flere tilfeller sett at barnebortfører ofte blir mer tilgjengelig og interessert i en dialog for å finne en løsning, der bidrag stoppes. Det finnes også tilfeller der barnet har blitt returnert når bidragene ble stoppet. Så lenge NAV ukritisk fortsetter å sende bidrag til barnebortførere med henvisning til “barnas Beste”, vil antallet bortførte barn bare fortsette å stige. Dette gjør NAV, til tross for at de svært ofte ikke vet hvordan situasjonen til barnet er. Det er velkjent rundt i verden at Norske menn er lukrative å få barn med. Vi mistenker at flere av barnebortføringene fra Norge har vært godt planlagt i lang tid før unfangelsen.

Når en bortføring skjer: Kontakt Bortført.no for råd og tips

-Vær raskt ute med å få anmeldt dette, få ut en etterlysning via Interpol

-Start umiddelbart en prosess for å bli tilkjent midlertidig hovedomsorg for barnet. – Bruk kun advokater med erfaring fra lignende saker.

-Bruk ikke år med å kjempe i rettsaler i utlandet, da dette ofte vil være resultatløst.

-Snakk med andre foreldre av bortførte barn for råd og tips – Tommy Hoholm

Follow our updates on Twitter and Facebook

Oftest mor som bortfører, og mødre belønnes for selvtekten


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Det er oftest mor som bortfører barn, og nå vil Justisdepartementet endre loven, slik at også hovedomsorgspersonen skal kunne straffeforfølges, skriver Aftenposten 13.07.11. I dag straffes ikke foreldre med hovedomsorg, men når foreldre med helgesamvær bortfører barn, risikerer de både fengsel og erstatningsbeløp.

BLD-minister Audun Lysbakken går inn for å stanse både barnetrygd og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. ”Jeg ser at det kan fremstå som en logisk brist at en person på den ene siden etter etterlyst for en straffbar handling, samtidig som staten sender denne personen penger” sier Lysbakken til Aftenposten. Barnetrygden stoppes i dag etter 6 måneder i utlandet, så dette er ikke problemet.

Problemet er underholdningsbidraget som innkreves fra norske foreldre. Samt at NAV forverrer en allerede vanskelig situasjon ved å reklamere for hvordan barnebortførere kan opp justere bidragene hos utenlanske domstoler på sine nettsider. lysbakkenVi kjenner eksempler hvor fedre har fått mangedoblet bidragsutgiftene til barnebortførere, og hvor NAV inndriver pengene i ren torpedostil.

NAV tar ikke hensyn til fedrenes lovfestede rett til midler for eget underhold. Dette fordi fedrene er dømt etter loven i landet barna deres er bortført til og er derfor, i følge NAV, ikke beskyttet av norsk lov. Slik kan altså norske borgere bli rettsløse i eget land, kun fordi noen har stålet barna deres. Kjønnsdiskriminering ved barnebortføring Når norske barn bortføres til utlandet er det bortførerens kjønn, og kjønn alene, som er avgjørende for om forsørgerplikten følges opp eller ei.

Norske fedre må betale underholdningsbidrag til barnebortførere, mens mødre slipper. NAV vet ikke noe om bortførte barns livssituasjon i utlandet, siden norske myndigheter har ikke noe system for å innhente informasjon om bortførte barn. Likevel hevder NAV at hensynet til barnets beste ligger til grunn for deres praksis. NAV fremskaffer ikke barnebortførernes inntektsopplysninger, så man vet heller ikke hvilke barn som har størst forsørgelsesbehov.

NAV Utlands bidragspraksis fører til at det finnes barn med allerede velsituerte mødre som får unormalt høye underholdningsbidrag, mens barn bortført av sine fedre, som kanskje lever i fattigdom, ikke gis noen rett til underhold. NAV benekter imidlertid at kjønnsdiskriminering foregår, men er samtidig ikke villig til å gi innsyn i saker som kan opplyse om forholdet. Likestillings- og diskrimineringsombudet gransker nå NAV sin bidragspraksis for tredje gang.

Allerede i 2005 påpekte daværende Likestillingsombud Kristin Mile at bidragssystemet medfører forskjellsbehandling av menn, men ingenting er gjort for å endre systemet.

Les hele artikelen her: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

Bortført.no i radiodebatt med justisministeren


Kilde: Bortført.no

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ansatt en privat etterforsker for å hente hjem sønnene mine, fortalte Tommy Hoholm til NRK.no 28.06.11.

I en radiodebatt forteller Justisminister Knut Storberget at han fire ganger, i løpet av det siste året, har hatt samtaler med sin statsrådskollega i Slovakia og har et intensivt opplegg for retur av Hoholm-guttene, som også involverer UD og ambassadene i Wien og Bratislava. Storberget påpeker imidlertid at Slovakiske myndigheter trenerer, og at han kan gjøre lite for å påvirke høyesterett i Bratislava.  Hør hele debatten med Storberget og Hoholm her i Ukeslutt 25. juni.

Silje Schevig og vår sikkerhetsmann Martin Waage fra ABP World Group har også snakket om barnebortføring i radioen. Hør deres uttalelser her i Dagsnytt 23. juni.

Knut Storberget forteller at han har tro på stans av barnebidrag og barnetrygd som middel for å forhindre barnebortføring, og han er fasinert over forslaget om å sette inn barnebidrag på en sperret konto i Norge. Dette kan være en viktig drivkraft til at bortføreren bidrar til at barnet kommer tilbake, mener Storberget. Men understreker samtidig at dette kun er et høringsforslag og at Bortført.no og andres meninger vil bli hørt. Tommy Hoholm har ikke noen tro på en slik ordning, og mener at bortførere kan få en “lottopremie” som belønning for å ha bortført barn.

Follow our updates on Twitter and Facebook

Apen er et symbol på seksualitet!


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Den lille gutten plukket seg ut en lekeapekatt fra psykoterapeutens utvalg av dokker og lekedyr. Apen, forklarte psykoterapeuten til domstolen, er et symbol på seksualitet, og derfor måtte et overgrep ha funnet sted. Les mer om denne utrolige historien i BT Magasinet 09.04.11 og Ole Texmos artikkel ”Når retten ikke virker”.

På åtti- og nittitallet opplevde vi en flodbølge av incestbeskyldninger i barnefordelingssaker. Mange foreldre fikk fengselsstraffer. Men i ettertid har det vist seg at flere saker ikke hadde noen forankring i virkeligheten. Den pensjonerte dommeren Trygve Lange-Nielsen gjenopptok mange saker, og bidro til oppklaring av 24 justismord.

Atle Joar Hage tok sitt eget liv etter å ha sonet en dom for seksuelle overgrep mot sine to barn, men ble 11 år etter sin død fullstendig renvasket i en gjenopptakelsessak som barna selv anla.

Lagmannsrettens enstemmige frifinnelse av Atle Joar Hage inneholdt sterk kritikk av de sakkyndige psykologene som var overbevist om at Atle hadde misbrukt sine barn. Hages eks-kone har rettet feilaktige incestbeskyldninger mot i alt tre menn: Atle Joar Hage, Per Borthen (andre ektemann), samt hennes og Atle Joars sønn. Kvinnen har utrolig nok ikke blitt stilt til ansvar for all elendigheten hun har forårsaket.

Fremdeles forekommer det uforholdsmessig mange anklager om seksuelle overgrep ved barnefordelingsaker, men i dag fester domstolene sjeldnere lit til anklagene, og det fører sjeldent til straffesaker. Likevel mister som regel foreldre som er utsatt incestbeskylninger all kontakt med barna sine, antakelig fordi rettssakkyndige psykologer og barnevernsansatte er veldig opptatt av sex. I boken “Norske ruiner i utvalg” gir Jon Gulbrandsen følgende eksempler:

”En psykolog hadde analysert en barnetegning i forbindelse med en undersøkelsessak for barnevernet.  Barnet hadde tegnet en by, og blant alle husene fantes også noen høyhus, noe psykologen syntes var mistenkelige fordi de var avlange i form …  Hun konkluderte med at høyhusene var fallossymboler og at barnet derfor kunne ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Men det er ikke bare høyhus som kan synes mistenkelige.

I den berømmelige Bjugnsaken hadde en ingen konkrete holdepunkter for at overgrep hadde funnet sted i Botngård Barnehage, men sju mennesker ble likevel fengslet, og én var nær ved å bli dømt. Grunnlaget var ofte ikke annet enn at en spesialpsykolog hadde fortalt retten at hun var bekymret fordi barn tegnet store ører, eller at en klinisk pedagog mente at hun kunne avdekke overgrep ved å oppfordre barn til å fantasere om overgrep eller hypotetisk å godta at overgrep hadde funnet sted.”

Psykolog Arvid Inge Solli, som har operert som rettssakkyndig siden 1984, møtte en svært velartikulert far i retten. Solli likte ikke å bli motsagt, og proklamerte til retten at ”farens veltalenhet var et forvarsel om at han kunne bli voldelig og ukontrollert”.

Om psykologer tror at barn har blitt utsatt for overgrep, og prøver å mane fram minner, kan de skape falske minner hos barna.  Store norske leksikon definerer det slik: Falske minner – forekommer når folk mener å «huske» hendelser som avviker fra det som virkelig har skjedd. Slike forestillinger kan oppstå ved at man forveksler informasjon fra andre kilder (hva man er blitt fortalt, kan tenke seg, eller har opplevd i ettertid) med faktiske erindringer. Hendelser fra barndommen som man tilsynelatende har glemt eller fortrengt, men som kan vekkes til live på et senere tidspunkt (for eksempel under psykoterapi), kan vise seg å være falske.”

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Parental Child Abduction – A Mother`s story


Published by: Bortført.no

My story

Foto: Marie von Krogh

ABDUCTED TO NORWAY

During a visit to Jersey UK where I lived with my three children for whom I had custody, I made the fatal mistake of letting my Norwegian ex husband take them to school on day. They never arrived. Instead they were abducted by him and his father and smuggled off the Island by private boat to France some 10 miles away by sea, where the grandfather had cunningly placed his Norwegian registered car ready to travel through Europe up to Denmark where they would all take the ferry to Norway the next evening. The children had no passports or ID, and my ex husband admitted that he had planned it all. He had also forged my signature to register the children in the Folk register in Norway. He did not submit the Court Order or the true documents.

The Jersey Court immediately issued an Order for the return of the children with an attached Arrest Warrant, which was faxed to the Police after Kristiansand Port Authority had confirmed they had arrived in Norway.

A false petition made by his Norwegian lawyer was also submitted to the Court prior to their arrival in Norway, and this petition was completely untrue, false in everyway, made with the sole intention to deceive the Court. Attached to it were the illegal registration forms from the Folk register and a forged letter that he claimed I had signed to give him custody of my children. Again, he did not mention or submit the valid Court Order or the Agreement he signed. He knew he would not have been able to register the children if he had.

The British Embassy in Oslo, UK Foreign Affairs Office and the Jersey Royal Court requested Norway to respect my Court Order and return the children. Norway dismissed this. The Attorney General in Jersey contacted the Justice Department in Norway requesting it take into account that the Hague Convention on child abduction in Jersey was about to be ratified, again all requests were rejected. When his next letter asked for the case to be resolved through “Judicial comity”, an action between countries to try to resolve disputes in diplomatic ways, this request did not even receive a reply.

During a hearing in the District Court, the judge concluded that there was no reason to return the children to Jersey, and no evidence or documents suggesting they should be. It was clear the judge failed to read the requests, Court Order and all other evidence, but it is my view that this was all deliberately ignored.

During a hearing in the Court some months later, his Norwegian lawyer stated that she knew of my ex husband’s intention to abduct the children and had drawn up the petition with him prior to him leaving Norway. He himself also stated that he had planned it all for a long period with the help of his lawyer and the Norwegian Consul in Jersey, and he had also had taken advice from the Norwegian Ministry, whom he stated all advised him that the best way to get custody of the children was to ensure he got them to Norway as quick as possible and applied for custody there as he would be favored.

Evidence of the statements they made were submitted to another Court later, which further showed the extent of the Norwegian Consul’s involvement, and proved that my ex and his father had kept the Consul fully informed of the progress of the abduction as they headed to Norway after abducting, and further to inform him they arrived in Norway, and again months later, to inform him of the progress.

The Consul, who was fully aware that there was an existing High Court Order in Jersey for which my ex husband had no rights of custody and no right to remove the children from my care, did nothing. He alerted no police and no authorities Instead, he chose state to my lawyers that although he was informed during many meetings with my ex husband that he wanted to abduct them, and he said he was in Jersey to help Norwegians, not Jersey people. Even after being told of the abduction and knowing my ex husband’s whereabouts, he failed to advise the Police who could have detained him and my children at that point, and prevented them traveling further.

In Court he also lied at first stating quite strongly that he was annoyed his name had been mentioned as he did not know who my ex husband or his father were. He said he had ever had any contact with either of them and had actually never heard of them…. Until however, when confronted with transcripts of his own written evidence by way of letter to me, and also in documents submitted by my Jersey lawyers, his memory returned very quickly and precise.

The judge however, even being aware of all the lies told in Court from my ex’s side, against all the extensive evidence proving my case, against the Court Orders, and also after hearing my ex husband’s own statement of how he had carefully planned the abduction with the help of his lawyer and the Norwegian Consul, took my children and dismissed me as the children’s Mother.

He gave me only 4 hours a week visitation under strict supervision, stating that the FATHER had to be safeguarded against me taking my children home!

And so began a 6 year battle in the Norwegian Courts at all levels, judges who persistently refused to take into account any evidence or background of my children’s lives before Norway. Judges who continuously deprived not only me but my children of their Mother, and made it impossible for me and my children to have any real relationship like we once had or any decent contact for that matter, against all the evidence of what my ex husband did. They did not care he forged my signature, prevented my access, or how he used the children for his own gain, the law was “irrelevant” to him.

My children were happy children. There has never been any history of abuse, alcoholism, drugs or anything untoward in our family. My children had a nice home, a close family, many friends, they were settled in school and most of all, they had a Mother who loved them but all of this accounted for nothing in the Norwegian Courts.


In Norway, it’s okay to abduct children – as long as you are Norwegian”. You can forge documents and give them to authorities because its “irrelevant” or “not valid for the question”. There is no law for Norwegians. The Norwegian authorities actually help their citizens abduct children from abroad, regardless of circumstances or other countries Court Orders.

For 6 years I have been treated like a criminal and subjected to horrific injustice. Many Christmas’s and birthdays with gifts only exchanged in front of impersonal visitors and mostly behind a locked door, never alone. No cuddling or talking with my children as this was seen as me manipulating my children with love. The emotional stress of hearing your child whisper in your ear “take me home Mummy”.

The Court said this was how it had to be as there was a risk I would take my children home to Jersey. Yet I never abducted my children to Norway. He did. But as I was not Norwegian, I was put under strict and extreme conditions, the type of interaction I was allowed with my children is the same given to parents in severe child welfare cases, incest, molestation, family violence, alcoholism and drug addicts, murderers. And all because I had legal custody of my children and we lived in Jersey, but the father wanted them to live in Norway.

I was convicted on assumptions and presumptions by the Courts, penalized by so called “experts” named psychologists and child welfare services who did not have a clue about the situation at all, all who said my children’s lives were “irrelevant” before they got to Norway, and all  who sided with my ex husband and his lies. They all wiped out my children’s previous life. All that mattered was Norway. Their background was unimportant, not relevant they all said. Anything and everything was used against me, yet nothing was said about him or what he did or how he was manipulating the children to his advantage with extreme Parental Alienation… Nothing was either mentioned about his lies. The Court said he did nothing wrong in abducting my children against a Court Order. They looked for ways to praise him instead of seeing him for the calculating lying manipulative abductor that he was.

Legal witnesses were dismissed as irrelevant with judges stating that I had been given too much advice, was focused on the law instead of the fact my children were in Norway, referring to me being the abductor for taking my children home after my marriage failed, having spent only some 200 days in Norway during a temporary reconciliation of marriage period, all despite the fact that I had rights of custody and legal agreements in place.

I moved to Norway to be near my children after they were abducted. Even then I never got a fair hearing. There has been no equality in the law for me.

What is very clear however is that if you’re Norwegian it’s accepted by the Courts, the Norwegian Ministry, the authorities, the psychologists, everywhere you look, it’s accepted for you to go to other countries and abduct your children against your spouse’s custody rights and Court Orders without any fear of repercussion in the Norwegian Courts for doing it. And we only have to look at the Skah case to see this.

Sadly for me, there were no Jersey Elite Soldiers with ties to the UK Intelligence Service to smuggle my children out of Norway back to Jersey on a sailboat. I took the legal route and abided by the law… did it help me?… NO!

Norway took my children regardless of the law. They ripped a Mother out of the lives of three small children whom they had lived with all their life, a happy life full of love and security. They gave them to their abductor on a silver plate after a well planned and calculated abduction by their Norwegian father and grandfather!

This is how Norway treats foreign parents.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

 

Er det greit å bortføre egne barn til Norge?


Kilde: Bortført.no

Britiske Christines tre barn, 10, 9 and 5 år gamle, ble bortført fra Jersey til Norge i 2005 av sin norske far. Christines ublide møte med norske myndigheter skildres i A-magasinets artikkel ”Dømt til å tape” 11.03.11.


Etter borføringen valgte Christine å flytte til Norge for å være nær barna. Henne ubeskjedne ønske om 50 % omsorg for barna ble avslått av norsk rettsvesen, og domstolen valgte i stedet å gi henne noen usle timers samvær under rigid tilsyn av farens venner, av frykt for at moren skulle ta med seg barna tilbake til Jersey. Barnebortføreren fikk altså rettens beskyttelse, mens moren som ble frarøvet barna ble straffet. Gerard Baudains, tidligere parlamentariker i House of Lords, sier til Aftenposten: ”Det norske rettsystemet er like korrupt som et hvilket som helst land i den tredje verden.” Foto: Marie Von Krogh

I norske domstoler blir familiesaker hemmeligholdt som om rikets sikkerhet skulle stå på spill. Angivelig er årsaken at individet skal skjermes, men når man ser hvilke represalier mennesker som prøver å eksponere domstolene blir utsatt for,synes det som om det egentlige målet er å beskytte domstolene.

Når britiske parlamentarikere sammenligner det norske rettsystemet med tilstander man finner i Uganda, maner det til ettertanke. For eksempel er det uforståelig for briter at norske domstoler ikke benytter stenografer eller lydopptak. Like ubegripelig er det at sakkyndige psykologer skriver lange rapporter med bombastiske konklusjoner etter kun å ha snakket med et menneske i 45 minutter. Der er også problematisk at den samme gjengen sakkyndige begår liknende overgrep i sak etter sak. I Storbritannia og andre vestlige land finnes det standardiserte rutiner for bruk av sakkyndige, men altså ikke i annerledeslandet Norge.


Christine flyttet etter de bortførte barna sine, og norsk rett straffet henne med en samværsordning som ikke kan kalle noe annet enn nedverdigende og en belastende for både mor og barn. Aftenpostens journalist Karine Østtveit beskriver det slik: “Det er denne typen samvær foreldre i tunge barnevernssaker får; de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent. I Christines tilfelle var det aldri snakk om rus eller vold. Dommerens frykt for at hun skulle ta med barna ut av landet, førte til at hun mistet både foreldreansvaret og normalt helgesamvær. – En vanlig ressurssterk norsk mor ville aldri fått så lite samvær . Det er ingen tvil om det, mener advokat Tone  Linn Thingvold.”

Norsk rettsvesen like korrupt som i Uganda?

Jersey er en kronbesittelse av Storbritannia, og innbyggerne har britiske pass. Selv om Jersey har sitt eget innenriksstyre, styres utenrikspolitikken fra London. Jersey er en av De Britiske Øyer og Storbritannia har tiltrådt Haagkonvensjonen, slik at det ville være naturlig om norske myndigheter betraktet disse tre barna som britiske statsborgere (hvilket de er) og returnere dem i samsvar konvensjonen. I stedet har Justisdepartementet og domstolen drevet juridisk flisespikkeri og definert Jersey utenfor britisk konvensjonsområde, uten å begrunne hvorfor – et trekk som gjerne deles med land vi helst ikke liker å sammenlikne oss med.

Christine forteller at barnas farfar, som foretok selve bortføringen sammen med sønnen, er en innflytelsesrik mann pensjonert fra ledende stilling i Statoil. Det er også påfallende at farens prosesskriv var forfattet, og at barna var registrert i Folkeregisteret, med morens forfalskede underskrift, i god tid før bortføringen fant sted. Barnebortførerne hadde også drevet lobbyvirksomhet hos Justisdepartementet.

Den britiske parlamentarikeren Gerard Baudains (bildet) sendte en diplomatisk note til Justisdepartementet hvor han anmodet om at departementet anerkjente kjennelsen fra britisk rett som slår fast at Christines er tilkjent daglig omsorg, og at barna derfor ble ulovlig bortført fra britisk territorium. Justisdepartementet avslo anmodningen. Og som det ikke det var nok ble Baudains nektet å vitne da saken ble behandlet i domstolen!

Justisdepartementets stassekretær Astri Aas-Hansen understreker ovenfor Aftenposten at Christines sak ikke er en konvensjonssak, og at det derfor er opp til norske domstoler å avgjøre saken.  Slik unngår hun selve kardinalspørsmålet, nemlig hvordan Justisdepartementet makter å definere barn med fullt britisk statsborgerskap som ikke tilhørende Haagkonvensjonen.

Tradisjonen tro begrunner ikke Aas-Hansen sin tolkning, men andre gjør: Statsadvokaten på Jersey informerte Justisdepartementet allerede i 2005 at ”Jersey er en av De Britiske Øyer og at Hennes Majestets Regjering i Storbritannia representerer Jersey i utenriksspørsmål”.  Heller ikke finner norsk Høyesterett eller Justisdepartementet det interessant at morens signatur til Folkeregisteret var forfalsket, igjen et trekk som gjerne assosieres med U-land, og ikke siviliserte rettsstater.

Kjell Schevig

Les også Christines egen beskrivelse: “ABDUCTED TO
NORWAY”

Les også Aftenpostens artikkel: Fortvilte foreldre ber om hjelp


Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook