Omsorgsunndragelse og samværssabotasje


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Problemet med foreldre som opptrer egenmektig overfor sine barns rett til kontakt med den andre forelderen, er ikke tilfredsstillende utredet. Kanskje problemet ikke anses som viktig nok, eller som problem overhode. Egenmektighet med barn burde interessere juristene mer.

Ulovlig men straffritt

Straffelovens § 216 hjemler sanksjoner overfor de som unndrar barn omsorg fra sine foreldre. Men bestemmelsen omfatter kun omsorgsunndragelse i forhold til bostedsregimet. Samværsretten er ubeskyttet for både barn og foreldre. Forhold som befinner seg i gråsonen med uklare grenseoppganger mellom foreldreregimenes status, henlegges som regel. De anses som ulovlige, men av myndighetene ikke berettiget til straffeforfølgelse. Dette syn gjelder særlig overfor mødre som tar seg til rette og forhindrer barnas kontakt med fedrene.

Bosted eller samvær

Samværssabotasje er utbredt men lite problematisert. Dels handler det om en grunnleggende systemfeil hvor samværsretten ikke anses viktig nok til å omfatte hjemlet beskyttelse. Dels er dette et politisk spørsmål. Hovedsakelig er lov og rett diskriminerende for de to regimene: hovedomsorgen – også kalt bostedsmyndighet – og samværet. Dette ulikeverdet viser seg som et problem for rettsapparatet når domstolen skal regulere forhold hvor partene juridisk sett står likt ved samlivsbruddet på foreldrekonfliktnivå. Tilegnelse av barn gjennom selvtekt representerer et betydelig tillitsprobem med hensyn til respekt for lov og rett.

Sanksjoner

Straffelovutvalget (NOU 2002:4) berørte så vidt problemstillingen omkring utvidelse av nedslagsfeltet for strl § 216, men kom ikke til at sanskjonering av brudd på samværsretten burde inkluderes. Selv om for barnet det kan være like alvorlig å bli undratt kontakt med samværsforelderen som med bostedsforelderen. Utvalget drøftet ikke konsekvenser av lovløse tilstander. Barnelovutvalget (NOU 2008:9) har foreslått en mild reaksjon i form av tvangshenting ved første gangs samværssabotasje. Her stopper erkjennelsen. Utvalget tok verken inn over seg skadevirkningene for barnet eller hensynet til respekten for lov og rett.

Mellom juss og politikk

Partiet Venstre har foreslått fengselsstraff for samværssabotasje. Slik hjemmel fins allerede i svensk lovgivning (Brottsbalken kap 7 § 4) som sidestiller egenmektighet med barn uavhengig av foreldreregime – bosted eller samvær. Forslaget er ikke konkretisert ytterligere, men man kan tenke seg at en likeverdstenkning som ikke diskriminerer mellom bosted og samvær kan virke normerende samt forebyggende. Ikke minst for å unngå kjønnspolitisk slagside, kan det være en god ide for myndighetene å innføre likhet for loven, og dermed samtidig eliminere kilde til genererte systemfeil og konfliktskapende foreldreadferd. Hvilke hensyn bør prioriteres? Barnets selvstendige behov for likeverdig kontakt med begge foreldrene? Eller systemets eneforeldertenkning som i praksis favoriserer mor.

Barnebortføring

Egenmektighet over landegrensene blir mer og mer omfattende. Når slike saker blir vanskelige skyldes det ikke bare uenighet om hvor saker og tvistegjenstander hører hjemme, men også at nasjonal lovgivning viser manglende evne og vilje til å sanksjonere tilfeller av omsorgsunndragelse og samværssabotasje. I saker hvor en forelder tar med seg barnet ut av landet, oftest uten juridisk-rettslig avklaring i forkant, får norske myndigheter problemer all den tid man ikke har utviklet fagkunnskap og forvaltningskultur som ivaretar norske foreldre og barns interesser. Haag-konvensjonen ser ikke ut til å fungere. Barnebortføringsloven (inkorporert i norsk lov 1989) har ikke resultert i ryddigere og forutsigbar praksis. Også norske myndigheter setter eksplisitte prosessregler til side når det passer seg.

”den svakeste part”

Norske myndigheter bryr seg lite om norske barn bortført til utlandet, hovedsakelig unndratt omsorg fra sine fedre. Lugano-konvensjonen inkorporert i norsk lov 1993, tillater fremmede stater å justere bidragssatser og vilkår for innkreving av norske fedres påførte bidragsskyld (art 5). Med NAV Utland som torpedosentral uten hensyn til fedrenes inntektsforhold og legalitet forøvrig. Slike absurditeter passerer uten at norske myndigheter løfter en finger for å stanse hva Likestillingsbudet anså som ”indirekte diskriminering”. Presumpsjonen om at kvinner alltid er den svake part sitter langt inne, nasjonalt og internasjonalt. Ved revisjonen av Lugano-konvensjonen (2005) bemerket Likestillingsombudet passivt: ”Den norske stat ved Justisdepartementet så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ overfor de andre konvensjonsstatene

Mellom lov og rett

Har den antatt svakeste part alltid en god og rettferdig sak? Hvor holdbar er presumpsjonen om at mor alltid er den svakeste part? Omsorgsunndragelse og samværssabotasje behandles forskjellig fordi de som rammes tilhører forskjellig kjønn. Myndigheter og ombud engasjerer seg aldri når barn mister kontakt med sine norske fedre. Tvangsfullbyrdelse av samvær er nedprioritert. Umulighetskriteriet fungerer som selvoppfyllende profeti. Skapes konflikt gjennom selvtektshandlinger, brukes konflikten som argument for brudd i foreldrekontakt. Slik demoraliserende praksis passerer uten fagkritikk. Mellom barnelov, straffelov, tvangsfullbyrdelseslov, likestillingslov og internasjonale konvensjoner. Mangel på skille mellom mor og barns selvstendige behov forkludrer også hensynet til den svakeste part,

Juss og realiteter

Hva om det var mødre som mistet kontakten med sine barn delvis på grunn av myndighetenes unnfallenhet? Norge er stor ute i verden når det er tale om menneskerettigheter, men har vanskelig for å erkjenne brudd og systemfeil på hjemmebane. Etter at Norge ble dømt i Strasbourg i 04.10.07 forsøkes bagatellisert både rettsvirkning og forståelse av dommen hvor en far fikk medhold for påberopt krenket familieliv etter fradømt samværsrett (EMK art 8). Faren ble gjenstand for substansløse beskyldninger om seksuelle overgrep mot barna. Norsk rett realitetsbehandlet ikke anklagene, men la likevel påstandene til grunn. Asbjørn Strandbakken, leder av Barnelovutvalget, skrev i Tidsskrift for Familierett nr 1 2008 at Strasbourgdommen ikke rammer kritikken av brudd på uskyldspresumpsjonen. Det må han gjerne mene. Ingen usaklige beskyldninger mot norske fedre rammer systemtenkningen. Heller ikke dokumenterbar og systembeskyttet samværssabotasje begått av mødre når inn.

Follow our updates on Twitter and Facebook
Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Oftest mor som bortfører, og mødre belønnes for selvtekten


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Det er oftest mor som bortfører barn, og nå vil Justisdepartementet endre loven, slik at også hovedomsorgspersonen skal kunne straffeforfølges, skriver Aftenposten 13.07.11. I dag straffes ikke foreldre med hovedomsorg, men når foreldre med helgesamvær bortfører barn, risikerer de både fengsel og erstatningsbeløp.

BLD-minister Audun Lysbakken går inn for å stanse både barnetrygd og barnebidrag ved internasjonal barnebortføring. ”Jeg ser at det kan fremstå som en logisk brist at en person på den ene siden etter etterlyst for en straffbar handling, samtidig som staten sender denne personen penger” sier Lysbakken til Aftenposten. Barnetrygden stoppes i dag etter 6 måneder i utlandet, så dette er ikke problemet.

Problemet er underholdningsbidraget som innkreves fra norske foreldre. Samt at NAV forverrer en allerede vanskelig situasjon ved å reklamere for hvordan barnebortførere kan opp justere bidragene hos utenlanske domstoler på sine nettsider. lysbakkenVi kjenner eksempler hvor fedre har fått mangedoblet bidragsutgiftene til barnebortførere, og hvor NAV inndriver pengene i ren torpedostil.

NAV tar ikke hensyn til fedrenes lovfestede rett til midler for eget underhold. Dette fordi fedrene er dømt etter loven i landet barna deres er bortført til og er derfor, i følge NAV, ikke beskyttet av norsk lov. Slik kan altså norske borgere bli rettsløse i eget land, kun fordi noen har stålet barna deres. Kjønnsdiskriminering ved barnebortføring Når norske barn bortføres til utlandet er det bortførerens kjønn, og kjønn alene, som er avgjørende for om forsørgerplikten følges opp eller ei.

Norske fedre må betale underholdningsbidrag til barnebortførere, mens mødre slipper. NAV vet ikke noe om bortførte barns livssituasjon i utlandet, siden norske myndigheter har ikke noe system for å innhente informasjon om bortførte barn. Likevel hevder NAV at hensynet til barnets beste ligger til grunn for deres praksis. NAV fremskaffer ikke barnebortførernes inntektsopplysninger, så man vet heller ikke hvilke barn som har størst forsørgelsesbehov.

NAV Utlands bidragspraksis fører til at det finnes barn med allerede velsituerte mødre som får unormalt høye underholdningsbidrag, mens barn bortført av sine fedre, som kanskje lever i fattigdom, ikke gis noen rett til underhold. NAV benekter imidlertid at kjønnsdiskriminering foregår, men er samtidig ikke villig til å gi innsyn i saker som kan opplyse om forholdet. Likestillings- og diskrimineringsombudet gransker nå NAV sin bidragspraksis for tredje gang.

Allerede i 2005 påpekte daværende Likestillingsombud Kristin Mile at bidragssystemet medfører forskjellsbehandling av menn, men ingenting er gjort for å endre systemet.

Les hele artikelen her: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

Khalid Skah: Flere vil hente hjem barna sine fra Norge


Kilde: VG Nett

Den norske stat må bære ansvaret for at folk tar i bruk «drastiske metoder» for å hente tilbake barna sine.

Det sier Khalid Skah til VG Nett.

Den tidligere friidrettsstjernen mener norske myndigheter nå får smake sin egen medisin i forbindelse med kidnappingen av den ni år gamle jenta fra et beredskapshjemi Larvik i forrige uke.

– Klare paralleller

Khalid Skah mener saken har klare paralleller til hans egen sak.

Etter en lang konflikt om omsorgsrett, ble de to barna til Anne Cecilie Hopstock og den olympiske mesteren Khalid Skah sommeren 2009 hentet hjem til Norge av en privat redningsgruppe. To marinejegere i aktiv tjeneste deltok i operasjonen.

– Norske myndigheter har behandlet min sak på en idiotisk og farlig måte. De hadde alle muligheter til å samarbeide med marokkanske myndigheter, men valgte i stedet å sende kriminelle agenter for å hente barna, sier Skah.

«Den norske måten»

OL-mesteren Khalid Skah er i Norge tiltalt for kidnapping, vold og grove trusler. Han er tiltalt for å ha holdt barna, som han har sammen med sin norske ekskone, som gisler i sitt eget hjem i den marokkanske hovedstaden Rabat fra 1. august 2007.

22. juli 2009 ble barna smuglet ut av Marokko etter å ha rømt fra farens leilighet. Blant dem som deltok i den spektakulære operasjonen var marinejegeren Trond Bolle, som i fjor ble drept av en veibombe i Afghanistan.

LES OGSÅ:Khalid Skah erklærer krig mot Støre

Skah har hele tiden hevdet at den norske stat var innblandet i operasjonen. Han tror flere nå vil benytte seg av den han kaller «den norske måten», for å håndtere strid om barnefordeling.

– Jeg er sikker på at mange utlendinger nå vil benytte den samme metoden for å få tilbake barna sine. Jeg håper de vil gjøre det, sier han, og legger til:

– Jeg hater det norske systemet, og måten norske myndigheter håndterer famileaffærer på. De viser ingen vilje til å finne en løsning, men gjør i stedet situasjonen verre ved å beskytte kriminelle.

Les Hele historien på VG Nett

Follow our updates on Twitter and Facebook

Ensidig og misvisende om barnebortføring


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Så er vi i gang igjen. Med barnebortføringssaker og medieoppslag hvor politikere og byråkrater får uttale seg uimotsagt. SVs Akhtar Chaudry roser politiet etter Brandbu-saken hvor to barn ble kidnappet fra barnevernet. Uttalelsen kommer i en kontekst hvor Gunnar A. Johansen fra justisdepartementet har forsikret at ”det nedlegges betydelig arbeidsinnsats i enkeltsaker i arbeidet med å iverksette og utvikle nye tiltak for å fremme arbeidet med barnebortføringssaker” (Dagsavisen 23.06.11). Hvor mye hold er det i utsagnene fra de to? Chaudry forklarer politiets innsats med at ”det skyldes nettopp at politiet er i stand til å takle disse sakene, og at regjeringens innsats på området virker”.

Brandbu-saken var ingen bortføringssak, skjønt man kunne ha grunn til å frykte at barna ville bli bragt ut av landet. Derfor reagerte man kjapt og varslet interpol. Er det vanlig i ordinære bortføringssaker? Det spesielle med denne saken var at barna ble unndratt barnevernets omsorg. Da reagerer man, med hjemmel i en ny bestemmelse i straffeloven (§ 261, tidligere 216) hvor det er prioritert å reagere mot foreldre som henter tilbake sine barn, men hvor det fremdeles er fritt frem for selvtektsmødre og bortføring over landegrensene. Politiker Chaudry vet neppe hva han snakker om. Regjeringens innsats er det ikke mye å skryte av. Det vet f.eks Tommy Hoholm som har vært i omtrent alle riksmedier og fortalt hvordan han fremdeles savner sine barn 5 år etter at barna ble bortført til Slovakia.

Regjeringen har prioritert saker hvor barnevernet krenkes, media prioriterer tilsvarende saker hvor barnevernansatte utsettes for trusler fra fortvilte foreldre som mister sine barn til et umenneskelig system. Den nye straffelovbestemmelsen viser ingen medynk med foreldre som får unndratt sine barn, samværssabotasje er fremdeles legalisert. Media stikker under stolen at mengder av mødre konstruerer falske trussel- og fiendebilder mot både etnisk norske og mot utenlandske fedre. Mot sistnevnte gruppe taes et nytt moment i bruk: kidnappingsfarer. De av oss som i motsetning til Chaudry og Johansen følger mange saker på nært hold over tid, ser at retten i sjelden grad bryr seg om bevisligheten i påstandene. Trusselbildet omfatter ofte udokumenterte påstander om vold og overgrep.

Retten skjærer noen ganger gjennom, men bidrar samtidig til å hvitvaske reell bortføring og omsorgsunndragelse fra mødrene, ved at partene presses til forlik. Denne tendensen kunne med fordel fagfolk, politikere og media vist oppmerksomhet. For statistikkføringen av barnebortføringssaker er det interessant at mange saker som anses løst, i realiteten er hvitvasket gjennom utfallet i sivilsaker. Uten at regjeringen har løftet en finger for å akte den oppskrytte Haagkonvensjonen . Dagsavisen meldte 14.07.07 med referanse til Justisdepartementets tall at ”stadig flere barn bortføres” og at 80 % av bortføringene begås av mødre. Verstingelandene er ikke land fra Midtøsten men vestlige land som Sverige og Tyskland. Dette bildet har ikke endret seg vesentlig siden 2007.

Likevel velger Dagsavisen å slå stort opp at utenlandske menn fra Midtøsten ”stikker av med barna” (23.06.11). Dette er på grensen til rasisme. I et stort oppslag får krisesentrene komme med sine ideologiske feilslutninger og fiendebilder. Krisesentrene på ingen måter er pålagt å underbygge sine påstander. ”Kidnappingsfaren er en del av kartleggingen ved inntak”, sier leder Inger-Lise Larsen. Uten noen former for dokumentasjon kan en kvinne påstå seg utsatt for vold og kidnappingsfare. Jeg kjenner til flere slike tilfeller hvor det etter hvert viser seg i rettslig behandling at det er ingen begrunnet risiko, men hvor mor allikevel får gevinst ved å sikre seg barnet og dermed favør status quo. Kidnapping av barn fra fedre snues på hodet til et projisert trussel og fiendebilde.

Les hele kronikken her: Forum For Menn Og Omsorg

Court orders return of children abducted from father in Norway


June 10, 2011 by Rosalind English, UK Human Rights Blog

In the matter of E (Children) [2011] UKSC – read judgment 

The Supreme Court has ruled that two girls, aged seven and four respectively, be returned with their mother to Norway, after she had removed them without the father’s consent. The decision was made largely under the Hague Convention on the Rights of the Child which gives more specific direction to the courts in abduction cases than the European Convention on Human Rights, although, as the Supreme Court observed, a little more reassurance that the necessary safeguards can be enforced in the destination country would make it easier for the courts in the requesting country to make orders protecting the interests of the child.

The following summary is based on the UK Supreme Court’s press release. The numerals in bold refer to paragraph numbers in the judgment.

The case

The children had lived all of their lives in Norway until September last year when their mother brought them to England with a view to staying here permanently. The father was not asked and did not consent to their removal from Norway. The mother had an older daughter, Tyler, who is nearly 17 and also lived with the family in Norway, but left Norway for England shortly before her mother.

The father applied to the Norwegian central authority under the Hague Convention on the Civil Aspects of Child Abduction 1980 for the children to be returned to Norway. Article 12 of the Hague Convention requires a requested state to return a child forthwith to her country of habitual residence if she has been wrongfully removed in breach of rights of custody. But Article 13 provides three exceptions, one of which is that the child should not be returned if

there is a grave risk that his or her return would expose the child to physical or psychological harm or otherwise place the child in an intolerable situation

The mother, with Tyler’s support, argued that this exception applies. She made allegations against the father which, if true, amount to a classic case of serious psychological abuse. She recounted incidents of physical violence towards other people, property and the ill-treatment of the family pets. There was also psychiatric evidence that the mother is suffering from a mental disorder which would deteriorate if she had to return with the children to Norway.

Although the father denied some of these allegations, he did admit to bouts of anger, and to killing two of the family pets, a cat and a rabbit. But he undertook to vacate the family home and not go within 500 metres of it; and he said would pay household costs and provide money for child support. He also promised that he would not remove the children from the mother’s care.

The judgment

The Supreme Court, like the Family Court and the Court of Appeal before it, unanimously dismissed the mother’s appeal.

Reasons for the judgment

The case law of the European Court of Human Rights indicates that the right to respect for family life in article 8 of the European Convention must be interpreted in the light of the Hague Convention and the UN Convention on the Rights of the Child. The best interests of children have two aspects:

1) to be reunited with their parents as soon as possible so that one parent does not gain an unfair advantage over the other through the passage of time; and

2) to be brought up in a “sound environment” in which they are not at risk of harm[52].

The President of the Strasbourg court has recently acknowledged extra-judicially that

the logic of the Hague Convention is that a child who has been abducted should be returned to the jurisdiction best-placed to protect his interests and welfare, and it is only there that his situation should be reviewed in full [25].

Violence and abuse between parents may constitute a grave risk to the children. But where there are disputed allegations which can neither be tried nor objectively verified, the focus of the inquiry is bound to be on the sufficiency of any protective measures which can be put in place to reduce the risk.

In this case, the trial judge was satisfied that medical treatment would be available for the mother and that there were legal remedies to protect the children should they be needed. It is not the task of an appellate court to disagree with the trial judge’s assessment [49].

Follow our updates on Twitter and Facebook

Testimonials from our clients

Ironboyzz-FacebookTwitter-Ironboyzz

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

download (2)

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Politiet forhindret bortføring til Brasil


Kilde: Bortført.no

Snarrådighet fra politiet i Hordaland forhindret at en to år gammel jente ble bortført til Brasil. Politiet beslagla et ugyldig pass.

Den brasilianske moren har tidligere bortført barnet, men returnerte da frivillig etter tre måneder. Familien ble gjenforent i februar i år, men kort tid etter fikk faren misstanke om at kvinnen planla å bortføre datteren på ny. Jenta er norsk statsborger, og moren hadde ikke tilgang til datterens norske pass. Moren har likevel greid å skaffe til veie brasiliansk pass, trolig  utstedt av den brasilianske ambassaden.

Foreldre med barn som er i risikosonen for barnebortføring bør være oppmerksomme på at mange ambassader assisterer sine borgere med å smugle ut barn, på tross av at barna har norsk statsborgerskap.

Les hele historien her: Bortført.no

Follow our updates on Twitter and Facebook

Mor tiltalt: På flukt med datteren i 3 år


Kilde: VG

41-åringen sier hun tok med seg datteren sin til Island for å melke kuer og til Polen for å leve som forfatter. Nå er hun tiltalt for barnebortføring.

– Jeg erkjenner ikke å ha gjort noe kriminelt, sier kristiansandskvinnen (41) til VG.

Neste uke må hun møte i Kristiansand tingrett tiltalt for å ha vært på rømmen med sin mindreårige datter i nesten tre år.

Kvinnen er anklaget for ulovlig å ha holdt henne skjult for barnevernet mens hun var på flukt i Norge, på Island og i Polen, der hun til sist ble pågrepet av polsk politi i fjor sommer etter at hun var etterlyst i hele Europa.

Jobbet som forfatter

Kvinnen sier selv at hun på Island livnærte seg ved å reise fra gård til gård hvor hun melket kuer. I Polen livnærte hun seg som kunstner. – Jeg jobbet som forfatter og skrev blant annet på en svart komedie, sier 41-åringen.

Datteren gikk på polsk skole.

– Vi hadde det veldig bra i Polen. Datteren min lærte sitt tredje språk, noe hun har hatt stort utbytte av, sier moren.

Da 41-åringen ble pågrepet, ble datteren overført til polsk barnevern, før hun ble overført til barnevernet i Norge. Moren satt selv i polsk varetekt et halvt år før hun ble overlatt til norske myndigheter.

– Det var grusomt og brutalt, sier moren til VG.

Mistet omsorgen i 2007

41-åringen mistet omsorgen for sitt barn i Kristiansand tingrett i 2007. I dommen ble det beskrevet hvordan datteren har levd et omflakkende liv med bohemaktige foreldre.

Retten la til grunn av det ikke var de tekniske eller de fysiske rammene for omsorgen som gjorde at barnevernet ble tilkjent omsorgen, men sviktende omsorgsevne på grunn av personlighetsforankret problematikk hos 41-åringen.
Her la retten til grunn flere sakkyndiges uttalelser. Blant annet ble det lagt vekt på at moren nektet datteren omsorg med sin biologiske far, som hun var sterkt knyttet til og hadde god kontakt med.

Dommen ble anket til Agder lagmannsrett, men lagmannsretten kom til samme konklusjon: Barnevernet fikk omsorgsretten. Høyesterett nektet senere ny anke. Saken er nå anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor 41-åringen representeres av advokat Arild Humlen.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Apen er et symbol på seksualitet!


Av: Kjell Schevig, Bortført.no

Den lille gutten plukket seg ut en lekeapekatt fra psykoterapeutens utvalg av dokker og lekedyr. Apen, forklarte psykoterapeuten til domstolen, er et symbol på seksualitet, og derfor måtte et overgrep ha funnet sted. Les mer om denne utrolige historien i BT Magasinet 09.04.11 og Ole Texmos artikkel ”Når retten ikke virker”.

På åtti- og nittitallet opplevde vi en flodbølge av incestbeskyldninger i barnefordelingssaker. Mange foreldre fikk fengselsstraffer. Men i ettertid har det vist seg at flere saker ikke hadde noen forankring i virkeligheten. Den pensjonerte dommeren Trygve Lange-Nielsen gjenopptok mange saker, og bidro til oppklaring av 24 justismord.

Atle Joar Hage tok sitt eget liv etter å ha sonet en dom for seksuelle overgrep mot sine to barn, men ble 11 år etter sin død fullstendig renvasket i en gjenopptakelsessak som barna selv anla.

Lagmannsrettens enstemmige frifinnelse av Atle Joar Hage inneholdt sterk kritikk av de sakkyndige psykologene som var overbevist om at Atle hadde misbrukt sine barn. Hages eks-kone har rettet feilaktige incestbeskyldninger mot i alt tre menn: Atle Joar Hage, Per Borthen (andre ektemann), samt hennes og Atle Joars sønn. Kvinnen har utrolig nok ikke blitt stilt til ansvar for all elendigheten hun har forårsaket.

Fremdeles forekommer det uforholdsmessig mange anklager om seksuelle overgrep ved barnefordelingsaker, men i dag fester domstolene sjeldnere lit til anklagene, og det fører sjeldent til straffesaker. Likevel mister som regel foreldre som er utsatt incestbeskylninger all kontakt med barna sine, antakelig fordi rettssakkyndige psykologer og barnevernsansatte er veldig opptatt av sex. I boken “Norske ruiner i utvalg” gir Jon Gulbrandsen følgende eksempler:

”En psykolog hadde analysert en barnetegning i forbindelse med en undersøkelsessak for barnevernet.  Barnet hadde tegnet en by, og blant alle husene fantes også noen høyhus, noe psykologen syntes var mistenkelige fordi de var avlange i form …  Hun konkluderte med at høyhusene var fallossymboler og at barnet derfor kunne ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Men det er ikke bare høyhus som kan synes mistenkelige.

I den berømmelige Bjugnsaken hadde en ingen konkrete holdepunkter for at overgrep hadde funnet sted i Botngård Barnehage, men sju mennesker ble likevel fengslet, og én var nær ved å bli dømt. Grunnlaget var ofte ikke annet enn at en spesialpsykolog hadde fortalt retten at hun var bekymret fordi barn tegnet store ører, eller at en klinisk pedagog mente at hun kunne avdekke overgrep ved å oppfordre barn til å fantasere om overgrep eller hypotetisk å godta at overgrep hadde funnet sted.”

Psykolog Arvid Inge Solli, som har operert som rettssakkyndig siden 1984, møtte en svært velartikulert far i retten. Solli likte ikke å bli motsagt, og proklamerte til retten at ”farens veltalenhet var et forvarsel om at han kunne bli voldelig og ukontrollert”.

Om psykologer tror at barn har blitt utsatt for overgrep, og prøver å mane fram minner, kan de skape falske minner hos barna.  Store norske leksikon definerer det slik: Falske minner – forekommer når folk mener å «huske» hendelser som avviker fra det som virkelig har skjedd. Slike forestillinger kan oppstå ved at man forveksler informasjon fra andre kilder (hva man er blitt fortalt, kan tenke seg, eller har opplevd i ettertid) med faktiske erindringer. Hendelser fra barndommen som man tilsynelatende har glemt eller fortrengt, men som kan vekkes til live på et senere tidspunkt (for eksempel under psykoterapi), kan vise seg å være falske.”

Les hele saken her: Bortført.no

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Familiestiftelsen VS Familieredaksjonen – Kjært barn, mange navn


Familieredaksjonen

Familiestiftelsens Arnstein Øyslebø`s mange bravader det siste året har ført til at Familiestiftelsens disipler nå febrilsk prøver å skifte flagg på sitt synkende skip. Vi advarer sterkt mot å motta veiledning av ukyndige i Familiestiftelsen / Familieredaksjonen.

Les mer om Familestiftelsen her:

Generalsekretær Arnstein Øyslebø i Familiestiftelsen går av etter sex-klubb skandale

Vi advarer

Familiestiftelsen og Arnstein Øyslebø

Solidaritet med dress og slips del 2/2

 

Familiestiftelsen og Arnstein Øyslebø


Familiestiftelsen og Arnstein Øyslebø

Familiestiftelsen profilerer seg som en frivillig organisasjon som tilbyr hjelp til foreldre med barnefordelingssaker, konflikter med barnevernet og barnebortføringssaker. Familiestiftelsens generalsekretær Arnstein Øyslebø er nylig avgått, trolig fordi han er under etterforskning av politiet, etter å ha holdt ei 13 jente skjult for barnevernet. Arnstein Øyslebø har også blitt mye omtalt i media etter en pikant sammenblanding av Familiestiftelsen og en Sex-klubb.

Mye tyder imidlertid på at generalsekretær Øyslebø bare er avgått på papiret, og at han fremdeles driver sin rådgivningsvirksomhet. Øyslebø, som er utdannet økonom, har ingen relevant juridisk kyndighet. Vi vil derfor anmode foreldre som har mottatt råd av Arnstein Øyslebø om å tenke seg godt om, og gjerne rådføre seg med advokat, før de eventuelt følger disse rådene. Dette gjelder spesielt om man skulle bli oppfordret til omsorgsunndragelse eller annen form for selvtekt.

Les mer om Familiestiftelsen og Øyslebø her: Solidaritet med dress og slips

Seiler nå også under navnet:

FAMILIEREDAKSJONEN