Mer om Arnstein Øyslebø og Familiestiftelsen – Av Ole Texmo


Av Ole Texmo for Samfunnsmagasinet

Solidaritet med dress og slips del 2/2

For å unngå å falle gjennom må man på godt norsk ha gjort hjemmeleksa si. Spesielt gjelder dette når man skal representere andre enn sine egne interesser. Her er vi ved et kjernepunkt i tilfellet Arnstein Øyslebø.

Generalsekretæren har helt fra starten hatt store ambisjoner om å bli familiepolitikkens Bellona. Men ulikt Frederic Hauge som aldri var redd for å bli skitten på henda, har Øyslebø aldri villet grave for å rydde opp. Retorisk har det haglet med store ord som etikk og ansvar og empati og gudbedre. Men alt vi har sett er rot og intriger.

Familiestiftelsen startet med noe de kalte ”firkløver-prosjektet”, hvor generalsekretæren tok seg av noen mødre, mens andre fikk oppleve seg tilsidesatt. Selv har jeg fått mangen telefon fra folk som lurte på hva denne ”familiesplittelsen” egentlig drev med. Flere har uavhengig av hverandre fortalt at da de ringte til det de trodde var en stor og anerkjent landsomfattende hjelpeorganisjaon, kom de direkte i kontakt med Swingersklubben. For mennesker i krisesituasjoner hvor deres familier er i ferd med å gå i oppløsning, kanskje etter utroskap for alt vi vet, må det være unødvendig demoraliserende å bli satt rett over til Swingers.

Man trenger ikke være prippen for å se at denne koblingen er uheldig mildest talt. Men Generalsekretær Arnstein Øyslebø har helt til det siste benektet koblingen. Dette er ganske fantastisk, verdt en studie i psykologiske forsvarsmekanismer. Psykologiprofessor Frode Thuen, hvor er du? Her er nok snadder med sjalusi og utroskap til å engasjere et kobbel av anerkjente samlivsterapeuter: Familiepolitikkens Bellona? Når Øyslebø etter SAs oppslag skal rundt og slukke branner i de nettverkene han allerede har forsøkt flere ganger å skitne til, er det med appell til at ”dette er skadelig for oss alle”. Det har sannsynligvis generalsekretæren rett i. Men neppe på den måten han selv mener seg tjent med å legitimere.

Nå vil han ha ytterligere solidaritet fra enkeltmennesker og nettverk han har vært med på å vanskeliggjøre virkomheten til. Eier denne fyren ingen skam! Det negative fokuset på ”store barnevernsrådgivere” som SA har satt søkelys på gjennom en omfattende artikkelserie, har neppe gavnet motkulturen som heretter risikerer både ytre og indre mistillit. Særlig når en tilsynelatende stor aktør med fet logo ag aktiv markedsføring driter så kraftig i eget og andres reir at miljøaktivisten Frederik Hauge måtte ha brukt dobbelt sett med verneutstyr, skulle han tatt i materien.

Mengder av konfidensielle opplysninger passerer gjennom organisasjoner og nettverk. Hvis man ikke har ryddighet i disse, men som Familiestiftelsen lar papierer flyte rundt uten system og kontroll, kan man risikere at opplysinger kommer i feil hender og kan bli misbrukt. Da Familistiftelsen hold til i Parkveien i Oslo, i samrøre med sexklubben, var generalsekretæren veldig ivrig med å skulle samle så mye saksdokumenter som overhodet mulig. Angivelig skulle han ”dokumentere”, men hva? Jeg sa fra flere ganger om at det ikke er uproblematisk å ha så mye sensitivt materiale liggende, og med tanke på å ”dokumentere” overfor myndigheter, må det dessuten kvalifiseres hvilken relevans og beviskraft ulike dokumenter er ment å ha, isolert og i kontekst.

For Familiestiftelsen var det om å gjøre å samle så mye som mulig, kopiere og scanne, svære maskiner ble kjøpt inn til formålet. Menige medlemmer ble rekvirert som var det heimevernet som skulle forhindre vårflom i Glommavassdraget. Hvor dataene befinner seg nå er et spørsmål flere stiller seg. Øyslebø kjøpte også inn kameraer og annet opptaksutstyr. Hva dette skulle brukes til er uklart. Når man forestiller seg at sexklubber og lignende aktiviteter mer enn i teorien brukes til hvitvasking, at det ikke er helt uvanlig med utpressing og annen kriminell aktivitet forbundet med irregulær sexuell aktivitet, kan man jo lure på hva som skjer når ett og annet dokument kommer på vidvanke, Sammen med en opptakskasett.

All den tid Familiestiftelsen og Swingersklubben har hatt såpass nære organisatoriske forbindelser (telefon, adresser, domene mv) er det ikke utenkelig om det også er løse passord og brukernavn i omløp. Med mindre det er Arnstein Øyslebø som står bak alt sammen, at familiesplittelsen kun er et påskudd til å koble begge virksomhetene. Dessverre gir hans måte å drive sin business på all grunn til å spekulere i slike scenarier. Det kan også være på sin plass å rette oppmerksomheten på hans nære medarbeidere. Sverre Hugo Rogstad er nevnt. Han har også en tvilsom fortid i Foreningen 2 Foreldre (F2F).


Redaktørens merknad:

Det jeg har lest i de to artiklene som er ført i pennen av frilansskribent Ole Texmo, gjør meg ikke bare skuffet og sjokkert, men det gjør meg samtidig ganske så forbannet – for å si det mildt. Jeg kan bekrefte at ”generalsekretæren” i den omtalte stiftelsen, grovt misbrukte min tillit ved flere tilfeller.

Organisasjonen Sivorg som fortsatt eksisterer, omtales også i artikkelens del 1. Også i dette tilfelle misbrukte Arnstein Øyslebø min tillitt. Men han nøyde seg ikke med det. Mitt eget og ikke helt ferdige konsept for ekte solidaritets arbeid for ofre for offentlig makt- og myndighetsmisbruk, ble nærmest kopiert av Familiestiftelsen ved den såkalte ”generalsekretæren”. Han skulle bli kongen av dem alle.
Skadene etter Arnstein Øyslebø’s personlige crusaid kan bli vanskelig å få rettet opp. Kanskje var det akkurat dette maktmisbrukende myndigheter ville skulle skje.

Splitt og hersk syndromet lever tydeligvis i beste velgående i ”rettsstaten” Norge. Men! Det finnes fortsatt mennesker som ikke er redde for å kjempe mot autoriteter, og som heller ikke har en skjult agenda som den Arnstein Øyslebø åpenbart må ha hatt. Artiklenes forfatter er den ene, undertegnede er den andre m. fl. Denne saken har stor allmenn interesse, og av nevnte årsak har begge artikler fått passere usensurert. Red.

Les hele saken Her: Samfunnsmagasinet

Publisert med tillatelse fra Ole Texmo – Forum for menn og omsorg

Familiestiftelsen seiler nå også under navnet:

FAMILIEREDAKSJONEN


Hva gjorde Gahr Støre i Slovakia?


Av: Bortført.no

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet. I denne forbindelse ville han ta opp saken om de to guttene som ble borført av sin mor til Slovakia med landets myndigheter. Les saken på TV2s nettside 25.10.10


Nå viser det seg imidlertid at Jonas Gahr Støre ikke har tatt opp bortføringen av Hoholmguttene gjennom  offisielle kanaler. Hoholm har fått vage signaler om at Gahr Støre visstnok har diskutert saken på gangen, men det finnes ingen  offisielle dokumenter som viser at saken er diskutert.

Kan vi stole på om Gahr Støre la vekt på å få hjem Hoholmguttene? Vi vet med sikkerhet er at norske myndigheter har holdt Tommy Hoholm for narr flere ganger, samt at utenriksministeren har blitt avslørt etter å ha behandlet sivile saker lettvint tidligere, som for eksempel i Martine-saken.

TV2 hadde en reportasje 14.10.10 med overskriften: “Støre kontaktet aldri Norges mann i Jemen”. Bakgrunnen for saken var at: Norges generalkonsul i Jemen ble aldri bedt om hjelp da Farouk Abdulhak rømte til hjemlandet etter drapet på Martine Vik Magnussen.

VG meldte 28.01.10:“Kravet om en utlevering av drapsettersøkte Farouk Abdulhak kommer etter alt å dømme ikke til å bli tatt opp med Jemen under toppmøtene i London.”

Ut i fra disse erfaringene med med Jonas Gahr Støre, sitter vi igjen med en ekkel fornemmelse av at vår utenriksministeren vår forholder seg nokså likegyldig til slike saker.

Støre tar opp bortføringssaken med slovakiske myndigheter


TV2: Utenriksministeren vil ta opp saken om de to kidnappede guttene med slovakiske myndigheter.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet.

I denne forbindelse vil han ta opp saken om de to guttene som ble borført av sin mor til Slovakia med landets myndigheter.

Les også: Justisministeren kjemper for kidnappede barn

– Trist og vond sak

– Dette er en trist og vond sak, og det er naturlig for meg å ta opp denne saken med slovakiske myndigheter sier Støre til TV 2.

Støre legger også til at domstolen i Slovakia slår fast at barna skal sendes tilbake til Norge.

– Det vil også være en del av de føringene jeg kommer til å gi myndigheten her, sier han til TV 2 på spørsmål om han vil kreve at barna skal bli utlevert.

Les hele sakem her: TV2

Justisministeren kjemper for kidnappede barn


Kilde: TV2

Norske myndigheter vil nå hjelpe Tommy Hoholm med å få sine to kidnappede sønner hjem fra Slovakia.

Både justisminister Knut Storberget og utenriksminister Jonas Gahr Støre engasjerer seg i saken, fem år etter at de to små guttene ble bortført av sin mor.

Fem års kamp

I fem år har Tommy hoholm kjempet for å få sine to sønner tilbake til Norge etter at deres mor bortførte dem til Slovakia.

Forrige måned var det endelig håp. Guttene, som har blitt åtte og ti år gamle, skulle hentes ut fra skolen av politiet:

Men mor holdt guttene borte fra skolen den dagen. Hun sendte Tommy en epost, hvor hun skrev:

«Jeg vinner igjen. Du får ikke guttene tilbake, jeg har mektige venner som kan ordne alt – også i retten.»

Skarpt brev

Nå har justisminister Knut Storberget omsider engasjert seg. I et skarpt brev til sin slovakiske kollega uttrykker han sterk bekymring over mors tvilsomme metoder. Storberget ber også landet respektere Haag-konvensjonen, og bidra til at saken blir løst:

– Dette brevet skulle kommet for ganske lenge siden men jeg synes det er usedvanlig godt at det kommer nå, sier Hoholms advokat Randulf Riderbo.

Alle rettsinstanser i Norge har gitt Tommy foreldreretten. Gjentatte ganger har han reist til Slovakia – men hver gang kommet skuffet hjem.

Les også: 315 norske barn bortført – 29 savnet

Håper på Støre

Nå håper advokaten hans at også Jonas Gahr Støre vil engasjere seg i saken.

– Han bør forlange at man nå får disse barna hjem til Norge, de er norske statsborgere, sier Riderbo.

Og etter det TV 2 erfarer, vil utenriksministeren ta opp saken med politisk ledelse i Slovakia, i forbindelse med statsbesøket neste uke.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Storberget reagerer


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Justisminister Knut Storberget har endelig sett seg lei på slovakiske justismyndigheters sendrektighet i Tommy Hoholms sak. Etter fire års kamp ble Tommy Hoholm tilkjent daglig omsorg for barna Timothy og Joachim, bådeav norske og slovakiske domstoler. Ett  år senere er barna fremdeles i Slovakia, fordi slovakiske myndigheter har trenert hjemsendelsen av barna.

I september lovet imidlertid slovakisk politi å reagere, og Tommy Hoholm ble bedt om å komme til Slovakia for å ta i mot guttene. Men han måtte reise hjem med uforrettet sak, for slovakiske myndigheter hadde i mellomtiden bestemt seg for å behandle saken på nytt 22. oktober. Les mer her

20. oktober sendte Knut Storberget en nokså krass e-post til det slovakiske justisdepartementet, hvor han kritiserte saksgangen. Samtidig sendte Storberget saksbehandlere fra Justisdepartementets Sivilavdeling for å overvære den nye rettsbehandlingen.

Les hele historien her: Bortført.no-Storberget

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Menn burde ikke ha lov til å oppdra barn


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

“Menn er bare spermdonorer og burde ikke ha lov til å oppdra barn.” Camilla Ellefsen meddelte dette utsagnet til famileretten  etter at hun  bortførte datteren fra USA. Camilla Ellefsen vil ikke at datteren skal utdannes i noe skolesystem. Min datter skal ikke imuniseres i skolen, mener Camilla og hun vil undervise Raya selv.

Camilla Ellefsen har vært modell og sangartist (bildet). Den bortførte jentas far, Brozzi Lunetta, hjalp Camilla med å utgi CD i USA. Sanngkarriæren ble imidlertid ikke særlig innbringende og Camilla forlot USA ulovlig med datteren.

Les hele historien her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Tommy Hoholm blir holdt for narr


Etter at Tommys to sønner ble bortført til Slovakia har han lojalt fulgt rådene norske myndigheter har gitt ham. Resultatet er en 5 år lang juridisk ørkenvandring. Selv om domstolene i både Norge og Slovakia har fattet beslutning om at Timothy og Joachim skal returneres til Norge, er likevel er ikke guttene brakt tilbake. Hva har gått galt?

Slovakisk politi nedprioriterte hjemsendelsen av guttene, og norske myndigheter har ikke lagt press på slovakiske myndigheter. Tvert om har Justisdepartementets saksbehandlere med viten og vilje motarbeidet Tommy Hoholm. Dette har en av saksbehandlerne selv avslørti sin masteroppgave i juss.

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Tommy Hoholm blir holdt for narr

Skrevet av: Kjell Schevig, Bortført.no

Publisert av: ABP World Group Ltd.

Vi kan halvere antall barnebortføringssaker


Av: Martin Waage, Managing Director Europe – ABP World Group Ltd.

Antall barnebortføringer kan med få tiltak reduseres vesentlig.

Vi  Har igjennom mange år hatt mistanke om at mange av disse bortføringene har vært planlagt på forhånd av både fødsler og inngåtte ekteskap/forhold. Erfaring viser at våre mistanker  har vært korrekte.

Mange land skiller klart ut når det gjelder denne fremgangsmåten. bla. Ukraina, Russland, og Øst- Europeiske land, samt Brasil og Filippinene.

Disse sakene har som fellestrekk at det går ca. Fra 1.5 til 2.5 år fra kvinnene ankommer  Norge, får barn og foretar en bortføring med etterfølgende retur til sitt hjemland.  Det er allment kjent i disse landene at Norge da utbetaler barnetrygd/barnebidrag,  dette til tross om barnefar får en rettslig kjennelse på at han har full omsorgsrett eller ei. Det er til og med nettsteder som viser  disse kvinnene fremgangsmåten til hvordan det norske systemet kan manipuleres.

NAV bryter norsk lov

Haagkonvensjonen av 1973 ble til for å verne kvinner og barn som ble forlatt av sine menn/fedre i utlandet. Idag blir ordningen misbrukt av kvinner som bortfører barn og forlater menn i Norge. NAV kjører her sin egen agenda, og det kan bekreftes at det er kun norske menn som blir avkrevd bidrag for bortførte barn. Kvinner slipper å betale bidrag til bortfører, noe som igjen strider mot norsk lov vedr. Diskriminering og likestilling. Det vil si: NAV bedriver her en lovstridig og ulovlig praksis. Våre politikere er fullt klar over at dette foregår uten å gjøre noe.

Vi arbeider for foreldre over hele verden, men få land sender bidrag og pengestøtte til barnebortførere.  Norske myndigheter sender veldig uklare signaler når de sender penger til lovbrytere som samtidig er etterlyst av Interpol. Enkelte land ser på dette som en aksept av bortføringen, og anstrenger seg dermed ikke for å finne en løsning.

Så lenge det utbetales bidrag til barnebortførere vil  vi komme til å se en økning i bortføringssaker .

Ett godt eksempel på dette er Tommy Hoholm sin sak, der barnemor bortførte deres to sønner til Slovakia.  Selv om Tommy har vunnet frem både i det norske og slovakiske rettssystemet, så sitter Hoholm nå hjemme i Norge uten sine barn og betaler bidrag til bortfører. Årsaken: Slovakia er et lavkostland og den tilsendte norske bidragsstøtten er en så nyttig inntektskilde at barnemoren gjør alt for å forhindre at slovakisk politi finner guttene. Hun bor selv ikke sammen med barna, men sender de rundt til ulike slektninger, og de har til tider bodd i et munkekloster.  Barna har nå mistet mye skolegang på grunn av at de lenge har vært på rømmen.  Slovakisk politi har uttrykt irritasjon over at NAV utland vanskeligjør deres arbeide med å få tak i guttene.

Slovakia er forundret over norsk praksis

Dommeren i den siste rettsaken i Slovakia uttalte at Norge gjør det veldig vanskelig for oss å finne denne barnemoren ved å sende henne penger til å holde seg og barna skjult. At Norge sender bidrag til en som er internasjonalt etterlyst for å ha bortførte sine barn er altså uforståelig for de slovakiske myndighetene – Som selv har underskrevet Haagkonvensjonen.

Om NAV fortsetter denne praksisen så frykter jeg at vi i de kommende årene kommer til å se en dramatisk økning i antall bortførte Norske barn. Vi kommer nok også til å kunne få se flere “Skah saker”,  når frustrerte foreldre tyr til andre midler for å få sine barn hjem igjen.

http://www.abpworld.com

Fortier barnebortføring


Kjell Schevig, redaktør i Bortført.no

Les Bortført.no sin kronikk her: Kronikk

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet misliker min kritikk mot norske myndigheters håndtering av barnebortføringssaker. I Dagbladet 23. august skriver hun at jeg skaper unødig usikkerhet. Jeg er imidlertid bare en budbringer som formidler det foreldre med bortførte barn har opplevd. Aas-Hansen burde heller imøtegå innholdet i kritikken fremfor å vise til regjeringens mangeårige innsats, som bare har resultert i flere barnebortføringer.

Dette er jo hele poenget: Statistikken viser 30 bortføringer i 2009, og 29 bortføringer fra januar til og med juni 2010.  Da hjelper det lite å vise til Haag-konvensjonen, og at regjeringen prioriterer, tar problemene på alvor, oppretter nettsted og sender nye forslag ut til høring. Ei heller blir flere barn returnert. Aas-Hansen vil ikke legge vekt på fakta; hun forlanger i stedet å bli vurdert etter gode intensjoner og antall møter ekspertutvalget hennes holder.

I tillegg har Regjeringsadvokat Ida Thue på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet aktivt forhindret innsyn i statistikken over barnebortføringer (Oslo Tingrett 22.09.09). Årsaken er at NAV Utland påviselig bedriver kjønnsdiskriminering i slike saker: Fedre må betale bidrag til kvinner i utlandet, mens mødre slipper.  Regjeringens egentlige motiver synes dermed å være at offentligheten ikke skal vite. For hvordan kan myndighetene leve med at de selv bryter et kjønnsnøytralt bidragslovverk?

I Dagbladet 14. juli fortalte Aas-Hansen at politiet skal ta imot alle anmeldelser ved barnebortføring.  Likevel blir foreldre stadig avvist fordi politiet regner barnebortføring som et privatrettslig anliggende, men dette betyr bare at departementet har unnlatt å gi politiet klare instrukser – kanskje med overlegg?


Det er underlig at Astri Aas-Hansen synes det er ”alvorlig” og at det ”skaper unødig usikkerhet” å fortelle om disse forholdene.  Selv synes jeg det er mer alvorlig å fortie det.

Haagkonvensjonen, virker den?


Av: Kjell Schevig,  Bortført.no

Hvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).

De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på – 6 saker – der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?

Når man, som som far eller mor, har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå norske byråkraters kjærlige forhold til  konvensjonen.

Hvorfor har Justisdepartementet lagt sin elsk på en konvensjon som ikke virker? Har justisdepartementets saksbehandlere noen gang vært tilsdede i en konvensjonssak i utlandet?

I tillegg til de seks sakene hvor barn er tilbakeført, finnes det 3 saker hvor domstolen har avgjort at barna skal returneres – uten at barna har blitt returnert. Noen land spekulerer nemlig i et dobbelspill hvor man på papiret følger konvensjonen, samtidig som politiet nedprioriterer tilbakesendingen.

Svært ulik erfaringsbakgrunn

På departementenes nettside spesifiseres det at de 24 utvalgte advokatene har “særlig kompetanse på og kjennskap til barnebortføring.” En håndfull av disse advokatene har ført mange saker og har således særlig kompetanse, noen har moderat praktisk erfaring, mens 9 av advokatene har liten eller ingen erfaring med barnebortføringssaker. Det Justisdepartementet har valgt å kalle særlig kompetanse er i realiteten et heldagsseminar om barnebortføring.

Her er advokatene med erfaring: Ole A. Rasmussen, Elisabet Brodtkorb, Maria Amundsen, Morten Engesbak, Elisabet Grøndal, Marius Sandvig, Hanne Bredal, Kristine Schilling, Sigurd Rønningen, Ellen Sraum, Kjersti Gjellesvik, Kristine Hånes, Roe Lauvås, Harald hetland og Janet Riise.

Det finnes tilfeller der advokatene har lyktes med å få returnere barn til Norge ved forliksavtaler. Men forlikene kan ikke uten videre godskrives Haagkonvensjonen, fordi forliksavtaler er også oppnådd i land som ikke er tilsluttet konvensjonen.

Ved bortføring til utlandet, vil den norske advokaten bare kunne opptre som en støttespiller. Advokater må nemlig være autorisert i henhold til det aktuelle lands prosessregler. Om barnet for eksempel befinner seg i Frankrike, så må en fransk advokat prosedere saken, og den norske advokaten er således bare en støttespiller.

Advokatene på listen hatt større suksess med å sende barn ut av Norge, enn de har hatt med å returnere barn til Norge. Dette skyldes muligens at våre domstoler har større respekt for internasjonale konvensjoner enn det man opplever i andre land. Det er typisk norsk å være snillest i klassen.  Advokatenes erfaringer med Haagkonvensjonen er likevel nyttig, uansett om de har fulgt i rettsprosesser i utlandet eller ført saker i Norge.

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com