Opplevde alle foreldres store mareritt da sønnen ble bortført


Kilde: Nettavisen og Bortført.no

Her har spesialagenter akkurat hentet sønnen til Geir

Opplevde alle foreldres store mareritt da sønnen ble bortført. Hemmelige agenter og en dramatisk redningsaksjon ble til slutt løsningen.

Fratatt all myndighet
Marerittet til Geir startet da han satt i bilen på vei hjem fra jobb med en kollega i 2010.

– Jeg fikk en telefon fra politiet som ba meg komme til stasjonen umiddelbart. Her fikk jeg beskjed om at jeg var siktet for å ha misbrukt sønnen min. Alt samvær ble opphørt og jeg ble fratatt all myndighet til å følge barnet vårt. Den som rettet anklagene var barnets mor, sier han.

Geir brukte mer enn fire måneder på å renvaske seg.

– Det verserte falske anklager og beskyldninger om overgrep. Etter fire måneder valgte politiet å henlegge anklagene som åpenbart grunnløse. Den største grunnen til at saken ble henlagt var selvfølgelig at alle beskyldningene var usanne, sier han.

Risikerte spansk rettssak
Etter å ha jobbet i fire uker med en frivillig retur, fortalte politiet Geir at situasjonen var fastlåst og at de ikke kom noen vei. Han tar på nytt kontakt med Justisdepartementet som forteller at gutten vil returneres til Norge i løpet av åtte uker.

– Jeg ble likevel usikker og kontaktet mennesker i nettverket tilBortført.no. De fortalte en helt annen historie. Nemlig at en slik tilbakeføringsprosess kunne ta mange år, hvis jeg i det hele tatt klarte få han tilbake. Jeg ble fortalt at Haagkonvensjonen er full av unntaksbestemmelser, spesielt i en sak hvor det er rettet mistanker om at det er begått overgrep. Da jeg konfronterte Justisdepartementet med de nye opplysningene, bekreftet saksbehandleren at dette stemte og fortalte at jeg risikerte å måtte føre en spansk rettssak som kunne vare i flere år, sier han.

Forsøkt slått
Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, opplyser at operasjonen kostet rundt 200.000 kroner og ble ansett som relativt udramatisk.

– Vi var to operatører som dro til Spania med Geir og broren. Vi hadde gjort en del forarbeid før operasjonen og brukte kort tid på å lokalisere ungen. I det Geir hentet barnet ble han fysisk hindret. Vi valgte da å bryte inn, ta nakkegrep på en mannsperson og få kontroll på han, mens Geir og sønnen kom seg i sikkerhet, sier han.

– Hva var den største utfordringen?

– Å komme seg ut av landet før man ble pågrepet av lokalt politi. Men vi hadde planlagt en fluktrute, så det ble ikke noe problem, sier Waage.

Les hele saken her: Nettavisen.no 

——————

Barnebortføring som tema på Litteraturhuset

Advokat Morten Furuholmen innledet sitt foredrag med disse ordene: ”Det første som slår meg er at det å miste eller bli frarøvet sitt barn må jo være det største inngrepet, og det mest traumatiske man kan oppleve. Og det som jeg opplever som spesielt i barnebortføringssaker er at man får et sett av belastninger som kommer samtidig.

Jeg husker en sak hvor jeg stilte en psykolog spørsmål om han kunne gi en definisjon på en depresjon, og da sa han at når summen av belastinger blir for mange så får man en depresjon. Når man da ser på barnebortføringssakene så begynner jo det ofte med at et ekteskapsbrudd, som i seg selv er veldig tramatisk, så skal man gå gjennom ofte langvarige rettsforhandlinger, som er en meget stor belastning. Og når da i tillegg til at barnet blir frarøvet, også opplever å  bli utsatt for et system som både oppleves som veldig urettferdig og inkompetent, samt at man kommer i en situasjon hvor økonomien blir helt ruinert.

“Dette koster, med rettssaker og bidragsplikt. Jeg tror at mange etter en sånn prosess sitter igjen med, ikke bare en ruinert økonomi, men veldig ødelagt psykisk og fysisk helse.”

Barnebortføringsseminaret ble arrangert av Mannsforum som hadde valgt den noe provoserende datoen 8. mars. Seminaret ble gjennomført på en ballansert og lærerik maner med flinke foredragsholdere og en ordstyrer som ga alle god anledning til å ytre seg.

seminar 2

Geir Wågenes ga en beretning om sin sønns bortføring og tilbakeføring fra Spania, les mer om Geirs opplevelser her.

Julie Muren ga oss et innblikk i hvordan norske myndigheter behandler utenlandske foreldre når barn bortføres til Norge. Julies historie kan du lese her eller se TV2-dokumentaren. 

Patricia Svendsen beskrev hvordan hun har bistått foreldre med barn bortført til Norge i sin jobb i den Britiske ambassaden i Oslo. Ole Texmo fra Mannsforum ga en innledning til seminaret og tok seg av ordstyringen.

Utfordringer i rettssystemet

Furuholmen påpeker at i barnebortføringssaker blir man overlatt til et helt fremmed rettssystem og man er jo da prisgitt at det systemet faktisk fungerer. At det er kompetente advokater, kompetente dommere og at det er en prosessordning som gjør at man har å gjennomføre en prosess innen gitte tidsfrister.

Man opplever også at barna blir utsatt for veldig stor grad av påvirkning, og man får rettet en rekke beskyldninger mot seg, som man må imøtegå i et fremmed land. Noe som ikke er lett. Man må sitte i en domstol i et kanskje fjerntliggende land, med fremmed språk, også skal man da imøtegå og bevise at de anklagene er uriktige.

Furuholmen påpeker at i barnebortføringssaker blir man overlatt til et helt fremmed rettssystem og man er jo da prisgitt at det systemet faktisk fungerer. At det er kompetente advokater, kompetente dommere og at det er en prosessordning som gjør at man har å gjennomføre en prosess innen gitte tidsfrister.

Man opplever også at barna blir utsatt for veldig stor grad av påvirkning, og man får rettet en rekke beskyldninger mot seg, som man må imøtegå i et fremmed land. Noe som ikke er lett. Man må sitte i en domstol i et kanskje fjerntliggende land, med fremmed språk, også skal man da imøtegå og bevise at de anklagene er uriktige. For å klare å gjennomføre dette skal man ha resurser, økonomi og et nettverk rundt seg.

seminar
Foto fra venstre: Geir Wågenes, Silje Schevig, Patricia Svendsen og Jill Rubini

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

“Please don’t forget that you have two parents”


Source: Phillyburbs.com

Last week Max Troitsky celebrated his daughter’s second birthday with a cake, candles and an empty chair at the table.

Little Julie Troitsky remains somewhere in Russia with her mother, Troitsky’s estranged wife, Anna, who disappeared with their child a few days before Thanksgiving in violation of a child custody order.

In recent weeks, Max Troitsky learned that Anna has filed for divorce in Russia, a move Troitsky’s lawyer suspects is an attempt to establish jurisdiction there for a custody action. In court paperwork, she indicated that she did not know Max’s whereabouts, Troitsky said.

Meanwhile, in Bucks County — where the couple’s divorce proceedings were under way — a judge earlier this month froze all assets in his wife’s name and gave Max Troitsky the legal ability to move and dispose of some marital assets. A judge already awarded Max Troitsky full physical and legal custody of Julie after Anna defied a court order in December to return to the United States.

But it remains to be seen how Russian authorities will handle the existing U.S. custody order. Troitsky and his attorney do not anticipate a quick resolution.

“She has committed no crime in Russia, and the U.S. Embassy has no authority on Russian soil,” Troitsky’s laywer Jeffrey Liebmann said. “It is a real nightmare.”

Troitsky, who divides time between Bensalem and Upper Southampton homes, recently went public with the case, anticipated to be one of Russia’s first tests under the Hague Abduction Convention, which dictates civil aspects of international child abduction.

n October, Russia joined the convention as a partner country, meaning it will honor civil verdicts, such as child custody orders, issued by foreign courts, and return children abducted by a parent.

For now, though, Russian authorities are not under any obligation to assist with enforcing custody orders until it establishes a central authority to oversee compliance with the Hague Convention, Liebmann said.

There also is some skepticism whether Russian courts will comply. Other convention nations, such as Brazil, Chile and Mexico, don’t routinely follow convention provisions.

Russia’s judiciary has a “less than perfect record” for independence and impartiality, and a recent report suggests that judges are open to bribes and other external influences, according to the McGill University blog, “Legal Frontiers.”

The Troitskys, Russian natives and U.S. citizens, were in the process of divorcing following five years of marriage. After the couple separated, Anna, Julie and Anna’s mother, Elena Demyanyuk, continued to live in the family’s Upper Southampton home.

As the divorce and custody cases proceeded, Anna filed a petition seeking court permission to relocate to Moscow, Russia, or Denver, Colo., where her brother lives. In mid-November, a Bucks County judge granted the couple shared legal custody of Julie and denied Anna’s request to relocate to either place.

 

Four days after the final custody order was issued, Anna, Julie and Demyanyuk left the United States without his knowledge or permission, in violation of their custody order, Troitsky said.

Troitsky learned about the divorce filing in Russia from a legal representative he hired in that country. But the proceedings there were continued for a month.

In Russia, couples are first divorced, and everything else, including division of assets and child custody, is handled after that.

Troitsky says he plans to go to Russia once the custody case is under way, which he anticipates could begin in the next six months. At a minimum, he hopes the Russian courts will give him access to his daughter either by Skype, phone or visitation.

Troitsky last spoke to Julie via Skype Nov. 26. In early December, Anna stopped contact. Troitsky said he continues to email her but gets no response.

Last week, Troitsky and his family celebrated Julie’s birthday, something he plans to continue doing until she comes home. He also posted a letter to her on the website he created to bring attention to his custody situation (www.helpbringjuliehome.com).

“While I would do anything to celebrate this important milestone with you in person, sadly, circumstances don’t allow us to celebrate together,” he wrote. “However, on this special day, I want to wish you nothing but laughter, love and happiness in your life! Please don’t forget that you have two parents, and that we both love you, each in our own way.”

Max Troitsky’s letter to his daughter Julie

Dear Julie

Happy birthday, sweetheart! Today you turn 2 years old. While I would do anything to celebrate this important milestone with you in person, sadly, circumstances don’t allow us to celebrate together. However, on this special day, I want to wish you nothing but laughter, love and happiness in your life! Please don’t forget that you have TWO parents, and that we both love you, each in our own way.

As I look back at the last two years, it feels like just two days ago your mom and I brought you home from the hospital, and just yesterday we celebrated your 1st birthday, when you blew out your first candle from your high chair. As you are a year older now, and better able to understand the significance of this day, don’t forget to make a wish before you blow out the candles. If you wish hard enough, your wish will come true!

As you celebrate your birthday with your family in Russia, please remember that you also have a family in the U.S., who loves you and misses you dearly. Because you cannot be here with us, for this important day, your grandparents and I will have to celebrate your birthday without you. We also invited your big teddy bear and your nap-pal Ladybug to join us in singing a happy birthday song for you. They’ve both been asking me about you and wondering when Julie will come home. I wish I had a good answer for them… I just keep telling them that Julie will be back soon, and they understand. In the meantime, they are patiently waiting for you, along with all of your other toys and books.

It’s hard to believe that it’s been 73 days since we were separated from each other on November 20, but please know that I am doing everything in my power to fix this and bring you home soon. I also think of you every day… many times a day… and it hurts to know that you’re so far away! But I have faith, and I know in my heart that we will be reunited!

I love you and miss you terribly,

Daddy

Follow our updates on Twitter and Facebook

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013 –

Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Til Barnets Beste – TV2 Dokumentaren som forsvant


Julie Murens tre barn ble bortført fra Jersey av sin norske far. Julie flyttet etter barna sine til Norge, men norsk rett fratok henne normale rettigheter som mor. Hun fikk bare se barna sine i noen timer med tilsyn, de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent.

Journalist Odd Isungset kontaktet Julie, og hennes historie skulle vises i Dokument 2 “Til barnets beste?”  5. oktober. En knapp time før dokumentaren ble send fikk Julie beskjed om at hun var var klippet ut av programmetNå har imidlertid den ukuttede versjonen av “Til barnets beste?” dukket opp på YouTube. Du kan se den her.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

 

TV2-dokumentaren som forsvant. Julie Muren`s kamp for sine barn


cuttingKilde: Bortført.no

Julie Murens tre barn ble bortført fra Jersey av sin norske far. Julie flyttet etter barna sine til Norge, men norsk rettfratok henne normale rettigheter som mor. Hun fikk bare se barna sine i noen timer med tilsyn, de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent.

Journalist Odd Isungset kontaktet Julie, og hennes historie skulle vises i Dokument 2 “Til barnets beste?”  5. oktober. En knapp time før dokumentaren ble send fikk Julie beskjed om at hun var var klippet ut av programmetNå har imidlertid den ukuttede versjonen av “Til barnets beste?” dukket opp på YouTube. Du kan se den her.

Julie Muren forstår ikke hvorfor hun ble klippet ut av Dokument 2. Den offisielle unnskyldningen om “presseetiske årsaker” synes hun virker ulogisk. Redaksjonen i Dokument 2 fikk innsyn i alle saksdokumentene og hadde lange samtaler med min advokat på forhånd. Om det hadde vært noe presseetisk tvilsomt med min sak så kunne de ha avdekket dette lenge før han gjorde opptakene, forteller Julie.

julie

Etter å ha sett den nedklippede versjonen av TV2-dokumentaren, sitter Julie igjen med inntrykket av at hennes sak ville ha stilt uttalelsene fra Justisdepartementet i et helt annet lys. Justisminister Knut Storbegert snakker kritisk om andre lands manglende respekt for Hagkonvensjonen, og gir inntrykk av at vi håndterer barnebortføringssaker bedre i Norge. Julie forteller at behandlingen hun har fått i Norge viser at Storberget ikke snakker sant. Og hvem vet hvor mange tilsvarende saker som finnes?
Knut Storberget sier at det er uheldig at Hoholm må betale bidrag, men forsikrer at regjeringen skal diskutere ordningen med bidrag for bortførte i 2012.Knut Storberget har imidlertid sagt at bidrag for bortførte barn er en uting i alle de seks årene han har sittet som justisminister, men han har aldri gjort noe konkret for å løse problemet, og regjeringen har stemt ned forslag fra opposisjonen på Stortinget om å fjerne bidragene.

En erfaren journalist som Isungset burde ha konfrontert Storberget med selvmotsigelsene om bidrag. Storberget burde også blitt spurt om hvorfor NAV bruker bidraglovgivningen selektivt, slik at det er bare fedre som betaler bidrag for bortførte barn. Hvordan kan justisministeren rettferdiggjøre en praksis hvor alle fedre tvinges til å betale bidrag, og mødrene slipper, så lenge bidragslovgivningen og konvensjonene er kjønnsnøytrale? (Les mer her).

Dokument 2 skaper avmakt

Sosialpornografien rendyrkes i Dokument 2 sin serie om barnebortføring. Man fokuserer ensidig på foreldrenes lidelse og håpløse kamp. Og Storberget tillates å fremstå som den empatiske, rettskafne ministeren som har gjort alt i sin makt for å hjelpe disse foreldrene. Således maler redaksjonen i Dokument 2 et helt uriktig bilde av situasjonen, skaper avmakt og resignasjon, og et inntrykk av at det ingenting som kan gjøres i slike saker. Dette er feil.

ksOm regjeringen hadde holdt sine løfter om å avskaffe bidragsordningen for mange år siden, så ville færre norske barn ha blitt bortført. Regjeringen har unnlatt å ta de viktigste grepene for å forhindre nye bortføringer. Det er for eksempel takket være veldokumenterte forsømmelser fra Justisdepartementet at Hoholm-guttene ikke er tilbake Alsvsåg i dag. Justisdepartementet hadde en mulighet til å løse saken allerede i 2009, da Hoholms ekskone ble tatt i forvaring av britisk politi. Storbergets medarbeidere valgte imidlertid å la barnebortføreren slippe unna (les mer her) .

Norske myndigheter troverdighet i internasjonale bortføringssaker kunne også ha vært langt bedre dersom vi hadde gitt utenlandske borgere den samme respekten som vi forventer at nordmenn skal bli møtt med i utlandet.

Julie Murens sak avslører at Knut Storberget ikke har noen grunn til å være selvtilfreds med våre myndigheters behandling av utenlandske foreldre med barn bortført til Norge.

Mon tro om Julies pirking i selvgodheten. og eksponeringen av Justisdepartementets unnlatelsessynder som er årsaken til at Julie ble redigert ut av programmet?

Se den uklipte versjonen av Dokument 2 her. 

 Les mer om Julies sak her 

Se systemkritikken som redaksjonen i Dokument 2 har oversett: “De bortførte barna” Dagbladet 19.08.10

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Er det greit å bortføre egne barn til Norge? Julie`s historie


Kilde: Bortført.no

ABP World Group`s Kommentar: Julies historie skulle sendes på TV2 Onsdag 5 Oktober, men på grunn av TV2`s feighet og system servilitet,utgikk hennes historie fra dokumentaren. Vi tar avstand fra TV2`s beslutning.

a-mag7sJulie Murens tre barn, 10, 9 and 5 år gamle, ble bortført fra Jersey til Norge i 2005 av sin norske far. Juliess ublide møte med norske myndigheter skildres i A-magasinets artikkel ”Dømt til å tape”  11.03.11.

Etter borføringen valgte Julie å flytte til Norge for å være nær barna. Henne ubeskjedne ønske om 50 % omsorg for barna ble avslått av norsk rettsvesen, og domstolen valgte i stedet å gi henne noen usle timers samvær under rigid tilsyn av farens venner, av frykt for at moren skulle ta med seg barna tilbake til Jersey. Barnebortføreren fikk altså rettens beskyttelse, mens moren som ble frarøvet barna ble straffet. Gerard Baudains, tidligere parlamentariker i House of Lords, sier til Aftenposten:”Det norske rettsystemet er like korrupt som et hvilket som helst land i den tredje verden.”    Foto: Marie Von Krogh

I norske domstoler blir familiesaker hemmeligholdt som om rikets sikkerhet skulle stå på spill. Angivelig er årsaken at individet skal skjermes, men når man ser hvilke represalier mennesker som prøver å eksponere domstolene blir utsatt for, synes det som om det egentlige målet er å beskytte domstolene.

Når britiske parlamentarikere sammenligner det norske rettsystemet med tilstander man finner i Uganda, maner det til ettertanke. For eksempel er det uforståelig for briter at norske domstoler ikke benytter stenografer eller lydopptak. Like ubegripelig er det at sakkyndige psykologer skriver lange rapporter med bombastiske konklusjoner etter kun å ha snakket med et menneske i 45 minutter. Der er også problematisk at den samme gjengen sakkyndige begår liknende overgrep i sak etter sak. I Storbritannia og andre vestlige land finnes det standardiserte rutiner for bruk av sakkyndige, men altså ikke i annerledeslandet Norge.

am4
Julie Muren flyttet etter de bortførte barna sine, og norsk rett straffet henne med en samværsordning som ikke kan kalles noe annet enn nedverdigende og en belastende for både mor og barn. Aftenpostens journalist Karine Østtveit beskriver det slik: “Det er denne typen samvær foreldre i tunge barnevernssaker får; de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent. I Julies tilfelle var det aldri snakk om rus eller vold. Dommerens frykt for at hun skulle ta med barna ut av landet, førte til at hun mistet både foreldreansvaret og normalt helgesamvær. – En vanlig ressurssterk norsk mor ville aldri fått så lite samvær. Det er ingen tvil om det, mener advokat Tone  Linn Thingvold.”

Norsk rettsvesen like korrupt som i Uganda?

passJersey er en kronbesittelse av Storbritannia, og innbyggerne har britiske pass. Selv om Jersey har sitt eget innenriksstyre, styres utenrikspolitikken fra London. Jersey er en av De Britiske Øyer og Storbritannia har tiltrådt Haagkonvensjonen, slik at det ville være naturlig om norske myndigheter betraktet disse tre barna som britiske statsborgere (hvilket de er) og returnere dem i samsvar konvensjonen. I stedet har Justisdepartementet og domstolene, Høyesterett inkludert, drevet juridisk flisespikkeri og definert Jersey utenfor britisk konvensjonsområde, uten å begrunne hvorfor – et trekk som gjerne deles med land vi helst ikke liker å sammenlikne oss med.

Julie forteller at barnas farfar, som foretok selve bortføringen sammen med sønnen, er en innflytelsesrik mann pensjonert fra ledende stilling i Statoil. Det er også påfallende at farens prosesskriv var forfattet, og at barna var registrert i Folkeregisteret, med morens forfalskede underskrift, i god tid før bortføringen fant sted. Barnebortførerne hadde også drevet lobbyvirksomhet hos Justisdepartementet.

baudainsDen britiske parlamentarikeren Gerard Baudains (bildet) sendte en diplomatisk note til Justisdepartementet hvor han anmodet om at departementet anerkjente kjennelsen fra britisk rett som slår fast at Julie er tilkjent daglig omsorg, og at barna derfor ble ulovlig bortført fra britisk territorium. Justisdepartementet avslo anmodningen. Og som det ikke det var nok ble Baudains nektet å vitne da saken ble behandlet i domstolen!

Justisdepartementets stassekretær Astri Aas-Hansen understreker ovenfor Aftenposten at Julies sak ikke er en konvensjonssak, og at det derfor er opp til norske domstoler å avgjøre saken.  Slik unngår hun selve kardinalspørsmålet, nemlig hvordan Justisdepartementet makter å definere barn med fullt britisk statsborgerskap som ikke tilhørende Haagkonvensjonen.

Tradisjonen tro begrunner ikke Aas-Hansen sin tolkning, men andre gjør: Statsadvokaten på Jersey informerte Justisdepartementet allerede i 2005 at ”Jersey er en av De Britiske Øyer og at Hennes Majestets Regjering i Storbritannia representerer Jersey i utenriksspørsmål”.  Heller ikke finner norsk Høyesterett eller Justisdepartementet det interessant at morens signatur til Folkeregisteret var forfalsket, igjen et trekk som gjerne assosieres med U-land, og ikke siviliserte rettsstater.

Kjell Schevig

Les også Christines egen beskrivelse: “ABDUCTED TO 
NORWAY”
Les også Aftenpostens artikkel: Fortvilte foreldre ber om hjelp 

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

TV2 – Til barnets beste


Kilde: Bortført.no

Sarah levde 13 år på flukt med pappa i USA, og fant ut at hun var savnet da hun så bilde av seg selv på en melkekartong. Dette er en av de tre sakene som blir presentert i Dokument 2 “Til barnets beste” 5. okt. 21:40.

41 år gamle Sarah Finkelstein var fire år gammel da hun ble bortført av faren. I dag arbeider hun aktivt mot barnebortføring og i sine studier er hun opptatt av begrepet “til barnets beste”. Hvem er det som egentlig avgjør hva som er til barnets beste?

Julie Muren, fra Jersey, har fått føle på kroppen at også norske domstoler har favorisert nordmenn som bortført barn til Norge. Tommy Hoholm, en av de to grunnleggerne av Bortført.no, mener at fellesnevneren  i disse sakene er at barnebortføreren blir belønnet.

Det siste året ble 64 barn bortført fra Norge til utlandet. 30 barn ble bortført til Norge. Les mer om Dokument 2 “Til barnets beste” på TV2 sin hjemmeside.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Parental Child Abduction – A Mother`s story


Published by: Bortført.no

My story

Foto: Marie von Krogh

ABDUCTED TO NORWAY

During a visit to Jersey UK where I lived with my three children for whom I had custody, I made the fatal mistake of letting my Norwegian ex husband take them to school on day. They never arrived. Instead they were abducted by him and his father and smuggled off the Island by private boat to France some 10 miles away by sea, where the grandfather had cunningly placed his Norwegian registered car ready to travel through Europe up to Denmark where they would all take the ferry to Norway the next evening. The children had no passports or ID, and my ex husband admitted that he had planned it all. He had also forged my signature to register the children in the Folk register in Norway. He did not submit the Court Order or the true documents.

The Jersey Court immediately issued an Order for the return of the children with an attached Arrest Warrant, which was faxed to the Police after Kristiansand Port Authority had confirmed they had arrived in Norway.

A false petition made by his Norwegian lawyer was also submitted to the Court prior to their arrival in Norway, and this petition was completely untrue, false in everyway, made with the sole intention to deceive the Court. Attached to it were the illegal registration forms from the Folk register and a forged letter that he claimed I had signed to give him custody of my children. Again, he did not mention or submit the valid Court Order or the Agreement he signed. He knew he would not have been able to register the children if he had.

The British Embassy in Oslo, UK Foreign Affairs Office and the Jersey Royal Court requested Norway to respect my Court Order and return the children. Norway dismissed this. The Attorney General in Jersey contacted the Justice Department in Norway requesting it take into account that the Hague Convention on child abduction in Jersey was about to be ratified, again all requests were rejected. When his next letter asked for the case to be resolved through “Judicial comity”, an action between countries to try to resolve disputes in diplomatic ways, this request did not even receive a reply.

During a hearing in the District Court, the judge concluded that there was no reason to return the children to Jersey, and no evidence or documents suggesting they should be. It was clear the judge failed to read the requests, Court Order and all other evidence, but it is my view that this was all deliberately ignored.

During a hearing in the Court some months later, his Norwegian lawyer stated that she knew of my ex husband’s intention to abduct the children and had drawn up the petition with him prior to him leaving Norway. He himself also stated that he had planned it all for a long period with the help of his lawyer and the Norwegian Consul in Jersey, and he had also had taken advice from the Norwegian Ministry, whom he stated all advised him that the best way to get custody of the children was to ensure he got them to Norway as quick as possible and applied for custody there as he would be favored.

Evidence of the statements they made were submitted to another Court later, which further showed the extent of the Norwegian Consul’s involvement, and proved that my ex and his father had kept the Consul fully informed of the progress of the abduction as they headed to Norway after abducting, and further to inform him they arrived in Norway, and again months later, to inform him of the progress.

The Consul, who was fully aware that there was an existing High Court Order in Jersey for which my ex husband had no rights of custody and no right to remove the children from my care, did nothing. He alerted no police and no authorities Instead, he chose state to my lawyers that although he was informed during many meetings with my ex husband that he wanted to abduct them, and he said he was in Jersey to help Norwegians, not Jersey people. Even after being told of the abduction and knowing my ex husband’s whereabouts, he failed to advise the Police who could have detained him and my children at that point, and prevented them traveling further.

In Court he also lied at first stating quite strongly that he was annoyed his name had been mentioned as he did not know who my ex husband or his father were. He said he had ever had any contact with either of them and had actually never heard of them…. Until however, when confronted with transcripts of his own written evidence by way of letter to me, and also in documents submitted by my Jersey lawyers, his memory returned very quickly and precise.

The judge however, even being aware of all the lies told in Court from my ex’s side, against all the extensive evidence proving my case, against the Court Orders, and also after hearing my ex husband’s own statement of how he had carefully planned the abduction with the help of his lawyer and the Norwegian Consul, took my children and dismissed me as the children’s Mother.

He gave me only 4 hours a week visitation under strict supervision, stating that the FATHER had to be safeguarded against me taking my children home!

And so began a 6 year battle in the Norwegian Courts at all levels, judges who persistently refused to take into account any evidence or background of my children’s lives before Norway. Judges who continuously deprived not only me but my children of their Mother, and made it impossible for me and my children to have any real relationship like we once had or any decent contact for that matter, against all the evidence of what my ex husband did. They did not care he forged my signature, prevented my access, or how he used the children for his own gain, the law was “irrelevant” to him.

My children were happy children. There has never been any history of abuse, alcoholism, drugs or anything untoward in our family. My children had a nice home, a close family, many friends, they were settled in school and most of all, they had a Mother who loved them but all of this accounted for nothing in the Norwegian Courts.


In Norway, it’s okay to abduct children – as long as you are Norwegian”. You can forge documents and give them to authorities because its “irrelevant” or “not valid for the question”. There is no law for Norwegians. The Norwegian authorities actually help their citizens abduct children from abroad, regardless of circumstances or other countries Court Orders.

For 6 years I have been treated like a criminal and subjected to horrific injustice. Many Christmas’s and birthdays with gifts only exchanged in front of impersonal visitors and mostly behind a locked door, never alone. No cuddling or talking with my children as this was seen as me manipulating my children with love. The emotional stress of hearing your child whisper in your ear “take me home Mummy”.

The Court said this was how it had to be as there was a risk I would take my children home to Jersey. Yet I never abducted my children to Norway. He did. But as I was not Norwegian, I was put under strict and extreme conditions, the type of interaction I was allowed with my children is the same given to parents in severe child welfare cases, incest, molestation, family violence, alcoholism and drug addicts, murderers. And all because I had legal custody of my children and we lived in Jersey, but the father wanted them to live in Norway.

I was convicted on assumptions and presumptions by the Courts, penalized by so called “experts” named psychologists and child welfare services who did not have a clue about the situation at all, all who said my children’s lives were “irrelevant” before they got to Norway, and all  who sided with my ex husband and his lies. They all wiped out my children’s previous life. All that mattered was Norway. Their background was unimportant, not relevant they all said. Anything and everything was used against me, yet nothing was said about him or what he did or how he was manipulating the children to his advantage with extreme Parental Alienation… Nothing was either mentioned about his lies. The Court said he did nothing wrong in abducting my children against a Court Order. They looked for ways to praise him instead of seeing him for the calculating lying manipulative abductor that he was.

Legal witnesses were dismissed as irrelevant with judges stating that I had been given too much advice, was focused on the law instead of the fact my children were in Norway, referring to me being the abductor for taking my children home after my marriage failed, having spent only some 200 days in Norway during a temporary reconciliation of marriage period, all despite the fact that I had rights of custody and legal agreements in place.

I moved to Norway to be near my children after they were abducted. Even then I never got a fair hearing. There has been no equality in the law for me.

What is very clear however is that if you’re Norwegian it’s accepted by the Courts, the Norwegian Ministry, the authorities, the psychologists, everywhere you look, it’s accepted for you to go to other countries and abduct your children against your spouse’s custody rights and Court Orders without any fear of repercussion in the Norwegian Courts for doing it. And we only have to look at the Skah case to see this.

Sadly for me, there were no Jersey Elite Soldiers with ties to the UK Intelligence Service to smuggle my children out of Norway back to Jersey on a sailboat. I took the legal route and abided by the law… did it help me?… NO!

Norway took my children regardless of the law. They ripped a Mother out of the lives of three small children whom they had lived with all their life, a happy life full of love and security. They gave them to their abductor on a silver plate after a well planned and calculated abduction by their Norwegian father and grandfather!

This is how Norway treats foreign parents.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

 

Er det greit å bortføre egne barn til Norge?


Kilde: Bortført.no

Britiske Christines tre barn, 10, 9 and 5 år gamle, ble bortført fra Jersey til Norge i 2005 av sin norske far. Christines ublide møte med norske myndigheter skildres i A-magasinets artikkel ”Dømt til å tape” 11.03.11.


Etter borføringen valgte Christine å flytte til Norge for å være nær barna. Henne ubeskjedne ønske om 50 % omsorg for barna ble avslått av norsk rettsvesen, og domstolen valgte i stedet å gi henne noen usle timers samvær under rigid tilsyn av farens venner, av frykt for at moren skulle ta med seg barna tilbake til Jersey. Barnebortføreren fikk altså rettens beskyttelse, mens moren som ble frarøvet barna ble straffet. Gerard Baudains, tidligere parlamentariker i House of Lords, sier til Aftenposten: ”Det norske rettsystemet er like korrupt som et hvilket som helst land i den tredje verden.” Foto: Marie Von Krogh

I norske domstoler blir familiesaker hemmeligholdt som om rikets sikkerhet skulle stå på spill. Angivelig er årsaken at individet skal skjermes, men når man ser hvilke represalier mennesker som prøver å eksponere domstolene blir utsatt for,synes det som om det egentlige målet er å beskytte domstolene.

Når britiske parlamentarikere sammenligner det norske rettsystemet med tilstander man finner i Uganda, maner det til ettertanke. For eksempel er det uforståelig for briter at norske domstoler ikke benytter stenografer eller lydopptak. Like ubegripelig er det at sakkyndige psykologer skriver lange rapporter med bombastiske konklusjoner etter kun å ha snakket med et menneske i 45 minutter. Der er også problematisk at den samme gjengen sakkyndige begår liknende overgrep i sak etter sak. I Storbritannia og andre vestlige land finnes det standardiserte rutiner for bruk av sakkyndige, men altså ikke i annerledeslandet Norge.


Christine flyttet etter de bortførte barna sine, og norsk rett straffet henne med en samværsordning som ikke kan kalle noe annet enn nedverdigende og en belastende for både mor og barn. Aftenpostens journalist Karine Østtveit beskriver det slik: “Det er denne typen samvær foreldre i tunge barnevernssaker får; de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent. I Christines tilfelle var det aldri snakk om rus eller vold. Dommerens frykt for at hun skulle ta med barna ut av landet, førte til at hun mistet både foreldreansvaret og normalt helgesamvær. – En vanlig ressurssterk norsk mor ville aldri fått så lite samvær . Det er ingen tvil om det, mener advokat Tone  Linn Thingvold.”

Norsk rettsvesen like korrupt som i Uganda?

Jersey er en kronbesittelse av Storbritannia, og innbyggerne har britiske pass. Selv om Jersey har sitt eget innenriksstyre, styres utenrikspolitikken fra London. Jersey er en av De Britiske Øyer og Storbritannia har tiltrådt Haagkonvensjonen, slik at det ville være naturlig om norske myndigheter betraktet disse tre barna som britiske statsborgere (hvilket de er) og returnere dem i samsvar konvensjonen. I stedet har Justisdepartementet og domstolen drevet juridisk flisespikkeri og definert Jersey utenfor britisk konvensjonsområde, uten å begrunne hvorfor – et trekk som gjerne deles med land vi helst ikke liker å sammenlikne oss med.

Christine forteller at barnas farfar, som foretok selve bortføringen sammen med sønnen, er en innflytelsesrik mann pensjonert fra ledende stilling i Statoil. Det er også påfallende at farens prosesskriv var forfattet, og at barna var registrert i Folkeregisteret, med morens forfalskede underskrift, i god tid før bortføringen fant sted. Barnebortførerne hadde også drevet lobbyvirksomhet hos Justisdepartementet.

Den britiske parlamentarikeren Gerard Baudains (bildet) sendte en diplomatisk note til Justisdepartementet hvor han anmodet om at departementet anerkjente kjennelsen fra britisk rett som slår fast at Christines er tilkjent daglig omsorg, og at barna derfor ble ulovlig bortført fra britisk territorium. Justisdepartementet avslo anmodningen. Og som det ikke det var nok ble Baudains nektet å vitne da saken ble behandlet i domstolen!

Justisdepartementets stassekretær Astri Aas-Hansen understreker ovenfor Aftenposten at Christines sak ikke er en konvensjonssak, og at det derfor er opp til norske domstoler å avgjøre saken.  Slik unngår hun selve kardinalspørsmålet, nemlig hvordan Justisdepartementet makter å definere barn med fullt britisk statsborgerskap som ikke tilhørende Haagkonvensjonen.

Tradisjonen tro begrunner ikke Aas-Hansen sin tolkning, men andre gjør: Statsadvokaten på Jersey informerte Justisdepartementet allerede i 2005 at ”Jersey er en av De Britiske Øyer og at Hennes Majestets Regjering i Storbritannia representerer Jersey i utenriksspørsmål”.  Heller ikke finner norsk Høyesterett eller Justisdepartementet det interessant at morens signatur til Folkeregisteret var forfalsket, igjen et trekk som gjerne assosieres med U-land, og ikke siviliserte rettsstater.

Kjell Schevig

Les også Christines egen beskrivelse: “ABDUCTED TO
NORWAY”

Les også Aftenpostens artikkel: Fortvilte foreldre ber om hjelp


Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook


Barn bortføres til Norge – Aftenposten 13 Mars


Fortvilte foreldre ber om hjelp

Av: Roald Ramsdal, Aftenposten.no

Norske ekspartnere bortfører barn fra blant annet USA og Sverige – til Norge. fortvilte foreldre i utlandet ber sikkerhetseksperter om råd for å få barna tilbake. 30 barn ble bortført til Norge ifjor. i 2009 og 2008 var tallet henholdsvis 28 barn og 15 barn viser tall fra Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. antallet barnebortføringssaker til Norge i 2010 er det høyeste siden JD og UD startet å føre felles statistikk i 2004.

A-Magasinet skrev Fredag om Christine fra Jersey, som opplevde at hennes to barn ble bortført til Norge av hennes norske eksmann. Til tross for at britisk rett har gitt henne foreldreansvaret for barna, støtter flere norske rettsinnstanser den norske faren.

Vi har fått flere forespørsler fra foreldre i utlandet som har opplevd at barna deres har blitt bortført til Norge av den andre forelderen, sier Martin Waage. Han er  Europasjef  for det internasjonelle sikkerhetsselskapet ABP World Group Ltd., som blant annet har spesialisert seg på å hente hjem bortførte barn. Pr. dags dato er det ikke blitt noen oppdrag etter henvendelsene. Når det eventuelt blir aktuell, vil vi nok behandle disse sakene på lik linje med saker der barn er bortført fra Norge til utlandet forteller Waage.

Dårlig rettssikkerhet

Han forteller om henvendelser både fra Europe, land i midtøsten og Nord Afrika. De fortvilede foreldrene spør Waage hva de kan gjøre for å vinne frem med sakene sine i det norske rettssystemet. Det er vanskelig å gi gode råd. Jeg råder dem til å skaffe seg en så god advokat som mulig. Advokaten må ha kompetanse på barnebortføringssaker, og helst være profilert sier Waage. Han mener rettssikkerheten til utenlandske statsborgere ikke er god i barnebortføringssaker der den som har bortført barnet er norsk statsborger, – Utenlanddske statsborgere får ofte ingen rettferdig behandling i det norske rettssystemet i disse sakene. De har egentlig ikke så mye annet valg enn å skaffe seg en veldig bra norsk advokat  – eller å få hentet ut ungene fra Norge. Sjansen for å vinne gjennom i rettssystemet er veldig liten sier Waage.

Han mener selv om både Norge og eventuelt det landet barnet er bortført fra har signert Haagkonvensjonen, så hjelper det lite. Han forteller at ABP World Group forholder seg til internasjonelle lover, konvensjoner og rettskraftige dommer når de vurderer om de skal takke ja til et oppdrag. Ifølge Waage ville det ha vært uaktuellt for ABP å hjelpe faren med å hente Christines to barn til Norge. – Vi er nødt til å forholde oss til gjeldende rettsavgjørelser. Det hadde være mer aktuelt for oss å hjelpe moren med å få barna tilbake til Jersey sier Waage.

Les hele historien i Aftenpostens papirutgave idag.

Les mer om Christines sak her: Det Norske rettssystemet er korrupt

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook


Det Norske rettssystemet er korrupt


Kilde: A-Magasinet, Karine Østtveit 11.3.2011

Opprørte politikere: “Jeg kan nesten ikke tro det. Dette er ting man forventer av land som Uganda – ikke fra Norge”

På telefon fra Jersey er tidligere parlamentsmedlem Gerard Baudains opprørt.

Tidligere samme dag har han sendt en e-post: “Det norske rettsystemet er like korrupt som hvilket som helst land i den tredje verden.. Ring meg.”


Jeg tror jeg har brukt flere hundre timer på denne saken. Vi har forøkt alt. Reiser, møter, brev, telefoner –  ingenting har nyttet. norske myndigheter vil ikke høre. Hvem har ellers engasjert seg på Jersey? – Mange, svært mange. Lederen for parlamentet på Jersey og jeg har flere ganger diskutert denne saken spesifikt. Jeg tror de fleste parlaments-medlemmene er klar over den sier Baudains.

På ett tidspunkt var han også innkalt som vitne, for å redegjøre for Jerseys holdning i saken. Politikeren reiste til Norge for å foklare Jerseys standpunkt – men da han kom hit, ville ikke dommeren tillate vitnesbyrdet hans. Også ved den britiske ambassaden har man jobbet mye med Christines sak. – I denne saken ble det faktisk vurdert å sende en formell note til det norske justisdepartementet for å klage på behandlingen Christine fikk.

Les hele historien i A-Magasinet sin reportasje i dag.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services
Follow our updates on Twitter and Facebook

NOTE: We are always available. 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443
UK Phone Number: 020 3239 0013 –
Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271