Arbeidsgruppe skal se på håndtering av barnebortføringssaker


November 7, 2012

Kilde: Justis og Beredskapsdepartementet

Regjeringen har nedsatt en ekstern arbeidsgruppe som skal se på hvordan norske myndigheter håndterer internasjonale barnebortføringssaker. Regelverket skal også gjennomgås. – Det er viktig for regjeringen å ha et godt system for bistand og oppfølgning i internasjonale barnebortføringssaker. Derfor skal en arbeidsgruppe se nærmere på regelverket og norske myndigheters behandling av disse sakene. Målet er å finne løsninger som er til barnets beste, sier justis og beredskapsminister Grete Faremo. Arbeidsgruppen skal ledes av tingrettsdommer Torunn E. Kvisberg. Hun har blant annet skrevet doktorgrad om internasjonal barnebortføring og har bred erfaring på feltet.

Medlemmer i arbeidsgruppen er:

• Tingrettsdommer Torunn E. Kvisberg, Sør-Gudbrandsdalen tingrett (leder)
• Professor, dr. juris Kirsten Sandberg, Universitetet i Oslo
• Forsker Øivin Christiansen, Uni Helse Bergen
• Advokat Halvor Hjelm-Hansen, Advokatfirmaet Erbe & Co, Trondheim
• Politiadvokat Ellen-Sofie Terland, Kripos

Arbeidsgruppen skal legge frem sine forslag innen 31.12.2013.

Arbeidsgruppens mandat.

—————————————————————————————

Dette er et tiltak som hilses varmt velkommen. Vi ser frem til at regjeringen nå finner en måte å redusere antall bortførte barn ifra Norge. Vi håper også at det vil bli iverksatt tiltak for å straffeforfølge barnebortførere, og stoppe utbetalinger av bidrag til disse i en større grad enn det vi ser idag.

One key to ABP World Group`s successful recovery and re-unification of your loved one is to use all necessary means available

Contact us here: Mail

NOTE: We are always available 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443

UK Phone Number: 020 3239 0013

Norway Phone Number: +47 45504271

Or you can call our 24h Emergency phone number: +370 610 44 447

Fortier barnebortføring


Kjell Schevig, redaktør i Bortført.no

Les Bortført.no sin kronikk her: Kronikk

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet misliker min kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. I Dagbladet 23. august skriver hun at jeg skaper unødig usikkerhet. Jeg er imidlertid bare en budbringer som formidler det foreldre med bortførte barn har opplevd. Aas-Hansen burde heller imøtegå innholdet i kritikken fremfor å vise til regjeringens mangeårige innsats, som bare har resultert i flere barnebortføringer.

Dette er jo hele poenget: Statistikken viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010.  Da hjelper det lite å vise til Haag-konvensjonen, og at regjeringen prioriterer, tar problemene på alvor, oppretter nettsted og sender nye forslag ut til høring. Ei heller blir flere barn returnert. Aas-Hansen vil ikke legge vekt på fakta; hun forlanger i stedet å bli vurdert etter gode intensjoner og antall møter ekspertutvalget hennes holder.

I tillegg har Regjeringsadvokat Ida Thue på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet aktivt forhindret innsyn i statistikken over barnebortføringer (Oslo Tingrett 22.09.09). Årsaken er at NAV Utland påviselig bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker: Fedre må betale bidrag til kvinner i utlandet, mens mødre slipper.  Regjeringens egentlige motiver synes dermed å være at offentligheten ikke skal vite. For hvordan kan myndighetene leve med at de selv bryter et kjønnsnøytralt bidragslovverk?

I Dagbladet 14. juli fortalte Aas-Hansen at politiet skal ta imot alle anmeldelser ved barnebortføring.  Likevel blir foreldre stadig avvist fordi politiet regner barnebortføring som et privatrettslig anliggende, men dette betyr bare at departementet har unnlatt å gi politiet klare instrukser – kanskje med overlegg?


Det er underlig at Astri Aas-Hansen synes det er ”alvorlig” og at det ”skaper unødig usikkerhet” å fortelle om disse forholdene.  Selv synes jeg det er mer alvorlig å fortie det.

Haagkonvensjonen, virker den?


Av: Kjell Schevig,  Bortført.no

Hvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).

De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på – 6 saker – der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?

Når man, som som far eller mor, har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå norske byråkraters kjærlige forhold til  konvensjonen.

Hvorfor har Justisdepartementet lagt sin elsk på en konvensjon som ikke virker? Har justisdepartementets saksbehandlere noen gang vært tilsdede i en konvensjonssak i utlandet?

I tillegg til de seks sakene hvor barn er tilbakeført, finnes det 3 saker hvor domstolen har avgjort at barna skal returneres – uten at barna har blitt returnert. Noen land spekulerer nemlig i et dobbelspill hvor man på papiret følger konvensjonen, samtidig som politiet nedprioriterer tilbakesendingen.

Svært ulik erfaringsbakgrunn

På departementenes nettside spesifiseres det at de 24 utvalgte advokatene har “særlig kompetanse på og kjennskap til barnebortføring.” En håndfull av disse advokatene har ført mange saker og har således særlig kompetanse, noen har moderat praktisk erfaring, mens 9 av advokatene har liten eller ingen erfaring med barnebortføringssaker. Det Justisdepartementet har valgt å kalle særlig kompetanse er i realiteten et heldagsseminar om barnebortføring.

Her er advokatene med erfaring: Ole A. Rasmussen, Elisabet Brodtkorb, Maria Amundsen, Morten Engesbak, Elisabet Grøndal, Marius Sandvig, Hanne Bredal, Kristine Schilling, Sigurd Rønningen, Ellen Sraum, Kjersti Gjellesvik, Kristine Hånes, Roe Lauvås, Harald hetland og Janet Riise.

Det finnes tilfeller der advokatene har lyktes med å få returnere barn til Norge ved forliksavtaler. Men forlikene kan ikke uten videre godskrives Haagkonvensjonen, fordi forliksavtaler er også oppnådd i land som ikke er tilsluttet konvensjonen.

Ved bortføring til utlandet, vil den norske advokaten bare kunne opptre som en støttespiller. Advokater må nemlig være autorisert i henhold til det aktuelle lands prosessregler. Om barnet for eksempel befinner seg i Frankrike, så må en fransk advokat prosedere saken, og den norske advokaten er således bare en støttespiller.

Advokatene på listen hatt større suksess med å sende barn ut av Norge, enn de har hatt med å returnere barn til Norge. Dette skyldes muligens at våre domstoler har større respekt for internasjonale konvensjoner enn det man opplever i andre land. Det er typisk norsk å være snillest i klassen.  Advokatenes erfaringer med Haagkonvensjonen er likevel nyttig, uansett om de har fulgt i rettsprosesser i utlandet eller ført saker i Norge.

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Justisdepartementet lot barnebortfører slippe unna


Guttene Timothy og Joachim, ble bortført fra Norge til Slovakia av sin mor i 1995. Både norsk og slovakisk rett kom fram til at barnas far, Tommy Hoholm var best skikket til å ha daglig omsorg for de to sønnene.

I februar 2009 reiste guttenes mor alene på ferie til sin søster i London. Moren ble tatt i forvaring av britisk politi for barnebortføring. Da Norge har en utleveringsavtale med England kunne man nå forvente et gjennombrudd i saken, men Justisdepartementet lot være å reagere. Hvorfor? Kjersti Berg Sand, førstekonsulent i Justisdepartementet, har skrevet en masteroppgave i rettsvitenskap, hvor det avsløres hvorfor moren slapp unna. 

Les mer: Justisdepartementet lot barnebortfører slippe unna

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Nav vil fortsette som før


Kilde: Bortført.no

I et høringsforslag av 30.10.09 tar Nav avstand til forslaget om at foreldre som bortfører sine barn fra Norge skal miste all trygd, bidrag og sosialhjelp. “En sak som kategoriseres som barnebortføring, behøver nødvendigvis ikke innebære alvorlige følger for barnet”, står det i uttalelsen signert av Arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie.

Smak litt på formuleringen; ”behøver nødvendigvis ikke innebære alvorlige følger”. Hva om man bruker samme logikk i andre sammenhenger, for eksempel; blind vold behøver ikke å innebære alvorlige følger for offeret…?! Bør vi ikke forlange større grad av refleksjon og kløkt fra Navs øverste leder?

Kjenner Tor Saglie til konsekvensene av Navs bidragsregime? Les vårt debattinnlegg i Dagsavisen 02.12.09.

Fedre uten rettsvern

Dagsavisen 2. desember 2009

Av Kjell Schevig

Nav mener internasjonal barnebortføring nødvendigvis ikke innebærer alvorlige følger for barnet, og vil fortsette bidragsutbetaling (Dagsavisen 26.11.09).

Nav vet ingen ting om bortførte barns levekår, likevel har de løsningen på hva som er best for barna. Å belønne selvtekt med pengebidrag er i seg selv uklokt. Imidlertid skjer dette bare når kidnapperen er kvinne. For hvem har vel hørt om utenlandske fedre som får bidrag etter å ha bortført norske barn?

Bidragsloven er kjønnsnøytral, så denne kjønnsdiskrimineringen er pinlig for Nav. I statlig lojalitet nekter LDO å granske Navs praksis. Og regjeringsadvokaten engasjerer seg for å hindre innsyn i arkivene som avslører forholdet.

Som om dette ikke var nok, tillater Nav at satsene oppjusteres i utlandet. Luganokonvensjonen har en presumpsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste part. Nav tolker dette bokstavlig og henter derfor ikke inn inntektsopplysninger fra mødre i utlandet. Det finnes således resurssterke europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.

Norsk bidragslovgivning har mange fradragsordninger. Derfor krever disse kvinnene høyere satser i sitt hjemland, noe utenlandske domstoler innvilger og Nav villig innkrever. Dette betyr i praksis at fedre står helt uten norsk rettsvern. De har mistet sine barn, og de ruineres med den norske stats velsignelse.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Henter hjem bortførte barn til Norge


By: RUNE CHRISTOPHERSEN / BERGENS TIDENDE

Et norsk selskap som henter hjem bortførte norske barn skal ifølge daglig leder flere ganger ha blitt møtt av våpen.

Ved 8–9 anledninger har våre folk grepet aktivt inn og hentet barnet ut for å få det hjem, sier daglig leder Martin Waage i ABP World Group. Men han vil ikke svare på om de har vært bevæpnet i slike situasjoner. ABP World Group tilbyr blant annet livvakt- og overvåkingstjenester – og oppsporing og hjemhenting av bortførte barn. – De siste seks årene har vi vært involvert i om lag 15 slike saker, blant annet i Sør-Amerika, Midtøsten og på Balkan, sier Waage til Bergens Tidende.For de mest krevende og risikofylte oppdragene kommer prisen ifølge Waage fort opp i 200.000–500.000 kroner.

Tilkjent daglig omsorg

En kvinne på Vestlandet kontaktet selskapet etter at sønnen angivelig ble bortført til Balkan av sin far. – Han reiste på ferie i juni i fjor, og kom tilbake uten barnet. Gutten bor hos farens familie. Han fyller to år denne måneden. Jeg har ikke sett ham siden i fjor sommer, sier kvinnen som ikke er gift med mannen lenger. Hun ønsker å være anonym av hensyn til sønnen.

mortherandchild

– Ikke registrert

Martin Waage i ABP World Group mener foreldre av bortførte barn blir motarbeidet av politiet når de skal anmelde sakene. – Ofte er ikke barna engang registrert som savnet. Da begynner vi med å kontakte Kripos og Interpol, sier han. Om lag 20 foreldre som har fått bortført barna sine, har gått sammen i et nettverk som blant annet driver nettsiden bortført.no. Kjell Schevig, som administrerer siden, sier han flere ganger har anbefalt ABP World Group til desperate foreldre. – Norske myndigheter gjør svært lite i slike saker, og en del foreldre har sagt at de i ren desperasjon vil dra og hente barna, selv i svært farlige området. Da har jeg i stedet anbefalt dem å kontakte ABP World Group, sier Schevig, som også har lagt ut en artikkel om selskapets tjenester på nettsiden. www.bortført.no

«Begår et overtramp»

Daglig leder Waage understreker at selskapet ikke påtar seg oppdrag før det foreligger en rettskraftig dom i en barnefordelingssak. – Vi prøver alltid først å løse saken med diplomatiske midler. Det har også skjedd at vi har sagt nei til å gripe inn fordi risikoen ved å hente barnet ville vært for stor. Så langt har ingen blitt skadet i operasjonene, sier Waage. Han kaller virksomheten «nødhjelp» til desperate foreldre. – Etter Haag-konvensjonen skal bortførte barn tilbake der de bodde. Jeg er selvsagt klar over at vi begår et overtramp i de landene vi opererer i, men moralsk og etisk er det likevel riktig, mener han. Kripos bekrefter overfor BT at de er kjent med at ABP World Group har vært involvert i en bortføringssak.

« Jeg er selvsagt klar over at vi begår et overtramp i de landene vi opererer i, men moralsk og etisk er det likevel riktig. » Martin Waage, daglig leder i ABP World Group.