Norge må evakurere norske statsborgere


Massiv evakuering fra Libya

Regjeringer i hele verden sender ferjer og fly for å evakuere utlendinger fra Libya, der Gaddafi forbereder seg på å knuse oppstanden.

Komplisert

Kina har chartret fire svære, greske ferjer som skal hente ut de første 15.000 av 33.000 kinesere i Libya, mens EU forbereder masseevakuering av 10.000 EU-borgere og Tyrkia iverksetter evakuering av 25.000 tyrkere.

Det er særlig store asiatiske land som Bangladesh, India og Filippinene som står overfor en stor og komplisert operasjon for å hente ut flere hundre tusen gjestearbeidere som sitter fanget i det voldsherjede landet.

En flyger på et maltesisk fly som var sendt for å hente maltesere, forteller om kaos og slåssing på flyplassen i Tripoli for å komme med fly ut av landet.

Norge bør nå snarest reagere, og få hentet ut Norske statsborgere som oppholder seg i Libya.

Published by: ABP World Group Ltd.  Security services.

Les siste nytt i VG her

Les også: Slik skal Norske Jan komme seg ut av Libya

Follow our updates on Twitter and Facebook

Politiet kan utlevere barna


Av: Karine Østtveit, Aftenposten

Knut Storberget tar personlig affære for å få de bortførte barna til Tommy Hoholm hjem til Norge. En ny retts-avgjørelse i Slovakia sier at barna skal hjem.

– Det er nesten så jeg tør å håpe litt.

Tommy Hoholm smiler. I forrige uke skrev Aftenposten om de to sønnene hans, som ble bortført til Slovakia av moren i 2005. Før helgen kom det en ny rettsavgjørelse fra den slovakiske domstolen, som konkluderte med at barna skulle hjem til Norge. Samtidig har justisminister Knut Storberget (Ap), til tross for at han er i pappapermisjon, engasjert seg i Hoholms sak.

– Departementet har senest denne uken fulgt opp denne saken tett. Jeg har tidligere tatt opp saken med den ansvarlige statssekretæren, sier Storberget.

– Kan du love at barna kommer hjem?

– Jeg kan ikke love noe. Vi kan ikke sende politi og hente dem, vi har ingen jurisdiksjon i Slovakia. Det er mildt sagt hårreisende hvordan myndighetene har trenert denne saken, sier han.

Utrolig glad

For Hoholm er det gode nyheter. Han har den siste uken vært i kontakt med justisministeren.

– Og jeg er utrolig glad for denne støtten. Nå håper jeg at det vil føre frem, sier han.

I forrige uke så han guttene sine for første gang på lenge.

– Det var et veldig sårt øyeblikk. Den eldste gutten skalv da han forklarte seg i retten. Da er det vondt at jeg ikke får muligheten til å snakke med dem eller trøste dem, sier Hoholm.

Les hele artikkelen her: Aftenposten

Drapstruet far må reise ubeskyttet


Justisdepartementet har bedt Tommy Hoholm om å delta i et rettsmøte i den slovakiske byen Liptovsky Mikulas 27. januar. Hoholm er drapstruet i Slovakia, likevel nekter Justisdepartementet å dekke utgiftene til livvakt.


Justisdepartementet har også bestemt at Hoholm ikke lenger skal få fri rettshjelp i sin barnebortføringssak. Jostein Løvoll, seniorrådgiver i Sivilavdelingen, skriver at “man ikke skal få dekket advokatregningen av det offentlige i saker hvor det offentlige selv gir tilstrekkelig veiledning og bistand.” Bistanden fra Sivilavdelingen har imidlertid vært horribel, og det kan synes som at Justisdepartementet nå desperat forsøker å skjule alle tabbene de har gjort ved at de nedprioritere saken, og således forhindre at en ny advokat får innsyn.

Etter at Tommys to sønner ble bortført til Slovakia har han lojalt fulgt rådene norske myndigheter har gitt ham. Resultatet er en 5 år lang juridisk ørkenvandring. Selv om domstolene i både Norge og Slovakia har fattet beslutning om at Timothy og Joachim skal returneres til Norge, er likevel er ikke guttene brakt tilbake. Hva har gått galt?

Norske myndigheter har prøvd å legge press på slovakiske myndigheter og 20.10.10 sendte Knut Storberget en nokså krass telefax til det slovakiske justisdepartementet, hvor han kritiserte saksgangen. Storberget viste til Haagkonvensjonens artikkel 7 som fastsetter at: Sentralmyndighetene skal samarbeide med hverandre og fremme samarbeidet mellom de kompetente myndigheter i sine respektive stater for å sikre at barn umiddelbart blir levert tilbake og for å nå de øvrige mål som er satt i denne konvensjon.”

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet i oktober 2010. Gahr Støre fortalte da til TV2 at han ville ta opp den manglende returen av guttene. Les saken på TV2s nettside 25.10.10

I ettertid viste det seg imidlertid at Jonas Gahr Støre ikke diskuteret bortføringen av Hoholmguttene gjennom  offisielle kanaler. Hoholm fikk vage signaler om at Gahr Støre visstnok hadde uformelle samtaler på gangen, men det finnes ingen  offisielle dokumenter som viser at saken er diskutert. Kan vi stole på Gahr Støre? Finnes politisk vilje til å få hjem Hoholmguttene?

JUSTISDEPARTEMENTETS TABBER I HOHOLMSAKEN

Etter bortføringen har moren, Martina, ikke vist særlig interesse for å ta seg av sønnene sine. Timothy og Joachim har stort sett bodd hos besteforeldre. Martina bor i en annen by. Storfamilien er likevel svært opptatt av å ha guttene i sin besittelse, på grunn av underholdningsbidragene som Tommy må betale. En norsk tusenlapp er uforholdsmessig verdifull i et fattig land som Slovakia, og Martinas foreldre har benyttet anledningen til å førtidspensjonere seg. I perioder hvor familien har følt fare for at politiet skulle hente guttene, har Timothy og Joachim blitt gjemt bort i et munkekloster i fjellene. Guttene har mistet så mye undervisning at de må ta ett skoleår på nytt.

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Follow our updates on Twitter and Facebook

 

Mer om Arnstein Øyslebø og Familiestiftelsen – Av Ole Texmo


Av Ole Texmo for Samfunnsmagasinet

Solidaritet med dress og slips del 2/2

For å unngå å falle gjennom må man på godt norsk ha gjort hjemmeleksa si. Spesielt gjelder dette når man skal representere andre enn sine egne interesser. Her er vi ved et kjernepunkt i tilfellet Arnstein Øyslebø.

Generalsekretæren har helt fra starten hatt store ambisjoner om å bli familiepolitikkens Bellona. Men ulikt Frederic Hauge som aldri var redd for å bli skitten på henda, har Øyslebø aldri villet grave for å rydde opp. Retorisk har det haglet med store ord som etikk og ansvar og empati og gudbedre. Men alt vi har sett er rot og intriger.

Familiestiftelsen startet med noe de kalte ”firkløver-prosjektet”, hvor generalsekretæren tok seg av noen mødre, mens andre fikk oppleve seg tilsidesatt. Selv har jeg fått mangen telefon fra folk som lurte på hva denne ”familiesplittelsen” egentlig drev med. Flere har uavhengig av hverandre fortalt at da de ringte til det de trodde var en stor og anerkjent landsomfattende hjelpeorganisjaon, kom de direkte i kontakt med Swingersklubben. For mennesker i krisesituasjoner hvor deres familier er i ferd med å gå i oppløsning, kanskje etter utroskap for alt vi vet, må det være unødvendig demoraliserende å bli satt rett over til Swingers.

Man trenger ikke være prippen for å se at denne koblingen er uheldig mildest talt. Men Generalsekretær Arnstein Øyslebø har helt til det siste benektet koblingen. Dette er ganske fantastisk, verdt en studie i psykologiske forsvarsmekanismer. Psykologiprofessor Frode Thuen, hvor er du? Her er nok snadder med sjalusi og utroskap til å engasjere et kobbel av anerkjente samlivsterapeuter: Familiepolitikkens Bellona? Når Øyslebø etter SAs oppslag skal rundt og slukke branner i de nettverkene han allerede har forsøkt flere ganger å skitne til, er det med appell til at ”dette er skadelig for oss alle”. Det har sannsynligvis generalsekretæren rett i. Men neppe på den måten han selv mener seg tjent med å legitimere.

Nå vil han ha ytterligere solidaritet fra enkeltmennesker og nettverk han har vært med på å vanskeliggjøre virkomheten til. Eier denne fyren ingen skam! Det negative fokuset på ”store barnevernsrådgivere” som SA har satt søkelys på gjennom en omfattende artikkelserie, har neppe gavnet motkulturen som heretter risikerer både ytre og indre mistillit. Særlig når en tilsynelatende stor aktør med fet logo ag aktiv markedsføring driter så kraftig i eget og andres reir at miljøaktivisten Frederik Hauge måtte ha brukt dobbelt sett med verneutstyr, skulle han tatt i materien.

Mengder av konfidensielle opplysninger passerer gjennom organisasjoner og nettverk. Hvis man ikke har ryddighet i disse, men som Familiestiftelsen lar papierer flyte rundt uten system og kontroll, kan man risikere at opplysinger kommer i feil hender og kan bli misbrukt. Da Familistiftelsen hold til i Parkveien i Oslo, i samrøre med sexklubben, var generalsekretæren veldig ivrig med å skulle samle så mye saksdokumenter som overhodet mulig. Angivelig skulle han ”dokumentere”, men hva? Jeg sa fra flere ganger om at det ikke er uproblematisk å ha så mye sensitivt materiale liggende, og med tanke på å ”dokumentere” overfor myndigheter, må det dessuten kvalifiseres hvilken relevans og beviskraft ulike dokumenter er ment å ha, isolert og i kontekst.

For Familiestiftelsen var det om å gjøre å samle så mye som mulig, kopiere og scanne, svære maskiner ble kjøpt inn til formålet. Menige medlemmer ble rekvirert som var det heimevernet som skulle forhindre vårflom i Glommavassdraget. Hvor dataene befinner seg nå er et spørsmål flere stiller seg. Øyslebø kjøpte også inn kameraer og annet opptaksutstyr. Hva dette skulle brukes til er uklart. Når man forestiller seg at sexklubber og lignende aktiviteter mer enn i teorien brukes til hvitvasking, at det ikke er helt uvanlig med utpressing og annen kriminell aktivitet forbundet med irregulær sexuell aktivitet, kan man jo lure på hva som skjer når ett og annet dokument kommer på vidvanke, Sammen med en opptakskasett.

All den tid Familiestiftelsen og Swingersklubben har hatt såpass nære organisatoriske forbindelser (telefon, adresser, domene mv) er det ikke utenkelig om det også er løse passord og brukernavn i omløp. Med mindre det er Arnstein Øyslebø som står bak alt sammen, at familiesplittelsen kun er et påskudd til å koble begge virksomhetene. Dessverre gir hans måte å drive sin business på all grunn til å spekulere i slike scenarier. Det kan også være på sin plass å rette oppmerksomheten på hans nære medarbeidere. Sverre Hugo Rogstad er nevnt. Han har også en tvilsom fortid i Foreningen 2 Foreldre (F2F).


Redaktørens merknad:

Det jeg har lest i de to artiklene som er ført i pennen av frilansskribent Ole Texmo, gjør meg ikke bare skuffet og sjokkert, men det gjør meg samtidig ganske så forbannet – for å si det mildt. Jeg kan bekrefte at ”generalsekretæren” i den omtalte stiftelsen, grovt misbrukte min tillit ved flere tilfeller.

Organisasjonen Sivorg som fortsatt eksisterer, omtales også i artikkelens del 1. Også i dette tilfelle misbrukte Arnstein Øyslebø min tillitt. Men han nøyde seg ikke med det. Mitt eget og ikke helt ferdige konsept for ekte solidaritets arbeid for ofre for offentlig makt- og myndighetsmisbruk, ble nærmest kopiert av Familiestiftelsen ved den såkalte ”generalsekretæren”. Han skulle bli kongen av dem alle.
Skadene etter Arnstein Øyslebø’s personlige crusaid kan bli vanskelig å få rettet opp. Kanskje var det akkurat dette maktmisbrukende myndigheter ville skulle skje.

Splitt og hersk syndromet lever tydeligvis i beste velgående i ”rettsstaten” Norge. Men! Det finnes fortsatt mennesker som ikke er redde for å kjempe mot autoriteter, og som heller ikke har en skjult agenda som den Arnstein Øyslebø åpenbart må ha hatt. Artiklenes forfatter er den ene, undertegnede er den andre m. fl. Denne saken har stor allmenn interesse, og av nevnte årsak har begge artikler fått passere usensurert. Red.

Les hele saken Her: Samfunnsmagasinet

Publisert med tillatelse fra Ole Texmo – Forum for menn og omsorg

Familiestiftelsen seiler nå også under navnet:

FAMILIEREDAKSJONEN


Solidaritet med dress og slips


Av Ole Texmo for Samfunnsmagasinet

Oslo. Publisert 30.11.2010.
Artikkel del 1 av 2 deler.

Stavanger Aftenblad (SA) meldte fredag 19.11.10 med store typer over forsiden: ”Barnevernaktivister har tette bånd til sexklubb”. I selve oppslaget på s6-7 er overskriften mer presis. ”Barnevernrådgiver midt i sexklubbstrid”.

Det er generalsekretær Arnstein Øyslebø i Familiestiftelsen det siktes til. Generalsekretæren har lenge drevet sin stiftelse på kant med lov og rett, for ikke å nevne på kant med aminnelig folkeskikk.

Når SA velger sin forsideoverskrift har det sammeheng med publisering av en rekke artikler med kritisk søkelys på virkomheten til ”barnevernsrådgivere som opererer på nett”. Forideoverskriften kan imidlertid være misvisende all den tid det vel kun er generalsekretær Øyslebø i Familiestiftelsen som beviselig har blandet kortene. Familiestiftelsens øvrige medlemmer kan være mer og mindre uskyldige og uvitende om de tette båndene mellom generalsekretæren og Swingers.

Generalsekretæren ble tidligere i år siktet for medvirkning til barnekidnapping i en konkret barnevernsak kalt ”Lindøy-saken”. Aktivistiske former for sivil ulydighet er ikke nødvendigvis galt i alle tilfeller, verken juridisk eller moralsk. Men for generalsekretærens vedkommende er det god grunn til å mistenke at han ikke har satt seg inn i saken, eller reflektert over at han kan sette andre enn seg selv i vanskeligheter med sine handlinger.

Å reflektere over slike etiske problemstillinger som f.eks hvem som berøres av ulike type handlinger eller unnlatelser, er ikke like godt utviklet blant folk, verken hos profesjonelle aktører eller i de motkulturelle miljøene. Min hensikt med denne artikkelen er å høyne bevissthetsnivået hos motkulturen; å skape grobunn for en sunnere organisasjonkultur. Solidaritet uten baktanker og kyniske strategier.

Når det er sagt er det viktig å skille mellom navngitte enkeltpersoner og aktørers handlinger, og legitimiteten til konkrete organisasjoner og sammenslutninger. Familiestiftelsen fikk raskt navnet ”Familiesplittelsen” på folkemunne. Gründer Arnstein Øyslebø reiste land og strand rundt og samlet medlemmer og stiftere. Øyslebø og enkelte av hans nære medarbeidere tusket til seg mailinglister fra allerede etablerte virksomheter som basis for å samle støtte.

For å kunne befatte seg med saker og ting må man være ryddig i grenseoppgangen mellom ulike roller. Jeg har sett på nært hold hvordan Øyslebø har presset foreldre så langt i å gi ham fullmakt til å representere seg på en formelt sett helt ulogisk og ukorrekt måte, at vedkommende forelder fikk psykisk sammenbrudd og havnet på institusjon. Hadde Øyslebø gjort hjemmeleksen sin og forstått hvordan man går frem både rent formelt, for ikke å si hensynsfullt, kunne flere menneskeskjebner blitt mindre belastet. Slik grunnlagskompetanse om systemnivåer er helt nødvendig. Det er heller ikke så dumt å ha sin egen sti ren og fri for svineri.

Generalssekretæren har ingen sperrer for egen kunnskapsløshet. Han kan bruke av stiftelsens penger til å reise utenlands og operere uten mandat i geografiske områder med interne borgerkrigslignende tilstander, i områder og i settinger hvor man nettopp skal opptre meget varlig. Men generalsekretæren har få om noen begreper om etiquette og commom courtesy. Til fare for dem han angivelig skal hjelpe, uskyldige tredjeparter som barn inkludert. Og til skade for ”saken”, både den med liten og den med stor s.

Det fins profesjonelle folk til å bistå ved barnebortføring. Det har Øyslebø vanskelig for å fatte. Øyslebø er visstnok utdannet siviløkonom. Når han blir satt på plass, svarer han med å ville lage en ”cost-benefit – analyse” av den autoriserte oppdragsutøvers virksomhet. Som om Øyslebø selv var  istand til å lage en slik analyse, som om han vet hva en analyse er. Vi har ikke sett noe til cost-benefit – analysen, like lite som vi har sett noe særlig til andre akademisk kvalifiserte arbeider fra generalsekretæren som leder av Familiestiftelsen.

Les hele artikkelen her: Samfunnsmagasinet

Publisert med tillatelse av Ole Texmo