Kjønnskrigens nye forsvarssjefer


Kronikk i Adresseavisen 11 Juni, 2012

Av Kjell Schevig, Bortført.no

Sommeren er høytid for barnebortføring. I løpet av de to siste årene er 109 barn bortført fra Norge, og trenden er økende, sannsynligvis fordi staten premierer barnebortføring ved å drive inn barnebidrag på kidnapperens vegne.

Den erfarne advokaten Morten Furuholmen sier at han kjenner ingen andre eksempler der staten aktivt går inn og finansierer en kriminell virksomhet.

 

I syv år har regjeringen lovet å stoppe både barnebidrag og trygd til barnebortførere, men har likevel ikke gjort noe annet enn å stemme ned opposisjonens stortingsforslag om å fjerne de samme ytelsene. TV2s reporter Ronnie Baraldsnes har i flere måneder prøvd å få svar på hvorfor regjeringens løfter ikke er fulgt opp med handling, uten å lykkes.

Den nyutnevnte barneminister Inga Marte Thorkildsen nekter å snakke med TV2 om bortførte barn. Men hun stiller opp i profilintervjuer i helgemagasiner, hvor hun får markedsføre sine ideologiske prosjekter uten ubehagelige spørsmål som kan sette leserens helgeidyll i fare. I Dagbladet Magasinet 26.05.12 sier hun ubeskjedent at hennes spesielle kontakt med mennesker i vanskelige situasjoner har gjort hennes argumenter overfor kolleger mer overbevisende, og at hun som statsråd kan få til grep som gjør at barn og kvinner får et bedre liv. Ukeadressa 28.04.12 omtalte Thorkildsen som: ”Barnas nye forsvarssjef”, og skriver videre ”at hun drømte om å bli sterneadvokat i L.A. I stedet tok hun oppdraget som norske barns fremste forsvarer”.

 

Regjeringen forklarer at NAV er tvunget til å overførere bidrag til barnebortførere fordi Norge har signert Haagkonvensjonen. Nå viser det seg imidlertid at verken våre naboland eller andre land som har signert konvensjonen utbetaler penger til barnebortførere. Försäkringskassan (Sveriges NAV) sender bidragskrav fra barnebortførere til domstolene. Haagkonvensjonen har en unntaksregel som sier at krav som er støtende mot det enkelte lands rettsorden kan avvises. Svenske domstoler anser barnebortføring som støtende mot svensk lov, derfor får ikke barnebortførere penger. De andre konvensjonslandene løser problemet på samme måte.

Det er altså ikke konvensjonen som tvinger NAV til å sende penger til barnebortførere, men tvert om den særnorske tolkningen av konvensjonen som gjør at vi velger å belønne kriminelle, såfremt de er kvinner. NAV utbetaler nemlig bidrag bare til kvinnelige barnebortførere, mens barn bortført av fedre derimot får ingenting. Slik strider NAVs praksis også mot både bidragslovgivning og likestillingslovgivning.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fikk i 2005 sin første klage på denne praksisen, men LDO nektet å gripe inn. I 2008 ble en ny klage avvist av daværende ombud Beate Gangås, som mente at bidragstrekkene ikke var ”personlig inngripende” for klageren, vel vitende om at mannen som klagde var pålagt å betale dobbelt bidrag for sitt bortførte barn. Dette fordi norske myndigheter lar utenlandske domstoler fastsette bidragene. Slik finansierer ikke bare norsk rettsvesen kriminalitet, men de tar det et skritt videre og prisgir norske borgere til utenlandske domstoler.

Å miste eller å få kidnappet sitt barn er noe av det mest traumatiske et menneske kan oppleve. Men juristene i LDO mener noe helt annet, vel å merke dersom ofrene er menn. Vårt nye Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik støtter denne forståelsen, og signaliserer slik at hun først og fremst er et kvinneombud.

I en kronikk i Dagbladet 10.09.11, skrev Ørstavik at det er for mange hvite menn over 40 år i lokalpolitikken. Hun oppfordret velgerne til å foreta et ”kvinnekupp” ved å stemme opp kvinnene nederst på valglistene, i håp om å få til en ”ønskereprise” av kvinnekuppet i Asker kommunestyre i 1971. Ørstavik ser ut til å glemme at norsk lokalpolitikk er avhengig av dugnadsarbeid fra både kvinner og menn, samt at det har skjedd en del utvikling på likestillingsfronten siden 1971. I Ørstaviks univers synes det som om menn bare gjør seg skyldig i å skygge for en underskog av dyktige kvinner, og at menn bør lukes vekk, uavhengig av om de sitter i Statoils styre eller i Snillfjord kommunestyre.

Anniken Huitfeldt, leder av Arbeiderpartiets kvinnegruppe, var barneminister i 2008 og 2009. Audun Lysbakken tok over og ga nylig staffettpinnen videre til Inga Marte Thorkildsen. Skiftet fra Ap til SV foregikk nokså sømløst, fordi det er liten forskjell mellom SV og Arbeiderpartiets kvinnegruppes politikk når det gjelder kvinner, barn og likestilling.

Inga Marte Thorkildsen har nå det overordnede ansvaret for LDO, men ombudet skal være faglig uavhengig av departementet. Likevel ser vi at LDOs prioriteringer gjøres i symbiotisk samklang med SV og Arbeiderpartiets kvinnegruppe. Derfor er det naturlig å spørre seg om LDO er et uavhengig ombud, eller om de nå er en del av regjeringens partiapparat? Mandatet til LDO er å håndheve diskrimineringsforbudene i lovverket, og bekjempe diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Men hvordan kan ombudet gjøre det stikk motsatte, ved å oppfordre til et kvinnekupp som krever at mennesker fjernes fra valglistene på grunn av deres kjønn og alder?

Kanskje er det aller største kvinnekuppet det politiske kuppet av LDO, med sine 53 millioner i årlig bevilgning, og sine 65 byråkrater som utnyttes til fotsoldater i en ideologisk kjønnskrig.

Follow our updates on Twitter and Facebook

Testimonials from our clients

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

download (2)

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Statsministerens bolig sto ubevoktet i tre timer etter terrorbomben


VG avslører denne uken at statsministerboligen hvor Statsministeren gikk i dekning etter bombeeksplosjonen, sto ubevoktet i 3 timer etter at bomben gikk av 22 Juli.  Han hadde også Justisministeren, Utenriksministeren og forsvarsministeren sammen med seg der. 

Vi mener at Norges mangelende beredskap, samt fravær av profesjonalitet i førstelinjeforsvaret gir stor grunn til bekymring.

VG) Til tross for at politiet fryktet nye angrep, var det ingen som voktet Statsministerboligen fra utsiden i de dramatiske timene etter terrorangrepet.

Flere har i ettertid reagert på den manglende beskyttelsen. Statsministerboligen ville vært et naturlig mål i et koordinert terrorangrep hvor det ble kjørt ut flere varebiler med sprengstoff.

Mens det ble etablert væpnet vakthold rundt Oslo universitetssykehus og politihuset på Grønland, var det ingen politipatruljer som var plassert utenfor boligen til Jens Stoltenberg.

Sittende i bilen

Oslo-politiet fikk tidlig beskjed om at statsministeren var i sikkerhet etter bombeangrepet og mannskapene ble i hovedsak benyttet til livreddende innsats.

Først rundt klokken 18 på kvelden kommer det beskjed fra staben på politihuset om at det skulle opprettes såkalte «sperreposter» rundt statsministerboligen, UD, Stortinget og Slottet for å sikre objektivene mot etterfølgende angrep.

Les også:Politihelikopteret over Oslo nesten seks timer etter terrorangrepet

Først rundt klokken 18.35 ankommer patruljen som er sendt opp fra Regjeringskvartalet. Ifølge VGs opplysninger blir polititjenestemennene sittende inne i bilen. De har tohåndsvåpen, maskinpistolen MP-5, liggende tilgjengelig i kjøretøyet. Bilen parkerer utenfor innkjørselen til statsministerens garasje i Inkognitogata bak Slottet.

Inne i boligen var det flere tjenestemenn fra livvakttjenesten til PST. De har et ansvar for nærbeskyttelse av statsministeren og statsrådene.

Etter en stund skal en av disse ha gått ut til patruljebilen. Ifølge VGs opplysninger skal patruljen ha fått en klar anbefaling om å gå ut av bilen og ta oppstilling utenfor huset, siden flere regjeringsmedlemmer var samlet inne i bygningen.

Et sikkert rom

Etter det VG får opplyst skal politirapporter vise at dette var første gang de operative mannskapene til Oslo-politiet ble klar over at landet ble styrt fra statsministerboligen i Inkognitogata kvelden 22. juli. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er den første av statsrådene som kommer hit. Det gjør han klokken 19.30.

Saken fortsetter under bildet…

Faksimile VG 18.10.2011
I løpet av den neste timen kommer både forsvarsminister Grete Faremo og justisminister Knut Storberget til statsministerboligen.I etterkant av samtalen med PST tar patruljen kontakt med innsatsleder og melder tilbake at hele Regjeringen er samlet der de står. Først da blir det iverksatt ytterligere vakthold rundt statsministerboligen og opptil 12 polititjenestemenn blir plassert rundt residensen.Les også:Regjeringen vil leie inn politihelikopte

– Statsministeren ble øyeblikkelig ført til et sikkert rom etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. I tillegg var det da flere livvakter og sikkerhetspersonell i bygget. Bygget som sådan er ivaretatt med fysiske sikringstiltak, opplyser pressesjef Unni T. Grøndal i Oslo politidistrikt.

Ressurskrevende

Frem til det ble etablert såkalte «sperreposter» for å sikre regjeringsmedlemmene mot trusler fra utsiden, var det kun én politipatrulje i området bak Slottet. Denne patruljen kalles Sierra 39 og har konstant ansvar for objektsikringen av den israelske og amerikanske ambassaden. Alle var mulige terrormål 22. juli, i tillegg til Slottet og statsministerboligen i samme område.

Les også:Brukte 77 minutter på å slå riksalarm

– Vi har sammen med livvaktene registrert at arbeidet med sperringene for øvrig ble iverksatt ca. 18.35, og området ble ytterligere sikret etter at den totale ressurssituasjonen tillot dette, forteller Grøndal.

Sikringen av bygninger i etterkant av terrorangrepet var svært ressurskrevende. Natt til mandag 25. juli skal det derfor kun ha vært én politipatrulje i Oslos gater.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

TV2-dokumentaren som forsvant. Julie Muren`s kamp for sine barn


cuttingKilde: Bortført.no

Julie Murens tre barn ble bortført fra Jersey av sin norske far. Julie flyttet etter barna sine til Norge, men norsk rettfratok henne normale rettigheter som mor. Hun fikk bare se barna sine i noen timer med tilsyn, de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent.

Journalist Odd Isungset kontaktet Julie, og hennes historie skulle vises i Dokument 2 “Til barnets beste?”  5. oktober. En knapp time før dokumentaren ble send fikk Julie beskjed om at hun var var klippet ut av programmetNå har imidlertid den ukuttede versjonen av “Til barnets beste?” dukket opp på YouTube. Du kan se den her.

Julie Muren forstår ikke hvorfor hun ble klippet ut av Dokument 2. Den offisielle unnskyldningen om “presseetiske årsaker” synes hun virker ulogisk. Redaksjonen i Dokument 2 fikk innsyn i alle saksdokumentene og hadde lange samtaler med min advokat på forhånd. Om det hadde vært noe presseetisk tvilsomt med min sak så kunne de ha avdekket dette lenge før han gjorde opptakene, forteller Julie.

julie

Etter å ha sett den nedklippede versjonen av TV2-dokumentaren, sitter Julie igjen med inntrykket av at hennes sak ville ha stilt uttalelsene fra Justisdepartementet i et helt annet lys. Justisminister Knut Storbegert snakker kritisk om andre lands manglende respekt for Hagkonvensjonen, og gir inntrykk av at vi håndterer barnebortføringssaker bedre i Norge. Julie forteller at behandlingen hun har fått i Norge viser at Storberget ikke snakker sant. Og hvem vet hvor mange tilsvarende saker som finnes?
Knut Storberget sier at det er uheldig at Hoholm må betale bidrag, men forsikrer at regjeringen skal diskutere ordningen med bidrag for bortførte i 2012.Knut Storberget har imidlertid sagt at bidrag for bortførte barn er en uting i alle de seks årene han har sittet som justisminister, men han har aldri gjort noe konkret for å løse problemet, og regjeringen har stemt ned forslag fra opposisjonen på Stortinget om å fjerne bidragene.

En erfaren journalist som Isungset burde ha konfrontert Storberget med selvmotsigelsene om bidrag. Storberget burde også blitt spurt om hvorfor NAV bruker bidraglovgivningen selektivt, slik at det er bare fedre som betaler bidrag for bortførte barn. Hvordan kan justisministeren rettferdiggjøre en praksis hvor alle fedre tvinges til å betale bidrag, og mødrene slipper, så lenge bidragslovgivningen og konvensjonene er kjønnsnøytrale? (Les mer her).

Dokument 2 skaper avmakt

Sosialpornografien rendyrkes i Dokument 2 sin serie om barnebortføring. Man fokuserer ensidig på foreldrenes lidelse og håpløse kamp. Og Storberget tillates å fremstå som den empatiske, rettskafne ministeren som har gjort alt i sin makt for å hjelpe disse foreldrene. Således maler redaksjonen i Dokument 2 et helt uriktig bilde av situasjonen, skaper avmakt og resignasjon, og et inntrykk av at det ingenting som kan gjøres i slike saker. Dette er feil.

ksOm regjeringen hadde holdt sine løfter om å avskaffe bidragsordningen for mange år siden, så ville færre norske barn ha blitt bortført. Regjeringen har unnlatt å ta de viktigste grepene for å forhindre nye bortføringer. Det er for eksempel takket være veldokumenterte forsømmelser fra Justisdepartementet at Hoholm-guttene ikke er tilbake Alsvsåg i dag. Justisdepartementet hadde en mulighet til å løse saken allerede i 2009, da Hoholms ekskone ble tatt i forvaring av britisk politi. Storbergets medarbeidere valgte imidlertid å la barnebortføreren slippe unna (les mer her) .

Norske myndigheter troverdighet i internasjonale bortføringssaker kunne også ha vært langt bedre dersom vi hadde gitt utenlandske borgere den samme respekten som vi forventer at nordmenn skal bli møtt med i utlandet.

Julie Murens sak avslører at Knut Storberget ikke har noen grunn til å være selvtilfreds med våre myndigheters behandling av utenlandske foreldre med barn bortført til Norge.

Mon tro om Julies pirking i selvgodheten. og eksponeringen av Justisdepartementets unnlatelsessynder som er årsaken til at Julie ble redigert ut av programmet?

Se den uklipte versjonen av Dokument 2 her. 

 Les mer om Julies sak her 

Se systemkritikken som redaksjonen i Dokument 2 har oversett: “De bortførte barna” Dagbladet 19.08.10

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Bortført.no i radiodebatt med justisministeren


Kilde: Bortført.no

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ansatt en privat etterforsker for å hente hjem sønnene mine, fortalte Tommy Hoholm til NRK.no 28.06.11.

I en radiodebatt forteller Justisminister Knut Storberget at han fire ganger, i løpet av det siste året, har hatt samtaler med sin statsrådskollega i Slovakia og har et intensivt opplegg for retur av Hoholm-guttene, som også involverer UD og ambassadene i Wien og Bratislava. Storberget påpeker imidlertid at Slovakiske myndigheter trenerer, og at han kan gjøre lite for å påvirke høyesterett i Bratislava.  Hør hele debatten med Storberget og Hoholm her i Ukeslutt 25. juni.

Silje Schevig og vår sikkerhetsmann Martin Waage fra ABP World Group har også snakket om barnebortføring i radioen. Hør deres uttalelser her i Dagsnytt 23. juni.

Knut Storberget forteller at han har tro på stans av barnebidrag og barnetrygd som middel for å forhindre barnebortføring, og han er fasinert over forslaget om å sette inn barnebidrag på en sperret konto i Norge. Dette kan være en viktig drivkraft til at bortføreren bidrar til at barnet kommer tilbake, mener Storberget. Men understreker samtidig at dette kun er et høringsforslag og at Bortført.no og andres meninger vil bli hørt. Tommy Hoholm har ikke noen tro på en slik ordning, og mener at bortførere kan få en “lottopremie” som belønning for å ha bortført barn.

Follow our updates on Twitter and Facebook

Hva gjorde Gahr Støre i Slovakia?


Av: Bortført.no

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet. I denne forbindelse ville han ta opp saken om de to guttene som ble borført av sin mor til Slovakia med landets myndigheter. Les saken på TV2s nettside 25.10.10


Nå viser det seg imidlertid at Jonas Gahr Støre ikke har tatt opp bortføringen av Hoholmguttene gjennom  offisielle kanaler. Hoholm har fått vage signaler om at Gahr Støre visstnok har diskutert saken på gangen, men det finnes ingen  offisielle dokumenter som viser at saken er diskutert.

Kan vi stole på om Gahr Støre la vekt på å få hjem Hoholmguttene? Vi vet med sikkerhet er at norske myndigheter har holdt Tommy Hoholm for narr flere ganger, samt at utenriksministeren har blitt avslørt etter å ha behandlet sivile saker lettvint tidligere, som for eksempel i Martine-saken.

TV2 hadde en reportasje 14.10.10 med overskriften: “Støre kontaktet aldri Norges mann i Jemen”. Bakgrunnen for saken var at: Norges generalkonsul i Jemen ble aldri bedt om hjelp da Farouk Abdulhak rømte til hjemlandet etter drapet på Martine Vik Magnussen.

VG meldte 28.01.10:“Kravet om en utlevering av drapsettersøkte Farouk Abdulhak kommer etter alt å dømme ikke til å bli tatt opp med Jemen under toppmøtene i London.”

Ut i fra disse erfaringene med med Jonas Gahr Støre, sitter vi igjen med en ekkel fornemmelse av at vår utenriksministeren vår forholder seg nokså likegyldig til slike saker.

Støre tar opp bortføringssaken med slovakiske myndigheter


TV2: Utenriksministeren vil ta opp saken om de to kidnappede guttene med slovakiske myndigheter.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet.

I denne forbindelse vil han ta opp saken om de to guttene som ble borført av sin mor til Slovakia med landets myndigheter.

Les også: Justisministeren kjemper for kidnappede barn

– Trist og vond sak

– Dette er en trist og vond sak, og det er naturlig for meg å ta opp denne saken med slovakiske myndigheter sier Støre til TV 2.

Støre legger også til at domstolen i Slovakia slår fast at barna skal sendes tilbake til Norge.

– Det vil også være en del av de føringene jeg kommer til å gi myndigheten her, sier han til TV 2 på spørsmål om han vil kreve at barna skal bli utlevert.

Les hele sakem her: TV2

Justisministeren kjemper for kidnappede barn


Kilde: TV2

Norske myndigheter vil nå hjelpe Tommy Hoholm med å få sine to kidnappede sønner hjem fra Slovakia.

Både justisminister Knut Storberget og utenriksminister Jonas Gahr Støre engasjerer seg i saken, fem år etter at de to små guttene ble bortført av sin mor.

Fem års kamp

I fem år har Tommy hoholm kjempet for å få sine to sønner tilbake til Norge etter at deres mor bortførte dem til Slovakia.

Forrige måned var det endelig håp. Guttene, som har blitt åtte og ti år gamle, skulle hentes ut fra skolen av politiet:

Men mor holdt guttene borte fra skolen den dagen. Hun sendte Tommy en epost, hvor hun skrev:

«Jeg vinner igjen. Du får ikke guttene tilbake, jeg har mektige venner som kan ordne alt – også i retten.»

Skarpt brev

Nå har justisminister Knut Storberget omsider engasjert seg. I et skarpt brev til sin slovakiske kollega uttrykker han sterk bekymring over mors tvilsomme metoder. Storberget ber også landet respektere Haag-konvensjonen, og bidra til at saken blir løst:

– Dette brevet skulle kommet for ganske lenge siden men jeg synes det er usedvanlig godt at det kommer nå, sier Hoholms advokat Randulf Riderbo.

Alle rettsinstanser i Norge har gitt Tommy foreldreretten. Gjentatte ganger har han reist til Slovakia – men hver gang kommet skuffet hjem.

Les også: 315 norske barn bortført – 29 savnet

Håper på Støre

Nå håper advokaten hans at også Jonas Gahr Støre vil engasjere seg i saken.

– Han bør forlange at man nå får disse barna hjem til Norge, de er norske statsborgere, sier Riderbo.

Og etter det TV 2 erfarer, vil utenriksministeren ta opp saken med politisk ledelse i Slovakia, i forbindelse med statsbesøket neste uke.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Storberget reagerer


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Justisminister Knut Storberget har endelig sett seg lei på slovakiske justismyndigheters sendrektighet i Tommy Hoholms sak. Etter fire års kamp ble Tommy Hoholm tilkjent daglig omsorg for barna Timothy og Joachim, bådeav norske og slovakiske domstoler. Ett  år senere er barna fremdeles i Slovakia, fordi slovakiske myndigheter har trenert hjemsendelsen av barna.

I september lovet imidlertid slovakisk politi å reagere, og Tommy Hoholm ble bedt om å komme til Slovakia for å ta i mot guttene. Men han måtte reise hjem med uforrettet sak, for slovakiske myndigheter hadde i mellomtiden bestemt seg for å behandle saken på nytt 22. oktober. Les mer her

20. oktober sendte Knut Storberget en nokså krass e-post til det slovakiske justisdepartementet, hvor han kritiserte saksgangen. Samtidig sendte Storberget saksbehandlere fra Justisdepartementets Sivilavdeling for å overvære den nye rettsbehandlingen.

Les hele historien her: Bortført.no-Storberget

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service