August 22 , 2014
Kilde: Pattaya Smart
Det meldes nå at de to thailandsk-britiske skolejentene Annie (11) og Aleena Day (6) er trygt tilbake hos sin britiske far Robert Day
Les hele saken her: Phuketgazette
For more information, visit our web site: www.abpworld.com
Follow our updates on Twitter and Facebook
ABP World Group™ Risk Management
August 12 , 2014
Kilde: oddmyklebust.com
Norske Tor-Eivind Gamlem som trolig vet hvor de forsvunne britiske skolejentene befinner seg i Thailand, har nå kontakt med sin norske familie.
Det øker håpet om en snarlig gjenforening mellom de bortførte jentene og deres britiske far.
De to thailandsk-britiske skolejentene Annie (11) og Aleena Day (6) ble meldt savnet i Pattaya i Thailand 2. juni i år. Deres far, Robert Day, fra Kent i England, har siden den gangen fortvilt forsøkt å finne jentene som etter all sannsynlighet er bortført av den thailandske moren, Onwarat Gamlem.
Day og Gamlem ble skilt for fire år siden, og thailandsk rett har gitt faren aleneansvar for døtrene som var på besøk hos moren da de brått forsvant om ettermiddagen 2. juni. Politiet har etterlyst henne i forbindelse med det politiet mener er en bortføring av de to jentene. Onwarat Gamlem er jentenes biologiske mor, og hun ble skilt fra Robert Day for fire år siden. Day ble tilkjent foreldreretten i forbindelse med skilsmissen, og jentene har siden den gang bodd i England.
Onwarat Gamlem er senere gift med nordmannen Tor-Eivind Gamlem. De bodde en kort tid i Norge før Onwarat flyttet tilbake til Thailand. De har også en sønn sammen som nå er tre år gammel. Tor-Kenneth er fisker, og har en arbeidssituasjon som gjør at han kan tilbringe uker i Thailand av gangen. Han ankom Thailand 5. juli med 30 dagers visum. Dette visum utløp for få dager siden, men Gamlem skal ha vært i Kambodsja og fått 30 nye dager. Han er ikke etterlyst for noe kriminelt, og fikk derfor enkelt et stempel i passet.
I løpet av denne uka kommer imidlertid Thailands rett til å avgjøre om engelskmannen Robert Day og hans advokat får sperret minibankkortet til Gamlem.. Day er overbevist om at ekteparet Gamlem er sammen og at de lever på hans bankkonto, og at både deres felles barn og de to engelske jentene er sammen med dem.
På ny kommer britiske Day med en intens oppfordring gjennom denne bloggen: «Vær så vennlig og returner jentene mine til meg. I mellomtiden: Gjør det hele så skånsomt at det medfører en minst mulig psykisk belastning for barna mine», sier han.
Denne bloggen har vært i kontakt med Gamlems norske familie. De er i løpende kontakt med Gamlem i Thailand. Den norske familien er rystet over det som har skjedd, og ønsker bare at alt skal få en best mulig utgang. Det øker muligheten for en rask gjenforening me,llom den britiske faren og de to bortførte jentene.
Saken har vært mye omtalt i thailandsk og britisk presse. I dag omtales den også i norske Sunnmørsposten, lokalavisa til Gamlem. Den artikkelen kan du lese her.
For more information, visit our web site: www.abpworld.com
Follow our updates on Twitter and Facebook
ABP World Group™ Risk Management
August 9 , 2014
Kilde: oddmyklebust.com
En sønderknust britisk far ber om norsk hjelp til å finne sine to døtre som ble bortført i Pattaya i juni. En nordmann er kronvitne, og vet trolig hvor jentene befinner seg.
67 dager er gått siden de to thailandsk-britiske skolejentene Annie (11) og Aleena Day (6) ble meldt savnet i Pattaya, Thailand. I alle dager siden den gang har deres far, Robert Day, fra Kent i England fortvilt forsøkt å finne dem. Han har brukt tiden til å henge opp plakater av de savnede døtrene og spørre tilfeldige om noen kan ha sett døtrene, men så langt til ingen nytte.
Politiet har etterlyst Onwarat Suphikunphong Gamlem i forbindelse med det politiet mener er en bortføring av de to jentene. Onwarat Gamlem er jentenes biologiske mor, og hun ble skilt fra Robert Day for fire år siden. Day ble tilkjent foreldreretten i forbindelse med skilsmissen, og jentene har siden den gang bodd i England.
Etter skilsmissen ble Onwarat Gamlem kjæreste med en nordmann, Tor-Eivind Gamlem, fra Møre og Romsdal. De har også fått et barn sammen som nå er tre år. De bodde en stund i Norge før Onwarat flyttet tilbake til Thailand der Gamlem jevnlig besøker henne. Han har en arbeidssituasjon som gjør det mulig for ham å besøke sin thailandsk-norske familie uker av gangen.
Ring meg, Tor, sier fortvilt far til bortførte jenter
Selv om de to jentene er blitt britiske, mente faren at de ikke hadde noe vondt av å få vite mer om sitt thailandske opphav. De reiste derfor på en ferie til Pattaya, og landet i Bangkok 25. mai med tanke på å tilbringe en tre ukers ferie der. Robert avtalte med Onwarat at hun kunne tilbringe litt tid med døtrene. Han ante fred og ingen fare, selv da hun ringte ved to-tiden om ettermiddagen 2. juni for å fortelle at de ble litt forsinket til avtalen om å returnere jentene. Tiden gikk, han ble mistenksom, og brått opphørte all telefonforbindelse. Han sendte sms-er, men fikk ikke svar. Da reiste han til leiligheten hennes, og fikk sjokk. Leiligheten var fraflyttet.
Forsvinningen ble politianmeldt, men thailandsk politi har ikke greid å finne henne. Hun har kastet sim-kort, og det ikke mulig å spore henne elektronisk gjennom telefon eller bankkort.
I følge den informasjonen thailandsk politi har gitt til Robert Day, ankom Tor-Eivind Gamlem Thailand 5. juli. På immigration-kortet han fylte ut på flyet, er et hotellnavn oppført. Politiet har sjekket dette hotellet, men der har han aldri sjekket inn. Både thailandsk politi og Robert Day oppfordrer nå Tor-Eiving Gamlem på det sterkeste å melde seg. Han er ikke mistenkt for noe kriminelt, men ut fra omstendighetene tror både jentenes far og thailandsk politi at han sitter på viktig informasjon om hvor jentene befinner seg.
En sønderknust far forteller dette til denne bloggen: – Jeg håper intenst at nordmannen melder seg. Han er mitt siste håp. Det er 67 dager siden jeg mistet jentene mine. Vi har ikke snakket sammen eller sms-et siden den gang. Jeg er som dere forstår fryktelig bekymret for hvordan de har det, og jeg er helt sikre på at også de er bekymret for meg En tre ukers ferie er blitt til 11 ukers mareritt. Vær så snill og hjelp meg.
Saken har også hatt vakt betydelig interesse i britiske medier. Hvis noen har informasjon om denne saken, vær vennlig å kontakte undertegnede på denne bloggen, eventuellt epost journalistodd@gmail.com eller Robert Day på følgende epostadresse: robdayis@hotmail.com
For more information, visit our web site: www.abpworld.com
Follow our updates on Twitter and Facebook
ABP World Group™ Risk Management
August 2013
Source: Interpol Sweden
Elena Blombren ( Skobelina ) is wanted for parental child abduction of her Daughter Matilda Mary Michelle Blomgren
If you have information about this case, please contact your local Police.
Follow our updates on Twitter and Facebook
Visit our website here: www.abpworld.com
ABP World Group Risk Management
Contact us here: Mail
NOTE: We are always available 24/7
1-800-847-2315 US Toll free Number
0-808-189-0066 UK Toll Free Number
800-11-618 Norway Toll Free Number
Worldwide International Number: +31-208112223
Worldwide 24/7 Emergency Number: 0047 40466526
Luganokonvensjonen har som intensjon å hjelpe ressursvake mødre og barn forlatt i sine hjemland av uansvarlige fedre.
For å gjøre det enklest mulig for moren, gis hun rett til fastsettelse av barnebidrag hos sin lokale domstol, NAV innkrever så pengene i henhold til den utenlandske dommen.
Er du far av et bortført barn, så krever NAV bidrag av deg uansett om du i Norge har hovedomsorgen for barnet eller ikke.
Hvem fastsetter barnebidrag i utlandet?
I de fleste andre land blir bidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik. Dersom du skal søke om å få fastsatt bidraget av en offentlig myndighet i det landet der du bor, må du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen.
Dersom du bor i et land som har ratifisert Luganokonvensjonen som er en rettshjelpkonvensjon, må du som bidragspliktig alltid søke om fastsettelse eller endring av bidraget i det landet der bidragsmottakeren bor, dvs. i Norge når han/hun bor i Norge. Konvensjonen bestemmer imidlertid at bidragsmottakeren står fritt i å velge hvilket land bidraget skal bli fastsatt i. Norge har ratifisert Luganokonvensjonen.
NAVs fortolkning av konvensjonen fører til at kvinner som bortfører barn øker bidragene sine i utlandet. Således er norske menns barn svært profitable å bortføre! Fedrene underlegges domstolen i landet barna er bortført til, og mister sitt norske rettvern. Norsk bidragslovgivning er kjønnsnøytral, men NAV bryter loven med en ordning hvor bidrag innkreves bare dersom barnebortføreren er kvinne. LDO bryr seg ikke.
Norske fedre med bortførte barn fratas også fradrag for reiser og samvær med barna sine. NAV Utland benytter både Luganokonvensjonen og Haagkonvensjonen av 1973 for fullbyrding av utlandske bidragsavgjørelser i Norge. Luganokonvensjonen brukes som unnskyldning for at NAV ikke trenger å innhente inntektsopplysninger fra mødre som har bortført barn. Fordi Luganokonvensjonens har en presumsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste parten i forholdet. Fordi NAV ikke bryr seg om mors inntekt finnes det allerede vesituerte europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.
I 2009 fremmet Fremskrittspartiet et dok. 8 forslag hvor sortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Karin S. Woldseth ønsket endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring. Forslaget ble nedstemt ut i fra begrunnelser om at bidrag er til barnets beste og at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner.
NAVs feilaktige anvendelse av konvensjoner
Om det er slik at Norge er forpliktet av konvensjoner til å sende bidrag til bortførte barn, hvordan kan det ha seg at NAV ikke inndriver bidrag for barn som er bortført av sine fedre? Om det er slik, som våre myndigheter forteller oss, at det hensynet til barnas underhold som er høyeste prioritet, hvorfor får ikke alle bortførte barn bidrag? Hvorfor er det foreldrenes kjønn, og ikke foreldrenes inntekt, som er avgjørende for hvilke barn som som får bidrag eller ei?
Verken Haagkonvensjonen, Luganokonvensjonen eller bidragsloven åpner for den kjønnsdiskriminerende praksisen NAV har lagt seg til.
Dokumentene som bekrefter kjønnsdiskriminering
Vi fikk tilgang til søknadspapirene til en far som bortførte sønnen fra sin norske mor. Det hører også med til historien at guttens far hadde daglig omsorg for gutten da bortføringen fant sted. Likevel ble søknaden hans om underholdningsbidrag for sønnen ble avvist av NAV fordi barnet ikke er bosatt i Norge. Norske fedre tvinges alltid til å betale bidrag, selv om de har daglig omsorg for barna som er bortført.
Kilder: NAV og Bortført.no
Reglene for barnebidrag fører til at mange av dem som har bortført barn til utlandet kan leve godt i sine hjemland.
Siden 2000 er over 300 barn ulovlig tatt ut av Norge. I sakene er gjerne den som er blitt tilkjent foreldreretten bosatt i Norge, mens barna blir tatt med til utlandet av en tidligere ektefelle eller samboer etter samlivsbrudd.
Regelverket er nemlig slik at moren eller faren som har bortført barna mottar penger fra Norge samtidig som de er under etterforskning. For ifølge Luganokonvensjonen plikter den norske stat å innkreve og utbetale barnebidrag selv om barna er tatt ut av landet ulovlig.
– Det er et paradoks at en person som bortfører et barn til et annet land forsetter å få penger fra Norge. På denne måten kan barnebortføreren opprettholde situasjonen, samtidig som det er merbelastende for den andre av foreldrene som er igjen i Norge.
Vår kommentar:
Vi har ved flere tilfeller sett at barnebortfører ofte blir mer tilgjengelig og interessert i en dialog for å finne en løsning, der bidrag stoppes. Det finnes også tilfeller der barnet har blitt returnert når bidragene ble stoppet. Så lenge NAV ukritisk fortsetter å sende bidrag til barnebortførere med henvisning til “barnas Beste”, vil antallet bortførte barn bare fortsette å stige. Dette gjør NAV, til tross for at de svært ofte ikke vet hvordan situasjonen til barnet er. Det er velkjent rundt i verden at Norske menn er lukrative å få barn med. Vi mistenker at flere av barnebortføringene fra Norge har vært godt planlagt i lang tid før unfangelsen.
Når en bortføring skjer: Kontakt Bortført.no for råd og tips
-Vær raskt ute med å få anmeldt dette, få ut en etterlysning via Interpol
-Start umiddelbart en prosess for å bli tilkjent midlertidig hovedomsorg for barnet. – Bruk kun advokater med erfaring fra lignende saker.
-Bruk ikke år med å kjempe i rettsaler i utlandet, da dette ofte vil være resultatløst.
-Snakk med andre foreldre av bortførte barn for råd og tips – Tommy Hoholm
Kilde: VG
41-åringen sier hun tok med seg datteren sin til Island for å melke kuer og til Polen for å leve som forfatter. Nå er hun tiltalt for barnebortføring.
– Jeg erkjenner ikke å ha gjort noe kriminelt, sier kristiansandskvinnen (41) til VG.
Neste uke må hun møte i Kristiansand tingrett tiltalt for å ha vært på rømmen med sin mindreårige datter i nesten tre år.
Kvinnen er anklaget for ulovlig å ha holdt henne skjult for barnevernet mens hun var på flukt i Norge, på Island og i Polen, der hun til sist ble pågrepet av polsk politi i fjor sommer etter at hun var etterlyst i hele Europa.
Jobbet som forfatter
Kvinnen sier selv at hun på Island livnærte seg ved å reise fra gård til gård hvor hun melket kuer. I Polen livnærte hun seg som kunstner. – Jeg jobbet som forfatter og skrev blant annet på en svart komedie, sier 41-åringen.
Datteren gikk på polsk skole.
– Vi hadde det veldig bra i Polen. Datteren min lærte sitt tredje språk, noe hun har hatt stort utbytte av, sier moren.
Da 41-åringen ble pågrepet, ble datteren overført til polsk barnevern, før hun ble overført til barnevernet i Norge. Moren satt selv i polsk varetekt et halvt år før hun ble overlatt til norske myndigheter.
– Det var grusomt og brutalt, sier moren til VG.
Mistet omsorgen i 2007
41-åringen mistet omsorgen for sitt barn i Kristiansand tingrett i 2007. I dommen ble det beskrevet hvordan datteren har levd et omflakkende liv med bohemaktige foreldre.
Retten la til grunn av det ikke var de tekniske eller de fysiske rammene for omsorgen som gjorde at barnevernet ble tilkjent omsorgen, men sviktende omsorgsevne på grunn av personlighetsforankret problematikk hos 41-åringen.
Her la retten til grunn flere sakkyndiges uttalelser. Blant annet ble det lagt vekt på at moren nektet datteren omsorg med sin biologiske far, som hun var sterkt knyttet til og hadde god kontakt med.
Dommen ble anket til Agder lagmannsrett, men lagmannsretten kom til samme konklusjon: Barnevernet fikk omsorgsretten. Høyesterett nektet senere ny anke. Saken er nå anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor 41-åringen representeres av advokat Arild Humlen.
Published by: ABP World Group International Child Recovery Services
Av: Karine Østtveit, Aftenposten
– Det er nesten så jeg tør å håpe litt.
Tommy Hoholm smiler. I forrige uke skrev Aftenposten om de to sønnene hans, som ble bortført til Slovakia av moren i 2005. Før helgen kom det en ny rettsavgjørelse fra den slovakiske domstolen, som konkluderte med at barna skulle hjem til Norge. Samtidig har justisminister Knut Storberget (Ap), til tross for at han er i pappapermisjon, engasjert seg i Hoholms sak.
– Departementet har senest denne uken fulgt opp denne saken tett. Jeg har tidligere tatt opp saken med den ansvarlige statssekretæren, sier Storberget.
– Kan du love at barna kommer hjem?
– Jeg kan ikke love noe. Vi kan ikke sende politi og hente dem, vi har ingen jurisdiksjon i Slovakia. Det er mildt sagt hårreisende hvordan myndighetene har trenert denne saken, sier han.
For Hoholm er det gode nyheter. Han har den siste uken vært i kontakt med justisministeren.
– Og jeg er utrolig glad for denne støtten. Nå håper jeg at det vil føre frem, sier han.
I forrige uke så han guttene sine for første gang på lenge.
– Det var et veldig sårt øyeblikk. Den eldste gutten skalv da han forklarte seg i retten. Da er det vondt at jeg ikke får muligheten til å snakke med dem eller trøste dem, sier Hoholm.
Les hele artikkelen her: Aftenposten
Kjell Schevig, redaktør i Bortført.no
Les Bortført.no sin kronikk her: Kronikk
Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet misliker min kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. I Dagbladet 23. august skriver hun at jeg skaper unødig usikkerhet. Jeg er imidlertid bare en budbringer som formidler det foreldre med bortførte barn har opplevd. Aas-Hansen burde heller imøtegå innholdet i kritikken fremfor å vise til regjeringens mangeårige innsats, som bare har resultert i flere barnebortføringer.
Dette er jo hele poenget: Statistikken viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010. Da hjelper det lite å vise til Haag-konvensjonen, og at regjeringen prioriterer, tar problemene på alvor, oppretter nettsted og sender nye forslag ut til høring. Ei heller blir flere barn returnert. Aas-Hansen vil ikke legge vekt på fakta; hun forlanger i stedet å bli vurdert etter gode intensjoner og antall møter ekspertutvalget hennes holder.
I tillegg har Regjeringsadvokat Ida Thue på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet aktivt forhindret innsyn i statistikken over barnebortføringer (Oslo Tingrett 22.09.09). Årsaken er at NAV Utland påviselig bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker: Fedre må betale bidrag til kvinner i utlandet, mens mødre slipper. Regjeringens egentlige motiver synes dermed å være at offentligheten ikke skal vite. For hvordan kan myndighetene leve med at de selv bryter et kjønnsnøytralt bidragslovverk?
I Dagbladet 14. juli fortalte Aas-Hansen at politiet skal ta imot alle anmeldelser ved barnebortføring. Likevel blir foreldre stadig avvist fordi politiet regner barnebortføring som et privatrettslig anliggende, men dette betyr bare at departementet har unnlatt å gi politiet klare instrukser – kanskje med overlegg?
Det er underlig at Astri Aas-Hansen synes det er ”alvorlig” og at det ”skaper unødig usikkerhet” å fortelle om disse forholdene. Selv synes jeg det er mer alvorlig å fortie det.
Av: Kjell Schevig, Bortført.no
Hvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).
De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på – 6 saker – der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?
Når man, som som far eller mor, har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå norske byråkraters kjærlige forhold til konvensjonen.
Hvorfor har Justisdepartementet lagt sin elsk på en konvensjon som ikke virker? Har justisdepartementets saksbehandlere noen gang vært tilsdede i en konvensjonssak i utlandet?
I tillegg til de seks sakene hvor barn er tilbakeført, finnes det 3 saker hvor domstolen har avgjort at barna skal returneres – uten at barna har blitt returnert. Noen land spekulerer nemlig i et dobbelspill hvor man på papiret følger konvensjonen, samtidig som politiet nedprioriterer tilbakesendingen.
Svært ulik erfaringsbakgrunn
På departementenes nettside spesifiseres det at de 24 utvalgte advokatene har “særlig kompetanse på og kjennskap til barnebortføring.” En håndfull av disse advokatene har ført mange saker og har således særlig kompetanse, noen har moderat praktisk erfaring, mens 9 av advokatene har liten eller ingen erfaring med barnebortføringssaker. Det Justisdepartementet har valgt å kalle særlig kompetanse er i realiteten et heldagsseminar om barnebortføring.
Her er advokatene med erfaring: Ole A. Rasmussen, Elisabet Brodtkorb, Maria Amundsen, Morten Engesbak, Elisabet Grøndal, Marius Sandvig, Hanne Bredal, Kristine Schilling, Sigurd Rønningen, Ellen Sraum, Kjersti Gjellesvik, Kristine Hånes, Roe Lauvås, Harald hetland og Janet Riise.
Det finnes tilfeller der advokatene har lyktes med å få returnere barn til Norge ved forliksavtaler. Men forlikene kan ikke uten videre godskrives Haagkonvensjonen, fordi forliksavtaler er også oppnådd i land som ikke er tilsluttet konvensjonen.
Ved bortføring til utlandet, vil den norske advokaten bare kunne opptre som en støttespiller. Advokater må nemlig være autorisert i henhold til det aktuelle lands prosessregler. Om barnet for eksempel befinner seg i Frankrike, så må en fransk advokat prosedere saken, og den norske advokaten er således bare en støttespiller.
Advokatene på listen hatt større suksess med å sende barn ut av Norge, enn de har hatt med å returnere barn til Norge. Dette skyldes muligens at våre domstoler har større respekt for internasjonale konvensjoner enn det man opplever i andre land. Det er typisk norsk å være snillest i klassen. Advokatenes erfaringer med Haagkonvensjonen er likevel nyttig, uansett om de har fulgt i rettsprosesser i utlandet eller ført saker i Norge.
Les hele saken her: Bortført.no
Published by: ABP World Group International Child Recovery Service
Visit our web site at: www.abpworld.com
ABP World Group - Parental Abduction Recovery & Kidnapping Recovery 