Barnebortføring – Khalid Skahs datter mener faren må stilles til ansvar


June 25, 2013

Kilde: abcnyheter

Selma Hopstock Skah (20), datteren til den tidligere friidrettsstjernen Khalid Skah, mener faren må stå til ansvar for det han har gjort. Han er tiltalt for vold og trusler mot barna og deres mor.
Khalid_Skah

Tiltalen gjelder også bortføring av de to barna til Marokko. Han ble pågrepet i Paris onsdag etter å ha vært etterlyst siden 2009. Mandag ble det kjent at han nekter å reise til Norge og samarbeide med norske myndigheter.

– Jeg mener at vår far nå må stå til ansvar for sine handlinger, og ta konsekvensene av disse. Om det nå blir i Marokko, Frankrike eller Norge, sier Selma Hopstock Skah til NTB.

– Det min far, Khalid Skah, har uttalt til norsk og utenlandsk presse i forbindelse med arrestasjonen av ham i Paris, viser en virkelighetsoppfatning fjern fra min egen, sier datteren.

– Vi opplever at han forteller om det som har skjedd, på en helt annen måte enn slik vi har opplevd det, sier Selma Hopstock Skah, som anklager faren for grov vold mot henne og resten av familien.

Anmeldte faren

Ifølge Selma Hopstock Skah prøvde hun og broren flere ganger å rømme fra faren i Marokko. Ved første forsøk fikk de hjelp ved den norske ambassaden i Rabat.

– Vi ble brakt til nærmeste politistasjon. Der satt vi i lange avhør før vi anmeldte vår far for vold, trusler og mishandling, sier hun.

Datteren følte lettelse da hun i forrige uke fikk høre at faren var pågrepet.

Mens faren har vært på frifot, har Selma, som bor sammen med broren og moren i Norge, ikke hatt mulighet til å reise til sitt andre hjemland. Det har vært for farlig.

– Jeg har blitt veldig glad i det landet og kunne tenkt meg å reise tilbake dit, sier hun.

Les også: Skah løslates mot kausjon

Vil ikke treffe Khalid

For de tre har de siste fire årene handlet om å komme tilbake til dagliglivet.

Khalid Skah uttalte mandag at han kun har én god grunn til å reise til Oslo, og det er for å treffe barna.

Men mens faren uttaler at han elsker barna, har Selma Hopstock Skah ingen interesse av å treffe faren igjen.

– Overhodet ikke, sier hun.

Khalid Skahs forsvarer Brynjar Meling har overfor NTB ingen kommentar til datterens uttalelser.

Read about ABP World Group`s, CAC – Conduct After Capture training here

Follow our updates on Twitter and Facebook

Visit our website here: www.abpworld.com

profile pic.jpg

ABP World Group Risk Management

Contact us here: Mail

NOTE: We are always available 24/7

1-800-847-2315     US Toll free Number
0-808-189-0066    UK Toll Free Number
800-11-618              Norway Toll Free Number

Worldwide International Number: +31-208112223

24/7 Emergency Number: +47 40466526

Khalid Skah: Flere vil hente hjem barna sine fra Norge


Kilde: VG Nett

Den norske stat må bære ansvaret for at folk tar i bruk «drastiske metoder» for å hente tilbake barna sine.

Det sier Khalid Skah til VG Nett.

Den tidligere friidrettsstjernen mener norske myndigheter nå får smake sin egen medisin i forbindelse med kidnappingen av den ni år gamle jenta fra et beredskapshjemi Larvik i forrige uke.

– Klare paralleller

Khalid Skah mener saken har klare paralleller til hans egen sak.

Etter en lang konflikt om omsorgsrett, ble de to barna til Anne Cecilie Hopstock og den olympiske mesteren Khalid Skah sommeren 2009 hentet hjem til Norge av en privat redningsgruppe. To marinejegere i aktiv tjeneste deltok i operasjonen.

– Norske myndigheter har behandlet min sak på en idiotisk og farlig måte. De hadde alle muligheter til å samarbeide med marokkanske myndigheter, men valgte i stedet å sende kriminelle agenter for å hente barna, sier Skah.

«Den norske måten»

OL-mesteren Khalid Skah er i Norge tiltalt for kidnapping, vold og grove trusler. Han er tiltalt for å ha holdt barna, som han har sammen med sin norske ekskone, som gisler i sitt eget hjem i den marokkanske hovedstaden Rabat fra 1. august 2007.

22. juli 2009 ble barna smuglet ut av Marokko etter å ha rømt fra farens leilighet. Blant dem som deltok i den spektakulære operasjonen var marinejegeren Trond Bolle, som i fjor ble drept av en veibombe i Afghanistan.

LES OGSÅ:Khalid Skah erklærer krig mot Støre

Skah har hele tiden hevdet at den norske stat var innblandet i operasjonen. Han tror flere nå vil benytte seg av den han kaller «den norske måten», for å håndtere strid om barnefordeling.

– Jeg er sikker på at mange utlendinger nå vil benytte den samme metoden for å få tilbake barna sine. Jeg håper de vil gjøre det, sier han, og legger til:

– Jeg hater det norske systemet, og måten norske myndigheter håndterer famileaffærer på. De viser ingen vilje til å finne en løsning, men gjør i stedet situasjonen verre ved å beskytte kriminelle.

Les Hele historien på VG Nett

Follow our updates on Twitter and Facebook

Flest bortført av mor – til/fra Sverige


Kilde: Klassekampen Av Åse Brandvold

Skal man tro medieomtalen av barnebortføringer de siste årene, er det stort sett fedre som bortfører barna til muslimske land. De siste to ukene har saken om barna til Khalid Skah og Anne Cecilie Hopstock til og med blitt gjenstand for en diplomatisk krise mellom Norge og Marokko.

Mens Norge anser bortføringen som ulovlig, mener Marokko at Skah hadde retten på sin side. I kveld vil Skah holde pressekonferanse i Marokkos hovedstad Rabat og legge fram det han hevder er bevis for at forholdet til barna er godt.

Slike saker hører imidlertid til sjeldenhetene. Tall Klassekampen har innhentet fra Justisdepartementet viser at det i de fleste tilfeller er mor som gjennomfører ulovlige barnebortføringer.

83 prosent av bortføringene fra utlandet til Norge i perioden 2006 til og med 1. august i år, ble gjennomført av mor. I tilfeller av ulovlig barnebortføring fra Norge til utlandet, er det 30 prosent flere fedre som begår ugjerningen, men også her er mor i flertall.

Flest fra Sverige

De fleste barnebortføringer både til og fra Norge foregår over riksgrensa til Sverige. Siden 2004 har Justisdepartementet registrert til sammen 23 slike saker.

Theres Berggren hos sivilrettslig avdeling i Det svenske Utriksdepartementets konsuläravdeling, sier til Klassekampen at barnebortføringssaker mellom Norge og Sverige har vært stabilt høyt i mange år, men at de det siste året har merket en økning. Norge og Sverige har undertegnet Haagkonvensjonen, i tillegg til en europeisk og en nordisk konvensjon mot barnebortføring. For tida jobber Berggren med fem barnebortføringssaker, fire av dem er ulovlige etter Haagkonvensjonen.

– I tre av tilfellene er barna bortført til Norge. Det fjerde tilfellet er barnet bortført til Sverige, sier Berggren til Klassekampen.

Hun legger til at i to av de tre sakene hvor barna er bortført til Norge, er det norsk mor som har bortført barnet til Sverige.

– Det er jo mange tilfeller hvor norske kvinner gifter seg med svenske menn, og da kan slikt skje, sier Berggren og sier hun har et godt samarbeid med det norske Justisdepartementet.

Haagkonvensjonen

NRK Brennpunkt viste mandag en dokumentar om barnebortføring hvor de hadde fulgt mye omtalte Anne Cecilie Hopstock fra Oslo, og ikke fullt så mye omtalte Stig Simonsen fra Narvik. Sistnevnte hadde kjempet i to år for å få datteren sin tilbake til Norge, etter at ekskona gjennomførte en ulovlig bortføring av deres felles datter til Ukraina.

For at en barnebortføring skal anses som ulovlig etter Haagkonvensjonen, må gjenværende forelder ha rett til foreldreansvar for barnet, og forelderen må ha utøvet foreldreansvar på tidspunktet for bortføringen.

I slike tilfeller heter det seg at barnet skal utleveres til gjenværende forelder med en gang, men det gjelder bare når Haagkonvensjonen er undertegnet. Verken Marokko eller Ukraina har undertegnet Haagkonvensjonen.

Heller ikke i tilfeller der begge land har undertegnet Haagkonvensjonen, er det alltid det ender med at barnet blir sendt tilbake til gjenværende forelder. I mange tilfeller ender det med en minnelig ordning mellom de to foreldrene om at barnet blir hos den som bortførte barnet. Da anses den ikke lenger som ulovlig.

Narvik-mannen valgte å gi etter presset fra sin ukrainske ekskone og kom fram til en slags ordning. Til Sommeråpent på NRK sier han at han reiste ned til Ukraina, men valgte å ikke hente hjem datteren med makt, selv om han etter norsk lov kunne ha gjort det.

– Jeg så at hun hadde et normalt liv. Hun fikk mat og hadde en venninne, som hun snakket med på mobiltelefon. Da ble jeg mer rolig. Det hadde gått så lang tid at det ville skade henne å rive henne opp på nytt. Det tror jeg ikke ville vært bra for henne, sa Simonsen mandag.

Til nrk.no sier en rådgiver for foreldre som har opplevd barnebortføring at det er viktig at myndighetene demonstrerer en massiv vilje til å hente bortførte barn hjem

Han får støtte fra krisepsykolog Atle Dyregrov.

– Det er viktig å få barn raskt ut av en så traumatisk situasjon som det barnebortføring kan være, sier Dyregrov til nrk.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com