Parental Child Abduction – A Mother`s story

Published by: Bortfø

My story

Foto: Marie von Krogh


During a visit to Jersey UK where I lived with my three children for whom I had custody, I made the fatal mistake of letting my Norwegian ex husband take them to school on day. They never arrived. Instead they were abducted by him and his father and smuggled off the Island by private boat to France some 10 miles away by sea, where the grandfather had cunningly placed his Norwegian registered car ready to travel through Europe up to Denmark where they would all take the ferry to Norway the next evening. The children had no passports or ID, and my ex husband admitted that he had planned it all. He had also forged my signature to register the children in the Folk register in Norway. He did not submit the Court Order or the true documents.

The Jersey Court immediately issued an Order for the return of the children with an attached Arrest Warrant, which was faxed to the Police after Kristiansand Port Authority had confirmed they had arrived in Norway.

A false petition made by his Norwegian lawyer was also submitted to the Court prior to their arrival in Norway, and this petition was completely untrue, false in everyway, made with the sole intention to deceive the Court. Attached to it were the illegal registration forms from the Folk register and a forged letter that he claimed I had signed to give him custody of my children. Again, he did not mention or submit the valid Court Order or the Agreement he signed. He knew he would not have been able to register the children if he had.

The British Embassy in Oslo, UK Foreign Affairs Office and the Jersey Royal Court requested Norway to respect my Court Order and return the children. Norway dismissed this. The Attorney General in Jersey contacted the Justice Department in Norway requesting it take into account that the Hague Convention on child abduction in Jersey was about to be ratified, again all requests were rejected. When his next letter asked for the case to be resolved through “Judicial comity”, an action between countries to try to resolve disputes in diplomatic ways, this request did not even receive a reply.

During a hearing in the District Court, the judge concluded that there was no reason to return the children to Jersey, and no evidence or documents suggesting they should be. It was clear the judge failed to read the requests, Court Order and all other evidence, but it is my view that this was all deliberately ignored.

During a hearing in the Court some months later, his Norwegian lawyer stated that she knew of my ex husband’s intention to abduct the children and had drawn up the petition with him prior to him leaving Norway. He himself also stated that he had planned it all for a long period with the help of his lawyer and the Norwegian Consul in Jersey, and he had also had taken advice from the Norwegian Ministry, whom he stated all advised him that the best way to get custody of the children was to ensure he got them to Norway as quick as possible and applied for custody there as he would be favored.

Evidence of the statements they made were submitted to another Court later, which further showed the extent of the Norwegian Consul’s involvement, and proved that my ex and his father had kept the Consul fully informed of the progress of the abduction as they headed to Norway after abducting, and further to inform him they arrived in Norway, and again months later, to inform him of the progress.

The Consul, who was fully aware that there was an existing High Court Order in Jersey for which my ex husband had no rights of custody and no right to remove the children from my care, did nothing. He alerted no police and no authorities Instead, he chose state to my lawyers that although he was informed during many meetings with my ex husband that he wanted to abduct them, and he said he was in Jersey to help Norwegians, not Jersey people. Even after being told of the abduction and knowing my ex husband’s whereabouts, he failed to advise the Police who could have detained him and my children at that point, and prevented them traveling further.

In Court he also lied at first stating quite strongly that he was annoyed his name had been mentioned as he did not know who my ex husband or his father were. He said he had ever had any contact with either of them and had actually never heard of them…. Until however, when confronted with transcripts of his own written evidence by way of letter to me, and also in documents submitted by my Jersey lawyers, his memory returned very quickly and precise.

The judge however, even being aware of all the lies told in Court from my ex’s side, against all the extensive evidence proving my case, against the Court Orders, and also after hearing my ex husband’s own statement of how he had carefully planned the abduction with the help of his lawyer and the Norwegian Consul, took my children and dismissed me as the children’s Mother.

He gave me only 4 hours a week visitation under strict supervision, stating that the FATHER had to be safeguarded against me taking my children home!

And so began a 6 year battle in the Norwegian Courts at all levels, judges who persistently refused to take into account any evidence or background of my children’s lives before Norway. Judges who continuously deprived not only me but my children of their Mother, and made it impossible for me and my children to have any real relationship like we once had or any decent contact for that matter, against all the evidence of what my ex husband did. They did not care he forged my signature, prevented my access, or how he used the children for his own gain, the law was “irrelevant” to him.

My children were happy children. There has never been any history of abuse, alcoholism, drugs or anything untoward in our family. My children had a nice home, a close family, many friends, they were settled in school and most of all, they had a Mother who loved them but all of this accounted for nothing in the Norwegian Courts.

In Norway, it’s okay to abduct children – as long as you are Norwegian”. You can forge documents and give them to authorities because its “irrelevant” or “not valid for the question”. There is no law for Norwegians. The Norwegian authorities actually help their citizens abduct children from abroad, regardless of circumstances or other countries Court Orders.

For 6 years I have been treated like a criminal and subjected to horrific injustice. Many Christmas’s and birthdays with gifts only exchanged in front of impersonal visitors and mostly behind a locked door, never alone. No cuddling or talking with my children as this was seen as me manipulating my children with love. The emotional stress of hearing your child whisper in your ear “take me home Mummy”.

The Court said this was how it had to be as there was a risk I would take my children home to Jersey. Yet I never abducted my children to Norway. He did. But as I was not Norwegian, I was put under strict and extreme conditions, the type of interaction I was allowed with my children is the same given to parents in severe child welfare cases, incest, molestation, family violence, alcoholism and drug addicts, murderers. And all because I had legal custody of my children and we lived in Jersey, but the father wanted them to live in Norway.

I was convicted on assumptions and presumptions by the Courts, penalized by so called “experts” named psychologists and child welfare services who did not have a clue about the situation at all, all who said my children’s lives were “irrelevant” before they got to Norway, and all  who sided with my ex husband and his lies. They all wiped out my children’s previous life. All that mattered was Norway. Their background was unimportant, not relevant they all said. Anything and everything was used against me, yet nothing was said about him or what he did or how he was manipulating the children to his advantage with extreme Parental Alienation… Nothing was either mentioned about his lies. The Court said he did nothing wrong in abducting my children against a Court Order. They looked for ways to praise him instead of seeing him for the calculating lying manipulative abductor that he was.

Legal witnesses were dismissed as irrelevant with judges stating that I had been given too much advice, was focused on the law instead of the fact my children were in Norway, referring to me being the abductor for taking my children home after my marriage failed, having spent only some 200 days in Norway during a temporary reconciliation of marriage period, all despite the fact that I had rights of custody and legal agreements in place.

I moved to Norway to be near my children after they were abducted. Even then I never got a fair hearing. There has been no equality in the law for me.

What is very clear however is that if you’re Norwegian it’s accepted by the Courts, the Norwegian Ministry, the authorities, the psychologists, everywhere you look, it’s accepted for you to go to other countries and abduct your children against your spouse’s custody rights and Court Orders without any fear of repercussion in the Norwegian Courts for doing it. And we only have to look at the Skah case to see this.

Sadly for me, there were no Jersey Elite Soldiers with ties to the UK Intelligence Service to smuggle my children out of Norway back to Jersey on a sailboat. I took the legal route and abided by the law… did it help me?… NO!

Norway took my children regardless of the law. They ripped a Mother out of the lives of three small children whom they had lived with all their life, a happy life full of love and security. They gave them to their abductor on a silver plate after a well planned and calculated abduction by their Norwegian father and grandfather!

This is how Norway treats foreign parents.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook


Er det greit å bortføre egne barn til Norge?

Kilde: Bortfø

Britiske Christines tre barn, 10, 9 and 5 år gamle, ble bortført fra Jersey til Norge i 2005 av sin norske far. Christines ublide møte med norske myndigheter skildres i A-magasinets artikkel ”Dømt til å tape” 11.03.11.

Etter borføringen valgte Christine å flytte til Norge for å være nær barna. Henne ubeskjedne ønske om 50 % omsorg for barna ble avslått av norsk rettsvesen, og domstolen valgte i stedet å gi henne noen usle timers samvær under rigid tilsyn av farens venner, av frykt for at moren skulle ta med seg barna tilbake til Jersey. Barnebortføreren fikk altså rettens beskyttelse, mens moren som ble frarøvet barna ble straffet. Gerard Baudains, tidligere parlamentariker i House of Lords, sier til Aftenposten: ”Det norske rettsystemet er like korrupt som et hvilket som helst land i den tredje verden.” Foto: Marie Von Krogh

I norske domstoler blir familiesaker hemmeligholdt som om rikets sikkerhet skulle stå på spill. Angivelig er årsaken at individet skal skjermes, men når man ser hvilke represalier mennesker som prøver å eksponere domstolene blir utsatt for,synes det som om det egentlige målet er å beskytte domstolene.

Når britiske parlamentarikere sammenligner det norske rettsystemet med tilstander man finner i Uganda, maner det til ettertanke. For eksempel er det uforståelig for briter at norske domstoler ikke benytter stenografer eller lydopptak. Like ubegripelig er det at sakkyndige psykologer skriver lange rapporter med bombastiske konklusjoner etter kun å ha snakket med et menneske i 45 minutter. Der er også problematisk at den samme gjengen sakkyndige begår liknende overgrep i sak etter sak. I Storbritannia og andre vestlige land finnes det standardiserte rutiner for bruk av sakkyndige, men altså ikke i annerledeslandet Norge.

Christine flyttet etter de bortførte barna sine, og norsk rett straffet henne med en samværsordning som ikke kan kalle noe annet enn nedverdigende og en belastende for både mor og barn. Aftenpostens journalist Karine Østtveit beskriver det slik: “Det er denne typen samvær foreldre i tunge barnevernssaker får; de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent. I Christines tilfelle var det aldri snakk om rus eller vold. Dommerens frykt for at hun skulle ta med barna ut av landet, førte til at hun mistet både foreldreansvaret og normalt helgesamvær. – En vanlig ressurssterk norsk mor ville aldri fått så lite samvær . Det er ingen tvil om det, mener advokat Tone  Linn Thingvold.”

Norsk rettsvesen like korrupt som i Uganda?

Jersey er en kronbesittelse av Storbritannia, og innbyggerne har britiske pass. Selv om Jersey har sitt eget innenriksstyre, styres utenrikspolitikken fra London. Jersey er en av De Britiske Øyer og Storbritannia har tiltrådt Haagkonvensjonen, slik at det ville være naturlig om norske myndigheter betraktet disse tre barna som britiske statsborgere (hvilket de er) og returnere dem i samsvar konvensjonen. I stedet har Justisdepartementet og domstolen drevet juridisk flisespikkeri og definert Jersey utenfor britisk konvensjonsområde, uten å begrunne hvorfor – et trekk som gjerne deles med land vi helst ikke liker å sammenlikne oss med.

Christine forteller at barnas farfar, som foretok selve bortføringen sammen med sønnen, er en innflytelsesrik mann pensjonert fra ledende stilling i Statoil. Det er også påfallende at farens prosesskriv var forfattet, og at barna var registrert i Folkeregisteret, med morens forfalskede underskrift, i god tid før bortføringen fant sted. Barnebortførerne hadde også drevet lobbyvirksomhet hos Justisdepartementet.

Den britiske parlamentarikeren Gerard Baudains (bildet) sendte en diplomatisk note til Justisdepartementet hvor han anmodet om at departementet anerkjente kjennelsen fra britisk rett som slår fast at Christines er tilkjent daglig omsorg, og at barna derfor ble ulovlig bortført fra britisk territorium. Justisdepartementet avslo anmodningen. Og som det ikke det var nok ble Baudains nektet å vitne da saken ble behandlet i domstolen!

Justisdepartementets stassekretær Astri Aas-Hansen understreker ovenfor Aftenposten at Christines sak ikke er en konvensjonssak, og at det derfor er opp til norske domstoler å avgjøre saken.  Slik unngår hun selve kardinalspørsmålet, nemlig hvordan Justisdepartementet makter å definere barn med fullt britisk statsborgerskap som ikke tilhørende Haagkonvensjonen.

Tradisjonen tro begrunner ikke Aas-Hansen sin tolkning, men andre gjør: Statsadvokaten på Jersey informerte Justisdepartementet allerede i 2005 at ”Jersey er en av De Britiske Øyer og at Hennes Majestets Regjering i Storbritannia representerer Jersey i utenriksspørsmål”.  Heller ikke finner norsk Høyesterett eller Justisdepartementet det interessant at morens signatur til Folkeregisteret var forfalsket, igjen et trekk som gjerne assosieres med U-land, og ikke siviliserte rettsstater.

Kjell Schevig

Les også Christines egen beskrivelse: “ABDUCTED TO

Les også Aftenpostens artikkel: Fortvilte foreldre ber om hjelp

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Det Norske rettssystemet er korrupt

Kilde: A-Magasinet, Karine Østtveit 11.3.2011

Opprørte politikere: “Jeg kan nesten ikke tro det. Dette er ting man forventer av land som Uganda – ikke fra Norge”

På telefon fra Jersey er tidligere parlamentsmedlem Gerard Baudains opprørt.

Tidligere samme dag har han sendt en e-post: “Det norske rettsystemet er like korrupt som hvilket som helst land i den tredje verden.. Ring meg.”

Jeg tror jeg har brukt flere hundre timer på denne saken. Vi har forøkt alt. Reiser, møter, brev, telefoner –  ingenting har nyttet. norske myndigheter vil ikke høre. Hvem har ellers engasjert seg på Jersey? – Mange, svært mange. Lederen for parlamentet på Jersey og jeg har flere ganger diskutert denne saken spesifikt. Jeg tror de fleste parlaments-medlemmene er klar over den sier Baudains.

På ett tidspunkt var han også innkalt som vitne, for å redegjøre for Jerseys holdning i saken. Politikeren reiste til Norge for å foklare Jerseys standpunkt – men da han kom hit, ville ikke dommeren tillate vitnesbyrdet hans. Også ved den britiske ambassaden har man jobbet mye med Christines sak. – I denne saken ble det faktisk vurdert å sende en formell note til det norske justisdepartementet for å klage på behandlingen Christine fikk.

Les hele historien i A-Magasinet sin reportasje i dag.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services
Follow our updates on Twitter and Facebook

NOTE: We are always available. 24/7

U.S Phone Number: (646) 502-7443
UK Phone Number: 020 3239 0013 –
Or you can call our 24h Emergency phone number: +47 45504271

Mer om Arnstein Øyslebø og Familiestiftelsen – Av Ole Texmo

Av Ole Texmo for Samfunnsmagasinet

Solidaritet med dress og slips del 2/2

For å unngå å falle gjennom må man på godt norsk ha gjort hjemmeleksa si. Spesielt gjelder dette når man skal representere andre enn sine egne interesser. Her er vi ved et kjernepunkt i tilfellet Arnstein Øyslebø.

Generalsekretæren har helt fra starten hatt store ambisjoner om å bli familiepolitikkens Bellona. Men ulikt Frederic Hauge som aldri var redd for å bli skitten på henda, har Øyslebø aldri villet grave for å rydde opp. Retorisk har det haglet med store ord som etikk og ansvar og empati og gudbedre. Men alt vi har sett er rot og intriger.

Familiestiftelsen startet med noe de kalte ”firkløver-prosjektet”, hvor generalsekretæren tok seg av noen mødre, mens andre fikk oppleve seg tilsidesatt. Selv har jeg fått mangen telefon fra folk som lurte på hva denne ”familiesplittelsen” egentlig drev med. Flere har uavhengig av hverandre fortalt at da de ringte til det de trodde var en stor og anerkjent landsomfattende hjelpeorganisjaon, kom de direkte i kontakt med Swingersklubben. For mennesker i krisesituasjoner hvor deres familier er i ferd med å gå i oppløsning, kanskje etter utroskap for alt vi vet, må det være unødvendig demoraliserende å bli satt rett over til Swingers.

Man trenger ikke være prippen for å se at denne koblingen er uheldig mildest talt. Men Generalsekretær Arnstein Øyslebø har helt til det siste benektet koblingen. Dette er ganske fantastisk, verdt en studie i psykologiske forsvarsmekanismer. Psykologiprofessor Frode Thuen, hvor er du? Her er nok snadder med sjalusi og utroskap til å engasjere et kobbel av anerkjente samlivsterapeuter: Familiepolitikkens Bellona? Når Øyslebø etter SAs oppslag skal rundt og slukke branner i de nettverkene han allerede har forsøkt flere ganger å skitne til, er det med appell til at ”dette er skadelig for oss alle”. Det har sannsynligvis generalsekretæren rett i. Men neppe på den måten han selv mener seg tjent med å legitimere.

Nå vil han ha ytterligere solidaritet fra enkeltmennesker og nettverk han har vært med på å vanskeliggjøre virkomheten til. Eier denne fyren ingen skam! Det negative fokuset på ”store barnevernsrådgivere” som SA har satt søkelys på gjennom en omfattende artikkelserie, har neppe gavnet motkulturen som heretter risikerer både ytre og indre mistillit. Særlig når en tilsynelatende stor aktør med fet logo ag aktiv markedsføring driter så kraftig i eget og andres reir at miljøaktivisten Frederik Hauge måtte ha brukt dobbelt sett med verneutstyr, skulle han tatt i materien.

Mengder av konfidensielle opplysninger passerer gjennom organisasjoner og nettverk. Hvis man ikke har ryddighet i disse, men som Familiestiftelsen lar papierer flyte rundt uten system og kontroll, kan man risikere at opplysinger kommer i feil hender og kan bli misbrukt. Da Familistiftelsen hold til i Parkveien i Oslo, i samrøre med sexklubben, var generalsekretæren veldig ivrig med å skulle samle så mye saksdokumenter som overhodet mulig. Angivelig skulle han ”dokumentere”, men hva? Jeg sa fra flere ganger om at det ikke er uproblematisk å ha så mye sensitivt materiale liggende, og med tanke på å ”dokumentere” overfor myndigheter, må det dessuten kvalifiseres hvilken relevans og beviskraft ulike dokumenter er ment å ha, isolert og i kontekst.

For Familiestiftelsen var det om å gjøre å samle så mye som mulig, kopiere og scanne, svære maskiner ble kjøpt inn til formålet. Menige medlemmer ble rekvirert som var det heimevernet som skulle forhindre vårflom i Glommavassdraget. Hvor dataene befinner seg nå er et spørsmål flere stiller seg. Øyslebø kjøpte også inn kameraer og annet opptaksutstyr. Hva dette skulle brukes til er uklart. Når man forestiller seg at sexklubber og lignende aktiviteter mer enn i teorien brukes til hvitvasking, at det ikke er helt uvanlig med utpressing og annen kriminell aktivitet forbundet med irregulær sexuell aktivitet, kan man jo lure på hva som skjer når ett og annet dokument kommer på vidvanke, Sammen med en opptakskasett.

All den tid Familiestiftelsen og Swingersklubben har hatt såpass nære organisatoriske forbindelser (telefon, adresser, domene mv) er det ikke utenkelig om det også er løse passord og brukernavn i omløp. Med mindre det er Arnstein Øyslebø som står bak alt sammen, at familiesplittelsen kun er et påskudd til å koble begge virksomhetene. Dessverre gir hans måte å drive sin business på all grunn til å spekulere i slike scenarier. Det kan også være på sin plass å rette oppmerksomheten på hans nære medarbeidere. Sverre Hugo Rogstad er nevnt. Han har også en tvilsom fortid i Foreningen 2 Foreldre (F2F).

Redaktørens merknad:

Det jeg har lest i de to artiklene som er ført i pennen av frilansskribent Ole Texmo, gjør meg ikke bare skuffet og sjokkert, men det gjør meg samtidig ganske så forbannet – for å si det mildt. Jeg kan bekrefte at ”generalsekretæren” i den omtalte stiftelsen, grovt misbrukte min tillit ved flere tilfeller.

Organisasjonen Sivorg som fortsatt eksisterer, omtales også i artikkelens del 1. Også i dette tilfelle misbrukte Arnstein Øyslebø min tillitt. Men han nøyde seg ikke med det. Mitt eget og ikke helt ferdige konsept for ekte solidaritets arbeid for ofre for offentlig makt- og myndighetsmisbruk, ble nærmest kopiert av Familiestiftelsen ved den såkalte ”generalsekretæren”. Han skulle bli kongen av dem alle.
Skadene etter Arnstein Øyslebø’s personlige crusaid kan bli vanskelig å få rettet opp. Kanskje var det akkurat dette maktmisbrukende myndigheter ville skulle skje.

Splitt og hersk syndromet lever tydeligvis i beste velgående i ”rettsstaten” Norge. Men! Det finnes fortsatt mennesker som ikke er redde for å kjempe mot autoriteter, og som heller ikke har en skjult agenda som den Arnstein Øyslebø åpenbart må ha hatt. Artiklenes forfatter er den ene, undertegnede er den andre m. fl. Denne saken har stor allmenn interesse, og av nevnte årsak har begge artikler fått passere usensurert. Red.

Les hele saken Her: Samfunnsmagasinet

Publisert med tillatelse fra Ole Texmo – Forum for menn og omsorg

Familiestiftelsen seiler nå også under navnet:


Hva gjorde Gahr Støre i Slovakia?

Av: Bortfø

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet. I denne forbindelse ville han ta opp saken om de to guttene som ble borført av sin mor til Slovakia med landets myndigheter. Les saken på TV2s nettside 25.10.10

Nå viser det seg imidlertid at Jonas Gahr Støre ikke har tatt opp bortføringen av Hoholmguttene gjennom  offisielle kanaler. Hoholm har fått vage signaler om at Gahr Støre visstnok har diskutert saken på gangen, men det finnes ingen  offisielle dokumenter som viser at saken er diskutert.

Kan vi stole på om Gahr Støre la vekt på å få hjem Hoholmguttene? Vi vet med sikkerhet er at norske myndigheter har holdt Tommy Hoholm for narr flere ganger, samt at utenriksministeren har blitt avslørt etter å ha behandlet sivile saker lettvint tidligere, som for eksempel i Martine-saken.

TV2 hadde en reportasje 14.10.10 med overskriften: “Støre kontaktet aldri Norges mann i Jemen”. Bakgrunnen for saken var at: Norges generalkonsul i Jemen ble aldri bedt om hjelp da Farouk Abdulhak rømte til hjemlandet etter drapet på Martine Vik Magnussen.

VG meldte 28.01.10:“Kravet om en utlevering av drapsettersøkte Farouk Abdulhak kommer etter alt å dømme ikke til å bli tatt opp med Jemen under toppmøtene i London.”

Ut i fra disse erfaringene med med Jonas Gahr Støre, sitter vi igjen med en ekkel fornemmelse av at vår utenriksministeren vår forholder seg nokså likegyldig til slike saker.

Støre tar opp bortføringssaken med slovakiske myndigheter

TV2: Utenriksministeren vil ta opp saken om de to kidnappede guttene med slovakiske myndigheter.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet.

I denne forbindelse vil han ta opp saken om de to guttene som ble borført av sin mor til Slovakia med landets myndigheter.

Les også: Justisministeren kjemper for kidnappede barn

– Trist og vond sak

– Dette er en trist og vond sak, og det er naturlig for meg å ta opp denne saken med slovakiske myndigheter sier Støre til TV 2.

Støre legger også til at domstolen i Slovakia slår fast at barna skal sendes tilbake til Norge.

– Det vil også være en del av de føringene jeg kommer til å gi myndigheten her, sier han til TV 2 på spørsmål om han vil kreve at barna skal bli utlevert.

Les hele sakem her: TV2

Justisministeren kjemper for kidnappede barn

Kilde: TV2

Norske myndigheter vil nå hjelpe Tommy Hoholm med å få sine to kidnappede sønner hjem fra Slovakia.

Både justisminister Knut Storberget og utenriksminister Jonas Gahr Støre engasjerer seg i saken, fem år etter at de to små guttene ble bortført av sin mor.

Fem års kamp

I fem år har Tommy hoholm kjempet for å få sine to sønner tilbake til Norge etter at deres mor bortførte dem til Slovakia.

Forrige måned var det endelig håp. Guttene, som har blitt åtte og ti år gamle, skulle hentes ut fra skolen av politiet:

Men mor holdt guttene borte fra skolen den dagen. Hun sendte Tommy en epost, hvor hun skrev:

«Jeg vinner igjen. Du får ikke guttene tilbake, jeg har mektige venner som kan ordne alt – også i retten.»

Skarpt brev

Nå har justisminister Knut Storberget omsider engasjert seg. I et skarpt brev til sin slovakiske kollega uttrykker han sterk bekymring over mors tvilsomme metoder. Storberget ber også landet respektere Haag-konvensjonen, og bidra til at saken blir løst:

– Dette brevet skulle kommet for ganske lenge siden men jeg synes det er usedvanlig godt at det kommer nå, sier Hoholms advokat Randulf Riderbo.

Alle rettsinstanser i Norge har gitt Tommy foreldreretten. Gjentatte ganger har han reist til Slovakia – men hver gang kommet skuffet hjem.

Les også: 315 norske barn bortført – 29 savnet

Håper på Støre

Nå håper advokaten hans at også Jonas Gahr Støre vil engasjere seg i saken.

– Han bør forlange at man nå får disse barna hjem til Norge, de er norske statsborgere, sier Riderbo.

Og etter det TV 2 erfarer, vil utenriksministeren ta opp saken med politisk ledelse i Slovakia, i forbindelse med statsbesøket neste uke.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Storberget reagerer

Av: Kjell Schevig, Bortfø

Justisminister Knut Storberget har endelig sett seg lei på slovakiske justismyndigheters sendrektighet i Tommy Hoholms sak. Etter fire års kamp ble Tommy Hoholm tilkjent daglig omsorg for barna Timothy og Joachim, bådeav norske og slovakiske domstoler. Ett  år senere er barna fremdeles i Slovakia, fordi slovakiske myndigheter har trenert hjemsendelsen av barna.

I september lovet imidlertid slovakisk politi å reagere, og Tommy Hoholm ble bedt om å komme til Slovakia for å ta i mot guttene. Men han måtte reise hjem med uforrettet sak, for slovakiske myndigheter hadde i mellomtiden bestemt seg for å behandle saken på nytt 22. oktober. Les mer her

20. oktober sendte Knut Storberget en nokså krass e-post til det slovakiske justisdepartementet, hvor han kritiserte saksgangen. Samtidig sendte Storberget saksbehandlere fra Justisdepartementets Sivilavdeling for å overvære den nye rettsbehandlingen.

Les hele historien her: Bortfø

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Menn burde ikke ha lov til å oppdra barn

Av: Kjell Schevig, Bortfø

“Menn er bare spermdonorer og burde ikke ha lov til å oppdra barn.” Camilla Ellefsen meddelte dette utsagnet til famileretten  etter at hun  bortførte datteren fra USA. Camilla Ellefsen vil ikke at datteren skal utdannes i noe skolesystem. Min datter skal ikke imuniseres i skolen, mener Camilla og hun vil undervise Raya selv.

Camilla Ellefsen har vært modell og sangartist (bildet). Den bortførte jentas far, Brozzi Lunetta, hjalp Camilla med å utgi CD i USA. Sanngkarriæren ble imidlertid ikke særlig innbringende og Camilla forlot USA ulovlig med datteren.

Les hele historien her: Bortfø

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Tommy Hoholm blir holdt for narr

Etter at Tommys to sønner ble bortført til Slovakia har han lojalt fulgt rådene norske myndigheter har gitt ham. Resultatet er en 5 år lang juridisk ørkenvandring. Selv om domstolene i både Norge og Slovakia har fattet beslutning om at Timothy og Joachim skal returneres til Norge, er likevel er ikke guttene brakt tilbake. Hva har gått galt?

Slovakisk politi nedprioriterte hjemsendelsen av guttene, og norske myndigheter har ikke lagt press på slovakiske myndigheter. Tvert om har Justisdepartementets saksbehandlere med viten og vilje motarbeidet Tommy Hoholm. Dette har en av saksbehandlerne selv avslørti sin masteroppgave i juss.

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Tommy Hoholm blir holdt for narr

Skrevet av: Kjell Schevig, Bortfø

Publisert av: ABP World Group Ltd.