Apen er et symbol på seksualitet!


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Den lille gutten plukket seg ut en lekeapekatt fra psykoterapeutens utvalg av dokker og lekedyr. Apen, forklarte psykoterapeuten til domstolen, er et symbol på seksualitet, og derfor måtte et overgrep ha funnet sted. Les mer om denne utrolige historien i BT Magasinet 09.04.11 og Ole Texmos artikkel ”Når retten ikke virker”.

På åtti- og nittitallet opplevde vi en flodbølge av incestbeskyldninger i barnefordelingssaker. Mange foreldre fikk fengselsstraffer. Men i ettertid har det vist seg at flere saker ikke hadde noen forankring i virkeligheten. Den pensjonerte dommeren Trygve Lange-Nielsen gjenopptok mange saker, og bidro til oppklaring av 24 justismord.

Atle Joar Hage tok sitt eget liv etter å ha sonet en dom for seksuelle overgrep mot sine to barn, men ble 11 år etter sin død fullstendig renvasket i en gjenopptakelsessak som barna selv anla.

Lagmannsrettens enstemmige frifinnelse av Atle Joar Hage inneholdt sterk kritikk av de sakkyndige psykologene som var overbevist om at Atle hadde misbrukt sine barn. Hages eks-kone har rettet feilaktige incestbeskyldninger mot i alt tre menn: Atle Joar Hage, Per Borthen (andre ektemann), samt hennes og Atle Joars sønn. Kvinnen har utrolig nok ikke blitt stilt til ansvar for all elendigheten hun har forårsaket.

Fremdeles forekommer det uforholdsmessig mange anklager om seksuelle overgrep ved barnefordelingsaker, men i dag fester domstolene sjeldnere lit til anklagene, og det fører sjeldent til straffesaker. Likevel mister som regel foreldre som er utsatt incestbeskylninger all kontakt med barna sine, antakelig fordi rettssakkyndige psykologer og barnevernsansatte er veldig opptatt av sex. I boken “Norske ruiner i utvalg” gir Jon Gulbrandsen følgende eksempler:

”En psykolog hadde analysert en barnetegning i forbindelse med en undersøkelsessak for barnevernet.  Barnet hadde tegnet en by, og blant alle husene fantes også noen høyhus, noe psykologen syntes var mistenkelige fordi de var avlange i form …  Hun konkluderte med at høyhusene var fallossymboler og at barnet derfor kunne ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Men det er ikke bare høyhus som kan synes mistenkelige.

I den berømmelige Bjugnsaken hadde en ingen konkrete holdepunkter for at overgrep hadde funnet sted i Botngård Barnehage, men sju mennesker ble likevel fengslet, og én var nær ved å bli dømt. Grunnlaget var ofte ikke annet enn at en spesialpsykolog hadde fortalt retten at hun var bekymret fordi barn tegnet store ører, eller at en klinisk pedagog mente at hun kunne avdekke overgrep ved å oppfordre barn til å fantasere om overgrep eller hypotetisk å godta at overgrep hadde funnet sted.”

Psykolog Arvid Inge Solli, som har operert som rettssakkyndig siden 1984, møtte en svært velartikulert far i retten. Solli likte ikke å bli motsagt, og proklamerte til retten at ”farens veltalenhet var et forvarsel om at han kunne bli voldelig og ukontrollert”.

Om psykologer tror at barn har blitt utsatt for overgrep, og prøver å mane fram minner, kan de skape falske minner hos barna.  Store norske leksikon definerer det slik: Falske minner – forekommer når folk mener å «huske» hendelser som avviker fra det som virkelig har skjedd. Slike forestillinger kan oppstå ved at man forveksler informasjon fra andre kilder (hva man er blitt fortalt, kan tenke seg, eller har opplevd i ettertid) med faktiske erindringer. Hendelser fra barndommen som man tilsynelatende har glemt eller fortrengt, men som kan vekkes til live på et senere tidspunkt (for eksempel under psykoterapi), kan vise seg å være falske.”

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Monica vil kjempe for andre


Monicas 10 år gamle datter dro på sommerferie hos faren i Irland, i juni 2010, men kom ikke tilbake som avtalt. Siden det har Monica Larssen kjempet i rettsystemet. ”Jeg er nesten utslitt av bekymring for Victoria. Det vi går i gjennom, unner jeg ikke min verste fiende,”sier hun til Harstad Tidende 01.04.11 del 1  og del 2 .

Irsk høyesterett besluttet 8. mars at Victoria skal returneres til Norge i henhold til Haagkonvensjonen. Tilbakeføringen av Victoria ble imidlertid avlyst, fordi faren påstår at jenta er for syk til å reise hjem. Monica Larssen har tatt belastningen med å stå fram i media fordi hun vil at bortføringssakene skal tas opp på høyeste, politiske nivå. “Jeg prøver

å la være å tenke på hva den lille ungen min går i gjennom,”forteller Monica til Harstad Tidende.

I likhet med så mange andre barnebortførere, benytter den irske faren seg av unntaksbestemmelsene i Haagkonvensjonens artikkel 13, hvor det står at barn ikke skal returneres dersom det “er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade, eller på annen måte sette barnet i en situasjon som ikke kan godtas.” 

Les mer her:Bortført.no

Parental Child Abduction – A Mother`s story


Published by: Bortført.no

My story

Foto: Marie von Krogh

ABDUCTED TO NORWAY

During a visit to Jersey UK where I lived with my three children for whom I had custody, I made the fatal mistake of letting my Norwegian ex husband take them to school on day. They never arrived. Instead they were abducted by him and his father and smuggled off the Island by private boat to France some 10 miles away by sea, where the grandfather had cunningly placed his Norwegian registered car ready to travel through Europe up to Denmark where they would all take the ferry to Norway the next evening. The children had no passports or ID, and my ex husband admitted that he had planned it all. He had also forged my signature to register the children in the Folk register in Norway. He did not submit the Court Order or the true documents.

The Jersey Court immediately issued an Order for the return of the children with an attached Arrest Warrant, which was faxed to the Police after Kristiansand Port Authority had confirmed they had arrived in Norway.

A false petition made by his Norwegian lawyer was also submitted to the Court prior to their arrival in Norway, and this petition was completely untrue, false in everyway, made with the sole intention to deceive the Court. Attached to it were the illegal registration forms from the Folk register and a forged letter that he claimed I had signed to give him custody of my children. Again, he did not mention or submit the valid Court Order or the Agreement he signed. He knew he would not have been able to register the children if he had.

The British Embassy in Oslo, UK Foreign Affairs Office and the Jersey Royal Court requested Norway to respect my Court Order and return the children. Norway dismissed this. The Attorney General in Jersey contacted the Justice Department in Norway requesting it take into account that the Hague Convention on child abduction in Jersey was about to be ratified, again all requests were rejected. When his next letter asked for the case to be resolved through “Judicial comity”, an action between countries to try to resolve disputes in diplomatic ways, this request did not even receive a reply.

During a hearing in the District Court, the judge concluded that there was no reason to return the children to Jersey, and no evidence or documents suggesting they should be. It was clear the judge failed to read the requests, Court Order and all other evidence, but it is my view that this was all deliberately ignored.

During a hearing in the Court some months later, his Norwegian lawyer stated that she knew of my ex husband’s intention to abduct the children and had drawn up the petition with him prior to him leaving Norway. He himself also stated that he had planned it all for a long period with the help of his lawyer and the Norwegian Consul in Jersey, and he had also had taken advice from the Norwegian Ministry, whom he stated all advised him that the best way to get custody of the children was to ensure he got them to Norway as quick as possible and applied for custody there as he would be favored.

Evidence of the statements they made were submitted to another Court later, which further showed the extent of the Norwegian Consul’s involvement, and proved that my ex and his father had kept the Consul fully informed of the progress of the abduction as they headed to Norway after abducting, and further to inform him they arrived in Norway, and again months later, to inform him of the progress.

The Consul, who was fully aware that there was an existing High Court Order in Jersey for which my ex husband had no rights of custody and no right to remove the children from my care, did nothing. He alerted no police and no authorities Instead, he chose state to my lawyers that although he was informed during many meetings with my ex husband that he wanted to abduct them, and he said he was in Jersey to help Norwegians, not Jersey people. Even after being told of the abduction and knowing my ex husband’s whereabouts, he failed to advise the Police who could have detained him and my children at that point, and prevented them traveling further.

In Court he also lied at first stating quite strongly that he was annoyed his name had been mentioned as he did not know who my ex husband or his father were. He said he had ever had any contact with either of them and had actually never heard of them…. Until however, when confronted with transcripts of his own written evidence by way of letter to me, and also in documents submitted by my Jersey lawyers, his memory returned very quickly and precise.

The judge however, even being aware of all the lies told in Court from my ex’s side, against all the extensive evidence proving my case, against the Court Orders, and also after hearing my ex husband’s own statement of how he had carefully planned the abduction with the help of his lawyer and the Norwegian Consul, took my children and dismissed me as the children’s Mother.

He gave me only 4 hours a week visitation under strict supervision, stating that the FATHER had to be safeguarded against me taking my children home!

And so began a 6 year battle in the Norwegian Courts at all levels, judges who persistently refused to take into account any evidence or background of my children’s lives before Norway. Judges who continuously deprived not only me but my children of their Mother, and made it impossible for me and my children to have any real relationship like we once had or any decent contact for that matter, against all the evidence of what my ex husband did. They did not care he forged my signature, prevented my access, or how he used the children for his own gain, the law was “irrelevant” to him.

My children were happy children. There has never been any history of abuse, alcoholism, drugs or anything untoward in our family. My children had a nice home, a close family, many friends, they were settled in school and most of all, they had a Mother who loved them but all of this accounted for nothing in the Norwegian Courts.


In Norway, it’s okay to abduct children – as long as you are Norwegian”. You can forge documents and give them to authorities because its “irrelevant” or “not valid for the question”. There is no law for Norwegians. The Norwegian authorities actually help their citizens abduct children from abroad, regardless of circumstances or other countries Court Orders.

For 6 years I have been treated like a criminal and subjected to horrific injustice. Many Christmas’s and birthdays with gifts only exchanged in front of impersonal visitors and mostly behind a locked door, never alone. No cuddling or talking with my children as this was seen as me manipulating my children with love. The emotional stress of hearing your child whisper in your ear “take me home Mummy”.

The Court said this was how it had to be as there was a risk I would take my children home to Jersey. Yet I never abducted my children to Norway. He did. But as I was not Norwegian, I was put under strict and extreme conditions, the type of interaction I was allowed with my children is the same given to parents in severe child welfare cases, incest, molestation, family violence, alcoholism and drug addicts, murderers. And all because I had legal custody of my children and we lived in Jersey, but the father wanted them to live in Norway.

I was convicted on assumptions and presumptions by the Courts, penalized by so called “experts” named psychologists and child welfare services who did not have a clue about the situation at all, all who said my children’s lives were “irrelevant” before they got to Norway, and all  who sided with my ex husband and his lies. They all wiped out my children’s previous life. All that mattered was Norway. Their background was unimportant, not relevant they all said. Anything and everything was used against me, yet nothing was said about him or what he did or how he was manipulating the children to his advantage with extreme Parental Alienation… Nothing was either mentioned about his lies. The Court said he did nothing wrong in abducting my children against a Court Order. They looked for ways to praise him instead of seeing him for the calculating lying manipulative abductor that he was.

Legal witnesses were dismissed as irrelevant with judges stating that I had been given too much advice, was focused on the law instead of the fact my children were in Norway, referring to me being the abductor for taking my children home after my marriage failed, having spent only some 200 days in Norway during a temporary reconciliation of marriage period, all despite the fact that I had rights of custody and legal agreements in place.

I moved to Norway to be near my children after they were abducted. Even then I never got a fair hearing. There has been no equality in the law for me.

What is very clear however is that if you’re Norwegian it’s accepted by the Courts, the Norwegian Ministry, the authorities, the psychologists, everywhere you look, it’s accepted for you to go to other countries and abduct your children against your spouse’s custody rights and Court Orders without any fear of repercussion in the Norwegian Courts for doing it. And we only have to look at the Skah case to see this.

Sadly for me, there were no Jersey Elite Soldiers with ties to the UK Intelligence Service to smuggle my children out of Norway back to Jersey on a sailboat. I took the legal route and abided by the law… did it help me?… NO!

Norway took my children regardless of the law. They ripped a Mother out of the lives of three small children whom they had lived with all their life, a happy life full of love and security. They gave them to their abductor on a silver plate after a well planned and calculated abduction by their Norwegian father and grandfather!

This is how Norway treats foreign parents.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

 

Er det greit å bortføre egne barn til Norge?


Kilde: Bortført.no

Britiske Christines tre barn, 10, 9 and 5 år gamle, ble bortført fra Jersey til Norge i 2005 av sin norske far. Christines ublide møte med norske myndigheter skildres i A-magasinets artikkel ”Dømt til å tape” 11.03.11.


Etter borføringen valgte Christine å flytte til Norge for å være nær barna. Henne ubeskjedne ønske om 50 % omsorg for barna ble avslått av norsk rettsvesen, og domstolen valgte i stedet å gi henne noen usle timers samvær under rigid tilsyn av farens venner, av frykt for at moren skulle ta med seg barna tilbake til Jersey. Barnebortføreren fikk altså rettens beskyttelse, mens moren som ble frarøvet barna ble straffet. Gerard Baudains, tidligere parlamentariker i House of Lords, sier til Aftenposten: ”Det norske rettsystemet er like korrupt som et hvilket som helst land i den tredje verden.” Foto: Marie Von Krogh

I norske domstoler blir familiesaker hemmeligholdt som om rikets sikkerhet skulle stå på spill. Angivelig er årsaken at individet skal skjermes, men når man ser hvilke represalier mennesker som prøver å eksponere domstolene blir utsatt for,synes det som om det egentlige målet er å beskytte domstolene.

Når britiske parlamentarikere sammenligner det norske rettsystemet med tilstander man finner i Uganda, maner det til ettertanke. For eksempel er det uforståelig for briter at norske domstoler ikke benytter stenografer eller lydopptak. Like ubegripelig er det at sakkyndige psykologer skriver lange rapporter med bombastiske konklusjoner etter kun å ha snakket med et menneske i 45 minutter. Der er også problematisk at den samme gjengen sakkyndige begår liknende overgrep i sak etter sak. I Storbritannia og andre vestlige land finnes det standardiserte rutiner for bruk av sakkyndige, men altså ikke i annerledeslandet Norge.


Christine flyttet etter de bortførte barna sine, og norsk rett straffet henne med en samværsordning som ikke kan kalle noe annet enn nedverdigende og en belastende for både mor og barn. Aftenpostens journalist Karine Østtveit beskriver det slik: “Det er denne typen samvær foreldre i tunge barnevernssaker får; de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent. I Christines tilfelle var det aldri snakk om rus eller vold. Dommerens frykt for at hun skulle ta med barna ut av landet, førte til at hun mistet både foreldreansvaret og normalt helgesamvær. – En vanlig ressurssterk norsk mor ville aldri fått så lite samvær . Det er ingen tvil om det, mener advokat Tone  Linn Thingvold.”

Norsk rettsvesen like korrupt som i Uganda?

Jersey er en kronbesittelse av Storbritannia, og innbyggerne har britiske pass. Selv om Jersey har sitt eget innenriksstyre, styres utenrikspolitikken fra London. Jersey er en av De Britiske Øyer og Storbritannia har tiltrådt Haagkonvensjonen, slik at det ville være naturlig om norske myndigheter betraktet disse tre barna som britiske statsborgere (hvilket de er) og returnere dem i samsvar konvensjonen. I stedet har Justisdepartementet og domstolen drevet juridisk flisespikkeri og definert Jersey utenfor britisk konvensjonsområde, uten å begrunne hvorfor – et trekk som gjerne deles med land vi helst ikke liker å sammenlikne oss med.

Christine forteller at barnas farfar, som foretok selve bortføringen sammen med sønnen, er en innflytelsesrik mann pensjonert fra ledende stilling i Statoil. Det er også påfallende at farens prosesskriv var forfattet, og at barna var registrert i Folkeregisteret, med morens forfalskede underskrift, i god tid før bortføringen fant sted. Barnebortførerne hadde også drevet lobbyvirksomhet hos Justisdepartementet.

Den britiske parlamentarikeren Gerard Baudains (bildet) sendte en diplomatisk note til Justisdepartementet hvor han anmodet om at departementet anerkjente kjennelsen fra britisk rett som slår fast at Christines er tilkjent daglig omsorg, og at barna derfor ble ulovlig bortført fra britisk territorium. Justisdepartementet avslo anmodningen. Og som det ikke det var nok ble Baudains nektet å vitne da saken ble behandlet i domstolen!

Justisdepartementets stassekretær Astri Aas-Hansen understreker ovenfor Aftenposten at Christines sak ikke er en konvensjonssak, og at det derfor er opp til norske domstoler å avgjøre saken.  Slik unngår hun selve kardinalspørsmålet, nemlig hvordan Justisdepartementet makter å definere barn med fullt britisk statsborgerskap som ikke tilhørende Haagkonvensjonen.

Tradisjonen tro begrunner ikke Aas-Hansen sin tolkning, men andre gjør: Statsadvokaten på Jersey informerte Justisdepartementet allerede i 2005 at ”Jersey er en av De Britiske Øyer og at Hennes Majestets Regjering i Storbritannia representerer Jersey i utenriksspørsmål”.  Heller ikke finner norsk Høyesterett eller Justisdepartementet det interessant at morens signatur til Folkeregisteret var forfalsket, igjen et trekk som gjerne assosieres med U-land, og ikke siviliserte rettsstater.

Kjell Schevig

Les også Christines egen beskrivelse: “ABDUCTED TO
NORWAY”

Les også Aftenpostens artikkel: Fortvilte foreldre ber om hjelp


Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook


Barn bortføres til Norge – Aftenposten 13 Mars


Fortvilte foreldre ber om hjelp

Av: Roald Ramsdal, Aftenposten.no

Norske ekspartnere bortfører barn fra blant annet USA og Sverige – til Norge. fortvilte foreldre i utlandet ber sikkerhetseksperter om råd for å få barna tilbake. 30 barn ble bortført til Norge ifjor. i 2009 og 2008 var tallet henholdsvis 28 barn og 15 barn viser tall fra Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. antallet barnebortføringssaker til Norge i 2010 er det høyeste siden JD og UD startet å føre felles statistikk i 2004.

A-Magasinet skrev Fredag om Christine fra Jersey, som opplevde at hennes to barn ble bortført til Norge av hennes norske eksmann. Til tross for at britisk rett har gitt henne foreldreansvaret for barna, støtter flere norske rettsinnstanser den norske faren.

Vi har fått flere forespørsler fra foreldre i utlandet som har opplevd at barna deres har blitt bortført til Norge av den andre forelderen, sier Martin Waage. Han er  Europasjef  for det internasjonelle sikkerhetsselskapet ABP World Group Ltd., som blant annet har spesialisert seg på å hente hjem bortførte barn. Pr. dags dato er det ikke blitt noen oppdrag etter henvendelsene. Når det eventuelt blir aktuell, vil vi nok behandle disse sakene på lik linje med saker der barn er bortført fra Norge til utlandet forteller Waage.

Dårlig rettssikkerhet

Han forteller om henvendelser både fra Europe, land i midtøsten og Nord Afrika. De fortvilede foreldrene spør Waage hva de kan gjøre for å vinne frem med sakene sine i det norske rettssystemet. Det er vanskelig å gi gode råd. Jeg råder dem til å skaffe seg en så god advokat som mulig. Advokaten må ha kompetanse på barnebortføringssaker, og helst være profilert sier Waage. Han mener rettssikkerheten til utenlandske statsborgere ikke er god i barnebortføringssaker der den som har bortført barnet er norsk statsborger, – Utenlanddske statsborgere får ofte ingen rettferdig behandling i det norske rettssystemet i disse sakene. De har egentlig ikke så mye annet valg enn å skaffe seg en veldig bra norsk advokat  – eller å få hentet ut ungene fra Norge. Sjansen for å vinne gjennom i rettssystemet er veldig liten sier Waage.

Han mener selv om både Norge og eventuelt det landet barnet er bortført fra har signert Haagkonvensjonen, så hjelper det lite. Han forteller at ABP World Group forholder seg til internasjonelle lover, konvensjoner og rettskraftige dommer når de vurderer om de skal takke ja til et oppdrag. Ifølge Waage ville det ha vært uaktuellt for ABP å hjelpe faren med å hente Christines to barn til Norge. – Vi er nødt til å forholde oss til gjeldende rettsavgjørelser. Det hadde være mer aktuelt for oss å hjelpe moren med å få barna tilbake til Jersey sier Waage.

Les hele historien i Aftenpostens papirutgave idag.

Les mer om Christines sak her: Det Norske rettssystemet er korrupt

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook


Storberget og hans kvinneforkjempere


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Aftenposten skrev 01.02.11 at Knut Storberget tar personlig affære for å få de bortførte barna til Tommy Hoholm hjem til Norge. En ny rettsavgjørelse i Slovakia sier at barna skal hjem og departementet har senest denne uken fulgt opp denne saken tett, sier Storberget til Aftenposten.

Storberget unnlater å nevne at Hoholm fikk en rettskraftig Haag-dom i Slovakia, som slo fast at guttene skulle returneres, så tidlig som i august 2009. Fra høsten 2009 til høsten 2010 har Storberget og Justisdepartementet forholdt seg  passive.

Slovakiske myndigheter har bedt om at bidragene til Tommys ekskone stoppes. Pengene fra Norge gjør det mulig å holde barna skjult for  slovakisk politi. Likevel fortsetter Nav å utbetale penger og Storberget gjør ingenting for å stoppe galskapen.  Hvordan kan vi forvente at slovakiske myndigheter skal forholde til så motstridene signaler?

Mon tro om Justisdepartementet egentlig ønsker Hoholmguttene returnert?  Vi vet med stor grad av sikkerhet at mødre i større grad enn fedre kan regne med  støtte ved barnebortføringer. Tommys sak er et godt eksempel på nettopp det. I en masteroppgave avslørte Kjersti Berg Sand, førstekonsulent i Sivilavdelingen, uforvarende hvordan saksbehandlerne har overprøvd norsk rett og handlet etter egne vurderinger. I Tommys sak hvor domstolen hadde avgjort at det er til guttenes beste å flytte hjem til faren, trosset Sivilavdelingen domstolen og mente at barna hadde det bedre hos moren. Da moren ble satt i varetekt etter en internasjonal politietterlysning, uten barna, lot Sivilavdelingen kvinnen slippe fri fordi de mente at barna måtte savne moren. Så følger Nav opp med å betale denne kvinnen for å holde seg i skjul for det slovakiske politiet, slik at barna ikke kan returneres.

Les hele saken  her: Bortført.no

Antallet bortførte barn fordoblet siden 2009 !!!!


Sjokkerende stigning i antall barnebortføringer !!

Les om tallene her: Aftenposten.no

64 barn bortført til utlandet i fjor, mot 31 i 2009

Utdrag fra aftenpostens artikkel: “Nye tall Aftenposten har fått tilgang fra Justisdepartementet, viser at han ikke er alene. Aldri før er så mange norske barn blitt bortført til utlandet. På bare ett år har det skjedd en fordobling av antall barnebortføringer fra Norge – i fjor ble 64 barn bortført fra Norge til utlandet. Kjell Schevig, som leder nettverket Bortført.no for foreldre med bortførte barn, er ikke overrasket over veksten.” Les mer her: Aftenposten

Vi kommer med mer informasjon om saken.

ABP World Group Ltd. –hjemmeside

Drapstruet far må reise ubeskyttet


Justisdepartementet har bedt Tommy Hoholm om å delta i et rettsmøte i den slovakiske byen Liptovsky Mikulas 27. januar. Hoholm er drapstruet i Slovakia, likevel nekter Justisdepartementet å dekke utgiftene til livvakt.


Justisdepartementet har også bestemt at Hoholm ikke lenger skal få fri rettshjelp i sin barnebortføringssak. Jostein Løvoll, seniorrådgiver i Sivilavdelingen, skriver at “man ikke skal få dekket advokatregningen av det offentlige i saker hvor det offentlige selv gir tilstrekkelig veiledning og bistand.” Bistanden fra Sivilavdelingen har imidlertid vært horribel, og det kan synes som at Justisdepartementet nå desperat forsøker å skjule alle tabbene de har gjort ved at de nedprioritere saken, og således forhindre at en ny advokat får innsyn.

Etter at Tommys to sønner ble bortført til Slovakia har han lojalt fulgt rådene norske myndigheter har gitt ham. Resultatet er en 5 år lang juridisk ørkenvandring. Selv om domstolene i både Norge og Slovakia har fattet beslutning om at Timothy og Joachim skal returneres til Norge, er likevel er ikke guttene brakt tilbake. Hva har gått galt?

Norske myndigheter har prøvd å legge press på slovakiske myndigheter og 20.10.10 sendte Knut Storberget en nokså krass telefax til det slovakiske justisdepartementet, hvor han kritiserte saksgangen. Storberget viste til Haagkonvensjonens artikkel 7 som fastsetter at: Sentralmyndighetene skal samarbeide med hverandre og fremme samarbeidet mellom de kompetente myndigheter i sine respektive stater for å sikre at barn umiddelbart blir levert tilbake og for å nå de øvrige mål som er satt i denne konvensjon.”

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet i oktober 2010. Gahr Støre fortalte da til TV2 at han ville ta opp den manglende returen av guttene. Les saken på TV2s nettside 25.10.10

I ettertid viste det seg imidlertid at Jonas Gahr Støre ikke diskuteret bortføringen av Hoholmguttene gjennom  offisielle kanaler. Hoholm fikk vage signaler om at Gahr Støre visstnok hadde uformelle samtaler på gangen, men det finnes ingen  offisielle dokumenter som viser at saken er diskutert. Kan vi stole på Gahr Støre? Finnes politisk vilje til å få hjem Hoholmguttene?

JUSTISDEPARTEMENTETS TABBER I HOHOLMSAKEN

Etter bortføringen har moren, Martina, ikke vist særlig interesse for å ta seg av sønnene sine. Timothy og Joachim har stort sett bodd hos besteforeldre. Martina bor i en annen by. Storfamilien er likevel svært opptatt av å ha guttene i sin besittelse, på grunn av underholdningsbidragene som Tommy må betale. En norsk tusenlapp er uforholdsmessig verdifull i et fattig land som Slovakia, og Martinas foreldre har benyttet anledningen til å førtidspensjonere seg. I perioder hvor familien har følt fare for at politiet skulle hente guttene, har Timothy og Joachim blitt gjemt bort i et munkekloster i fjellene. Guttene har mistet så mye undervisning at de må ta ett skoleår på nytt.

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Service

Visit our web site at: www.abpworld.com

Follow our updates on Twitter and Facebook

 

Hvor mange barn ble bortført i 2010?


I løpet av de første seks månedene av 2010 ble så mange som 29 barn bortført fra Norge, en fordobling fra året før.

Etter et svak nedgang i 2009, hvor 30 barn bortført, proklamerte justisminister Knut Storberget til Stortinget at regjeringen forebyggende innsats mot barnebortføring var vellykket. Nå som vi vet at nedgangen i 2009 var midlertidig er ikke Knut Storberget like snakkesalig, og Justisdepartementet har unnlatt å oppdatere statistikken siden juni, slik at vi vet fremdeles ikke om antallet barnebortføringer 2010 er mer enn fordoblet.

Vi vet imidlertid at sommeren er høysesong for bortføring, og at ved skolestart får politiet et rush av anmeldelser fra bekymrede foreldre som ikke har fått barna sine returnert som avtalt. Siden antall bortføringer var oppe på fjorårets nivå, allerede før sommerferien, tegner 2010 til å bli et særdeles dystert rekordår. Det ville ha vært nyttig om statistikken hadde blitt oppdatert i tredje kvartal, slik at vi kunne ha observert antall bortføringer etter sommeren, men justisdepartementet har valgt å ikke oppdatere sin statistikk siden 30. juni.

Da storberget forklarte årsakene til den angivelige nedgangen i barnebortføringer for Stortinget i februar 2010 la han vekt på betydningen av departementenes nettportal, samt Haagkonvensjonen og etablering av en liste over advokater med særlig kompetanse i barnebortføringssaker.

Les hele saken her: Bortført.no

Følg oss på Twitter og Facebook

 

Dette er barnebortføring


Bortførte barn og barnebortføring

Kilde: Bortført.no

Hva er barnebortføring?

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet “barnebortføring” omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal altså avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Europarådskonvensjonen har regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av barnefordelingsavgjørelser fra andre konvensjonsla

Anmeld bortføringen til politiet!

Ved internasjonal barnebortføring gjelder det å handle raskt! Haag-konvensjonen har en grense på 100 dager for å få til en hasteretur med minimalt byråkrati. Rekker du ikke denne fristen, kan du stå ovenfor årelange behandlinger i rettsapparatet. Ofte er politiet tilbakeholden med å innvolvere seg og vil helst henvise deg til Justisdepartementet eller lokal domstol. Spesielt om man er far og barnet bortført av mor, er politiet ofte lite lysten på å gjøre noe.

Barnebortføring er straffbart etter staffeloven § 216. Når barnet først er ført ut av landet, er selvtekten skjedd og politiet har plikt til å ta i mot anmeldelse umiddelbart. Vær best mulig forberedt når du ankommer politiet.

For å få til noe innen 100 dager må man bruke politiet! Barneborføring er ulovlig og politiet har plikt til å hjelpe deg. Ikke gi deg før politiet har gjort jobben sin grundig! De 100 dagene er den beste sjansen du har.

Borføringen må også snarest meldes til Justisdepartementet og du bør samtidig søke om økonomisk hjelp. Det er dyrt og tidkrevende å føre rettssak i utlandet. Om man ikke er formuende er det særdeles vanskelig å stå løpet ut, uten økonomisk hjelp i fra myndighetene.

  • Anmeld snarest bortføringen til Justisdepartementet og søk samtidig om økonomisk hjelp
  • Undersøk forholdene i landet hvor barnet befinner seg
  • Du bør også be Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet om informasjon om hvordan detlandet som barnet er bortført til, forholder seg i praksis til Haag-konvensjonen. Justisdepartementet bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her
Bruk en advokat med god kjennskap til internasjonal barnebortføring. Det er ikke nok at en advokat kjenner til Haag-konvensjonen og forventer at domstolen vil følge den. Man må være oppmerksom at utenlandske domstoler benytter seg flittig av unntaksbestemmelser, så det gjelder å stille vel forberedt. Haag-konvensjonen har en god intensjon. Problemet er imidlertid at hjemsendelsesprosenten varierer kraftig mellom de 44 konvensjonslandene. Det er domstolen i landet barnet er bortført til som skal vurdere om tilbakesendelse av barnet skal finne sted eller ikke. Ofte tar disse domstolene andre hensyn enn å følge internasjonale forpliktelser.