Barnebortføring – Nye regler fra nyttår


Desember 30, 2015

Kilde: Flekkefjords tidende

Fra 1. januar sentraliseres jurisdiksjonen i barnebortføringssaker til én domstol (Oslo tingrett), samtidig som ankefristen i disse sakene kortes ned til to uker.

barnebortføring norge

Videre innføres en regel om hvordan høring av barn i barnebortføringssaker skal gjennomføres. Dette vil være et effektivt tiltak for å styrke barns rett til å bli hørt i disse sakene, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 12.

Straffansvaret blir dessuten utvidet slik at også bortføring fra barnevernet etter blant annet akuttvedtak gjøres straffbart. Et nytt rundskriv om barnebortføring trer i kraft på samme dato.
Lovendringene vil sammen bidra til å redusere skadevirkningene av en bortføring og føre til raskere behandling av sakene.

Follow our updates on Twitter and Facebook

Testimonials from our clients

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

download (2)

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Barnebortføring – Barneministeren på offensiven i forhold til Haagkonvensjonen


21 April, 2015

Kilde: Fedrerett.no

For å gi barn økt beskyttelse på tvers av landegrenser foreslår regjeringen at Norge nå slutter seg til Haagkonvensjonen 1996

Norge Norway Map Kart

Økt beskyttelse av barn

For å gi barn økt beskyttelse på tvers av landegrenser foreslår regjeringen at Norge nå slutter seg til Haagkonvensjonen 1996. Dette vil styrke samarbeidet med andre land i foreldretvister, barnevernsaker, barnebortføringssaker og øke beskyttelsen av barn.

Departementene og norske utenriksstasjoner har de siste årene hatt økende pågang fra utenlandske myndigheter og privatpersoner i enkeltsaker om barn i Norge. Vi blir ofte bedt om å gripe inn i sakene eller tilrettelegge for å finne løsninger, blant annet i barnevernsaker på tvers av landegrenser.

Stadig flere barn har tilknytning til flere land. Et barn kan være statsborger i én stat, bo i en annen og oppholde seg i en tredje. Barn med tilhørighet til flere land, kan være mer utsatt og det kan være ekstra krevende å ivareta og beskytte disse barna.

Haagkonvensjonen 1996 vil bidra til å forebygge og løse foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker når barn har tilknytning til flere land, og kan legge til rette for mer langsiktige omsorgsløsninger for barn som trenger det. Derfor har jeg prioritert arbeidet med at Norge skal ratifisere Haagkonvensjonen 1996, slik at barna får økt beskyttelse.

Hva er Haagkonvensjonen 1996?

Haagkonvensjonen 1996 inneholder bestemmelser om internasjonal privatrett og samarbeid når det gjelder foreldremyndighet og beskyttelsestiltak for barn. Konvensjonen skal gjelde i saker om foreldreansvar, fast bosted, samvær, vergemål, plasseringer i fosterhjem og institusjon, samt forvaltning av barnets formue.

Konvensjonen regulerer hvilken stat som har myndighet til å treffe beskyttelsestiltak for barn. Hovedregelen etter konvensjonen er at staten der barnet har vanlig bosted, kan treffe beskyttelsestiltak. Landet som barnet oppholder seg i, kan likevel treffe midlertidige tiltak og tiltak i hastesituasjoner. En sak kan unntaksvis overføres til en annen stat som barnet har tilknytning til når dette er til barnets beste. Konvensjonen har også regler om hvilken stats lovverk som skal brukes, anerkjennelse og gjennomføring av beskyttelsestiltak for barn truffet i andre stater. Konvensjonen legger videre til rette for samarbeid og informasjonsutveksling mellom stater for å sikre at barnets beste blir ivaretatt.

Child Abduction Norway

Konvensjonen stiller krav om at hvert land oppretter en sentralmyndighet som skal samarbeide med sentralmyndighetene i andre konvensjonsstater, veilede om konvensjonen og informere om lover og tjenester.

Et sentralt formål med konvensjonen er å legge til rette for at forelder og barn fortsatt kan ha samvær og kontakt, selv om barnet og den andre forelderen flytter til en annen stat. Et annet sentralt formål er å forebygge barnebortføring. Norge er tilsluttet Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring, som  skal anvendes når barn har blitt bortført til et annet land. Haagkonvensjonen 1996 og Haagkonvensjonen 1980 er ment å virke sammen ved at barnebortføringssaker kan forebygges og løses, slik at barnet kan få en god langvarig omsorgsløsning.

Viktig verktøy

41 stater er nå tilsluttet konvensjonen, også EU-statene. Det er på høy tid at Norge tar del i dette internasjonale samarbeidet, og styrker beskyttelsen av barn i internasjonale sammenhenger.

Når Norge slutter seg til Haagkonvensjonen 1996 vil norske myndigheter få et viktig verktøy for å forebygge og å finne løsninger i internasjonale foreldretvister, barnevernsaker og barnebortføringssaker. Et eksempel kan være der en familie flytter fra Nederland til Norge og etter kort tid viser det seg at barnet blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Barnet har ikke øvrig familie eller nettverk i Norge. Barnet har imidlertid vokst opp og har nær familie og nettverk i Nederland. Norsk barnevern tar midlertidig hånd om barnet. Med hjelp fra sentralmyndigheten i Norge tar barnevernet kontakt med sentralmyndigheten i Nederland for å innhente opplysninger om barnet og familien. Barnevernet kan etter en undersøkelse komme til at det er best for barnet å få langvarig oppfølging i Nederland og dermed anmode Nederland om å overta saken. Barnet vil da kunne få hjelp fra barnevernet i Nederland. Det er viktig at barn og foreldres rettigheter blir ivaretatt ved spørsmål om overføring av en sak til utlandet.

norwegian-flag

Endringer i dagens lovverk

For at Norge skal kunne slutte seg til konvensjonen, er det nødvendig med enkelte endringer i lovverket. Det er også ønskelig med enkelte endringer for å legge til rette for at norsk rett er godt tilpasset konvensjonen og dens formål.

Regjeringen foreslår derfor endringer i barneloven for å forebygge barnebortføring, og for å hindre at barn etterlates i utlandet. Vi foreslår blant annet at foreldre som ikke blir enige får mulighet til å reise egen sak for domstolen om å flytte med barnet ut landet, og at barn over 12 år skal samtykke for å kunne flytte til utlandet alene.

I dag kan barnevernet kun treffe tiltak når barnet oppholder seg i Norge. Ved tilslutning til konvensjonen er det nødvendig å ta inn i barnevernloven at det kan treffes tiltak også når barnet har vanlig bosted i Norge. Dette innebærer blant annet at det kan treffes vedtak om omsorgsovertakelse når et barn har vanlig bosted i Norge, selv om barnet oppholder seg i utlandet. Forslaget kan hindre at foreldre unndrar seg et barnevernvedtak ved å reise fra Norge. Regjeringen foreslår også å innføre en bestemmelse som gir mulighet til frivillig fosterhjems- og institusjonsplassering i andre konvensjonsland. Det stilles blant annet krav om at foreldre og barn over 12 år samtykker til plasseringen og at plasseringen vil være forsvarlig og til barnets beste. Plassering i utlandet er ikke regulert i barnevernloven i dag.

Jeg er derfor glad for at regjeringen nå fremmer sak om Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996. Dette er et viktig og nødvendig skritt på veien for å styrke beskyttelsen av barn.

Aktuelt tema i dag fra Barne, Likestillings- og inkluderingsdepartementet v/ Solveig Horne

Follow our updates on Twitter and Facebook

Ironboyzz-FacebookTwitter-Ironboyzz

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Barnebortføring – Hjelp og Rådgivning


23 Februar, 2015

Vi tilbyr gratis rådgivning i barnebortføringssaker

Det er viktig med ekspertråd når barn har blir bortført.

cute_baby_in_autumn-wide

Mange foreldre kaster bort store summer og verdifull tid på feilprioriteringer, gjerne igangsatt av useriøse aktører.
Man kan fort få “gode” råd som gjør saken vanskeligere og mer tidkrevende å løse. Vi i ABP World Group har over 12 års erfaring i å løse internasjonale barnebortføringssaker.

Barnebortføring Bortført-Barn

Vi anbefaler foreldre av bortførte barn også å kontakte Bortført.no som er en interesseorganisasjon som gir råd utifra egen erfaring med bortførte barn.

Kontakt ABP World Group™ på contact@abpworld.com

Skype: abpworld eller telefon +1 805 CHILD 11

Follow our updates on Twitter and Facebook

Ironboyzz-FacebookTwitter-Ironboyzz

profile pic.jpgdroppedImage_7TM

ABP World Group™ Risk Management

Contact us here: Mail 

Skype: abpworld

NOTE: We are always available 24/7

Ensidig og misvisende om barnebortføring


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Så er vi i gang igjen. Med barnebortføringssaker og medieoppslag hvor politikere og byråkrater får uttale seg uimotsagt. SVs Akhtar Chaudry roser politiet etter Brandbu-saken hvor to barn ble kidnappet fra barnevernet. Uttalelsen kommer i en kontekst hvor Gunnar A. Johansen fra justisdepartementet har forsikret at ”det nedlegges betydelig arbeidsinnsats i enkeltsaker i arbeidet med å iverksette og utvikle nye tiltak for å fremme arbeidet med barnebortføringssaker” (Dagsavisen 23.06.11). Hvor mye hold er det i utsagnene fra de to? Chaudry forklarer politiets innsats med at ”det skyldes nettopp at politiet er i stand til å takle disse sakene, og at regjeringens innsats på området virker”.

Brandbu-saken var ingen bortføringssak, skjønt man kunne ha grunn til å frykte at barna ville bli bragt ut av landet. Derfor reagerte man kjapt og varslet interpol. Er det vanlig i ordinære bortføringssaker? Det spesielle med denne saken var at barna ble unndratt barnevernets omsorg. Da reagerer man, med hjemmel i en ny bestemmelse i straffeloven (§ 261, tidligere 216) hvor det er prioritert å reagere mot foreldre som henter tilbake sine barn, men hvor det fremdeles er fritt frem for selvtektsmødre og bortføring over landegrensene. Politiker Chaudry vet neppe hva han snakker om. Regjeringens innsats er det ikke mye å skryte av. Det vet f.eks Tommy Hoholm som har vært i omtrent alle riksmedier og fortalt hvordan han fremdeles savner sine barn 5 år etter at barna ble bortført til Slovakia.

Regjeringen har prioritert saker hvor barnevernet krenkes, media prioriterer tilsvarende saker hvor barnevernansatte utsettes for trusler fra fortvilte foreldre som mister sine barn til et umenneskelig system. Den nye straffelovbestemmelsen viser ingen medynk med foreldre som får unndratt sine barn, samværssabotasje er fremdeles legalisert. Media stikker under stolen at mengder av mødre konstruerer falske trussel- og fiendebilder mot både etnisk norske og mot utenlandske fedre. Mot sistnevnte gruppe taes et nytt moment i bruk: kidnappingsfarer. De av oss som i motsetning til Chaudry og Johansen følger mange saker på nært hold over tid, ser at retten i sjelden grad bryr seg om bevisligheten i påstandene. Trusselbildet omfatter ofte udokumenterte påstander om vold og overgrep.

Retten skjærer noen ganger gjennom, men bidrar samtidig til å hvitvaske reell bortføring og omsorgsunndragelse fra mødrene, ved at partene presses til forlik. Denne tendensen kunne med fordel fagfolk, politikere og media vist oppmerksomhet. For statistikkføringen av barnebortføringssaker er det interessant at mange saker som anses løst, i realiteten er hvitvasket gjennom utfallet i sivilsaker. Uten at regjeringen har løftet en finger for å akte den oppskrytte Haagkonvensjonen . Dagsavisen meldte 14.07.07 med referanse til Justisdepartementets tall at ”stadig flere barn bortføres” og at 80 % av bortføringene begås av mødre. Verstingelandene er ikke land fra Midtøsten men vestlige land som Sverige og Tyskland. Dette bildet har ikke endret seg vesentlig siden 2007.

Likevel velger Dagsavisen å slå stort opp at utenlandske menn fra Midtøsten ”stikker av med barna” (23.06.11). Dette er på grensen til rasisme. I et stort oppslag får krisesentrene komme med sine ideologiske feilslutninger og fiendebilder. Krisesentrene på ingen måter er pålagt å underbygge sine påstander. ”Kidnappingsfaren er en del av kartleggingen ved inntak”, sier leder Inger-Lise Larsen. Uten noen former for dokumentasjon kan en kvinne påstå seg utsatt for vold og kidnappingsfare. Jeg kjenner til flere slike tilfeller hvor det etter hvert viser seg i rettslig behandling at det er ingen begrunnet risiko, men hvor mor allikevel får gevinst ved å sikre seg barnet og dermed favør status quo. Kidnapping av barn fra fedre snues på hodet til et projisert trussel og fiendebilde.

Les hele kronikken her: Forum For Menn Og Omsorg

Hvor mange barn ble bortført i 2010?


I løpet av de første seks månedene av 2010 ble så mange som 29 barn bortført fra Norge, en fordobling fra året før.

Etter et svak nedgang i 2009, hvor 30 barn bortført, proklamerte justisminister Knut Storberget til Stortinget at regjeringen forebyggende innsats mot barnebortføring var vellykket. Nå som vi vet at nedgangen i 2009 var midlertidig er ikke Knut Storberget like snakkesalig, og Justisdepartementet har unnlatt å oppdatere statistikken siden juni, slik at vi vet fremdeles ikke om antallet barnebortføringer 2010 er mer enn fordoblet.

Vi vet imidlertid at sommeren er høysesong for bortføring, og at ved skolestart får politiet et rush av anmeldelser fra bekymrede foreldre som ikke har fått barna sine returnert som avtalt. Siden antall bortføringer var oppe på fjorårets nivå, allerede før sommerferien, tegner 2010 til å bli et særdeles dystert rekordår. Det ville ha vært nyttig om statistikken hadde blitt oppdatert i tredje kvartal, slik at vi kunne ha observert antall bortføringer etter sommeren, men justisdepartementet har valgt å ikke oppdatere sin statistikk siden 30. juni.

Da storberget forklarte årsakene til den angivelige nedgangen i barnebortføringer for Stortinget i februar 2010 la han vekt på betydningen av departementenes nettportal, samt Haagkonvensjonen og etablering av en liste over advokater med særlig kompetanse i barnebortføringssaker.

Les hele saken her: Bortført.no

Følg oss på Twitter og Facebook

 

Top judge says mothers should have children taken away if they don’t let fathers see them


Source: Daily Mail

Mothers who refuse to let separated fathers see their children should have them taken away, a senior family court judge said yesterday. The children should be handed over to the full time care of the father if the mother persistently defies court orders, Mr Justice Coleridge said.

He called for a ‘three strikes and you’re out rule’ by which children would be taken away if mothers ignored three court orders. The judge said that family courts are losing their authority because so many people take no notice of their judgments. Around 5,000 new cases a year come before the family courts in which parents – almost always mothers – defy orders to let the other parent have contact.

Judges are extremely reluctant to jail such mothers because of the damaging effects on the children, so many continue to get away with it. Mr Justice Coleridge, 61, said: ‘If I were to call it three strikes and you’re out it sounds insensitive but something like it perhaps should be the norm.’ He added that occasionally it might be necessary to send a mother to jail.

Read more: http://www.dailymail.co.uk/news/article-1333549/Top-judge-says-mothers-children-taken-away-dont-let-fathers-them.html#ixzz19hZkaJDX

Follow our updates on Twitter and Facebook

Dette er barnebortføring


Bortførte barn og barnebortføring

Kilde: Bortført.no

Hva er barnebortføring?

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet “barnebortføring” omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal altså avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Europarådskonvensjonen har regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av barnefordelingsavgjørelser fra andre konvensjonsla

Anmeld bortføringen til politiet!

Ved internasjonal barnebortføring gjelder det å handle raskt! Haag-konvensjonen har en grense på 100 dager for å få til en hasteretur med minimalt byråkrati. Rekker du ikke denne fristen, kan du stå ovenfor årelange behandlinger i rettsapparatet. Ofte er politiet tilbakeholden med å innvolvere seg og vil helst henvise deg til Justisdepartementet eller lokal domstol. Spesielt om man er far og barnet bortført av mor, er politiet ofte lite lysten på å gjøre noe.

Barnebortføring er straffbart etter staffeloven § 216. Når barnet først er ført ut av landet, er selvtekten skjedd og politiet har plikt til å ta i mot anmeldelse umiddelbart. Vær best mulig forberedt når du ankommer politiet.

For å få til noe innen 100 dager må man bruke politiet! Barneborføring er ulovlig og politiet har plikt til å hjelpe deg. Ikke gi deg før politiet har gjort jobben sin grundig! De 100 dagene er den beste sjansen du har.

Borføringen må også snarest meldes til Justisdepartementet og du bør samtidig søke om økonomisk hjelp. Det er dyrt og tidkrevende å føre rettssak i utlandet. Om man ikke er formuende er det særdeles vanskelig å stå løpet ut, uten økonomisk hjelp i fra myndighetene.

  • Anmeld snarest bortføringen til Justisdepartementet og søk samtidig om økonomisk hjelp
  • Undersøk forholdene i landet hvor barnet befinner seg
  • Du bør også be Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet om informasjon om hvordan detlandet som barnet er bortført til, forholder seg i praksis til Haag-konvensjonen. Justisdepartementet bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her
Bruk en advokat med god kjennskap til internasjonal barnebortføring. Det er ikke nok at en advokat kjenner til Haag-konvensjonen og forventer at domstolen vil følge den. Man må være oppmerksom at utenlandske domstoler benytter seg flittig av unntaksbestemmelser, så det gjelder å stille vel forberedt. Haag-konvensjonen har en god intensjon. Problemet er imidlertid at hjemsendelsesprosenten varierer kraftig mellom de 44 konvensjonslandene. Det er domstolen i landet barnet er bortført til som skal vurdere om tilbakesendelse av barnet skal finne sted eller ikke. Ofte tar disse domstolene andre hensyn enn å følge internasjonale forpliktelser.

Mer om Arnstein Øyslebø og Familiestiftelsen – Av Ole Texmo


Av Ole Texmo for Samfunnsmagasinet

Solidaritet med dress og slips del 2/2

For å unngå å falle gjennom må man på godt norsk ha gjort hjemmeleksa si. Spesielt gjelder dette når man skal representere andre enn sine egne interesser. Her er vi ved et kjernepunkt i tilfellet Arnstein Øyslebø.

Generalsekretæren har helt fra starten hatt store ambisjoner om å bli familiepolitikkens Bellona. Men ulikt Frederic Hauge som aldri var redd for å bli skitten på henda, har Øyslebø aldri villet grave for å rydde opp. Retorisk har det haglet med store ord som etikk og ansvar og empati og gudbedre. Men alt vi har sett er rot og intriger.

Familiestiftelsen startet med noe de kalte ”firkløver-prosjektet”, hvor generalsekretæren tok seg av noen mødre, mens andre fikk oppleve seg tilsidesatt. Selv har jeg fått mangen telefon fra folk som lurte på hva denne ”familiesplittelsen” egentlig drev med. Flere har uavhengig av hverandre fortalt at da de ringte til det de trodde var en stor og anerkjent landsomfattende hjelpeorganisjaon, kom de direkte i kontakt med Swingersklubben. For mennesker i krisesituasjoner hvor deres familier er i ferd med å gå i oppløsning, kanskje etter utroskap for alt vi vet, må det være unødvendig demoraliserende å bli satt rett over til Swingers.

Man trenger ikke være prippen for å se at denne koblingen er uheldig mildest talt. Men Generalsekretær Arnstein Øyslebø har helt til det siste benektet koblingen. Dette er ganske fantastisk, verdt en studie i psykologiske forsvarsmekanismer. Psykologiprofessor Frode Thuen, hvor er du? Her er nok snadder med sjalusi og utroskap til å engasjere et kobbel av anerkjente samlivsterapeuter: Familiepolitikkens Bellona? Når Øyslebø etter SAs oppslag skal rundt og slukke branner i de nettverkene han allerede har forsøkt flere ganger å skitne til, er det med appell til at ”dette er skadelig for oss alle”. Det har sannsynligvis generalsekretæren rett i. Men neppe på den måten han selv mener seg tjent med å legitimere.

Nå vil han ha ytterligere solidaritet fra enkeltmennesker og nettverk han har vært med på å vanskeliggjøre virkomheten til. Eier denne fyren ingen skam! Det negative fokuset på ”store barnevernsrådgivere” som SA har satt søkelys på gjennom en omfattende artikkelserie, har neppe gavnet motkulturen som heretter risikerer både ytre og indre mistillit. Særlig når en tilsynelatende stor aktør med fet logo ag aktiv markedsføring driter så kraftig i eget og andres reir at miljøaktivisten Frederik Hauge måtte ha brukt dobbelt sett med verneutstyr, skulle han tatt i materien.

Mengder av konfidensielle opplysninger passerer gjennom organisasjoner og nettverk. Hvis man ikke har ryddighet i disse, men som Familiestiftelsen lar papierer flyte rundt uten system og kontroll, kan man risikere at opplysinger kommer i feil hender og kan bli misbrukt. Da Familistiftelsen hold til i Parkveien i Oslo, i samrøre med sexklubben, var generalsekretæren veldig ivrig med å skulle samle så mye saksdokumenter som overhodet mulig. Angivelig skulle han ”dokumentere”, men hva? Jeg sa fra flere ganger om at det ikke er uproblematisk å ha så mye sensitivt materiale liggende, og med tanke på å ”dokumentere” overfor myndigheter, må det dessuten kvalifiseres hvilken relevans og beviskraft ulike dokumenter er ment å ha, isolert og i kontekst.

For Familiestiftelsen var det om å gjøre å samle så mye som mulig, kopiere og scanne, svære maskiner ble kjøpt inn til formålet. Menige medlemmer ble rekvirert som var det heimevernet som skulle forhindre vårflom i Glommavassdraget. Hvor dataene befinner seg nå er et spørsmål flere stiller seg. Øyslebø kjøpte også inn kameraer og annet opptaksutstyr. Hva dette skulle brukes til er uklart. Når man forestiller seg at sexklubber og lignende aktiviteter mer enn i teorien brukes til hvitvasking, at det ikke er helt uvanlig med utpressing og annen kriminell aktivitet forbundet med irregulær sexuell aktivitet, kan man jo lure på hva som skjer når ett og annet dokument kommer på vidvanke, Sammen med en opptakskasett.

All den tid Familiestiftelsen og Swingersklubben har hatt såpass nære organisatoriske forbindelser (telefon, adresser, domene mv) er det ikke utenkelig om det også er løse passord og brukernavn i omløp. Med mindre det er Arnstein Øyslebø som står bak alt sammen, at familiesplittelsen kun er et påskudd til å koble begge virksomhetene. Dessverre gir hans måte å drive sin business på all grunn til å spekulere i slike scenarier. Det kan også være på sin plass å rette oppmerksomheten på hans nære medarbeidere. Sverre Hugo Rogstad er nevnt. Han har også en tvilsom fortid i Foreningen 2 Foreldre (F2F).


Redaktørens merknad:

Det jeg har lest i de to artiklene som er ført i pennen av frilansskribent Ole Texmo, gjør meg ikke bare skuffet og sjokkert, men det gjør meg samtidig ganske så forbannet – for å si det mildt. Jeg kan bekrefte at ”generalsekretæren” i den omtalte stiftelsen, grovt misbrukte min tillit ved flere tilfeller.

Organisasjonen Sivorg som fortsatt eksisterer, omtales også i artikkelens del 1. Også i dette tilfelle misbrukte Arnstein Øyslebø min tillitt. Men han nøyde seg ikke med det. Mitt eget og ikke helt ferdige konsept for ekte solidaritets arbeid for ofre for offentlig makt- og myndighetsmisbruk, ble nærmest kopiert av Familiestiftelsen ved den såkalte ”generalsekretæren”. Han skulle bli kongen av dem alle.
Skadene etter Arnstein Øyslebø’s personlige crusaid kan bli vanskelig å få rettet opp. Kanskje var det akkurat dette maktmisbrukende myndigheter ville skulle skje.

Splitt og hersk syndromet lever tydeligvis i beste velgående i ”rettsstaten” Norge. Men! Det finnes fortsatt mennesker som ikke er redde for å kjempe mot autoriteter, og som heller ikke har en skjult agenda som den Arnstein Øyslebø åpenbart må ha hatt. Artiklenes forfatter er den ene, undertegnede er den andre m. fl. Denne saken har stor allmenn interesse, og av nevnte årsak har begge artikler fått passere usensurert. Red.

Les hele saken Her: Samfunnsmagasinet

Publisert med tillatelse fra Ole Texmo – Forum for menn og omsorg

Familiestiftelsen seiler nå også under navnet:

FAMILIEREDAKSJONEN


Solidaritet med dress og slips


Av Ole Texmo for Samfunnsmagasinet

Oslo. Publisert 30.11.2010.
Artikkel del 1 av 2 deler.

Stavanger Aftenblad (SA) meldte fredag 19.11.10 med store typer over forsiden: ”Barnevernaktivister har tette bånd til sexklubb”. I selve oppslaget på s6-7 er overskriften mer presis. ”Barnevernrådgiver midt i sexklubbstrid”.

Det er generalsekretær Arnstein Øyslebø i Familiestiftelsen det siktes til. Generalsekretæren har lenge drevet sin stiftelse på kant med lov og rett, for ikke å nevne på kant med aminnelig folkeskikk.

Når SA velger sin forsideoverskrift har det sammeheng med publisering av en rekke artikler med kritisk søkelys på virkomheten til ”barnevernsrådgivere som opererer på nett”. Forideoverskriften kan imidlertid være misvisende all den tid det vel kun er generalsekretær Øyslebø i Familiestiftelsen som beviselig har blandet kortene. Familiestiftelsens øvrige medlemmer kan være mer og mindre uskyldige og uvitende om de tette båndene mellom generalsekretæren og Swingers.

Generalsekretæren ble tidligere i år siktet for medvirkning til barnekidnapping i en konkret barnevernsak kalt ”Lindøy-saken”. Aktivistiske former for sivil ulydighet er ikke nødvendigvis galt i alle tilfeller, verken juridisk eller moralsk. Men for generalsekretærens vedkommende er det god grunn til å mistenke at han ikke har satt seg inn i saken, eller reflektert over at han kan sette andre enn seg selv i vanskeligheter med sine handlinger.

Å reflektere over slike etiske problemstillinger som f.eks hvem som berøres av ulike type handlinger eller unnlatelser, er ikke like godt utviklet blant folk, verken hos profesjonelle aktører eller i de motkulturelle miljøene. Min hensikt med denne artikkelen er å høyne bevissthetsnivået hos motkulturen; å skape grobunn for en sunnere organisasjonkultur. Solidaritet uten baktanker og kyniske strategier.

Når det er sagt er det viktig å skille mellom navngitte enkeltpersoner og aktørers handlinger, og legitimiteten til konkrete organisasjoner og sammenslutninger. Familiestiftelsen fikk raskt navnet ”Familiesplittelsen” på folkemunne. Gründer Arnstein Øyslebø reiste land og strand rundt og samlet medlemmer og stiftere. Øyslebø og enkelte av hans nære medarbeidere tusket til seg mailinglister fra allerede etablerte virksomheter som basis for å samle støtte.

For å kunne befatte seg med saker og ting må man være ryddig i grenseoppgangen mellom ulike roller. Jeg har sett på nært hold hvordan Øyslebø har presset foreldre så langt i å gi ham fullmakt til å representere seg på en formelt sett helt ulogisk og ukorrekt måte, at vedkommende forelder fikk psykisk sammenbrudd og havnet på institusjon. Hadde Øyslebø gjort hjemmeleksen sin og forstått hvordan man går frem både rent formelt, for ikke å si hensynsfullt, kunne flere menneskeskjebner blitt mindre belastet. Slik grunnlagskompetanse om systemnivåer er helt nødvendig. Det er heller ikke så dumt å ha sin egen sti ren og fri for svineri.

Generalssekretæren har ingen sperrer for egen kunnskapsløshet. Han kan bruke av stiftelsens penger til å reise utenlands og operere uten mandat i geografiske områder med interne borgerkrigslignende tilstander, i områder og i settinger hvor man nettopp skal opptre meget varlig. Men generalsekretæren har få om noen begreper om etiquette og commom courtesy. Til fare for dem han angivelig skal hjelpe, uskyldige tredjeparter som barn inkludert. Og til skade for ”saken”, både den med liten og den med stor s.

Det fins profesjonelle folk til å bistå ved barnebortføring. Det har Øyslebø vanskelig for å fatte. Øyslebø er visstnok utdannet siviløkonom. Når han blir satt på plass, svarer han med å ville lage en ”cost-benefit – analyse” av den autoriserte oppdragsutøvers virksomhet. Som om Øyslebø selv var  istand til å lage en slik analyse, som om han vet hva en analyse er. Vi har ikke sett noe til cost-benefit – analysen, like lite som vi har sett noe særlig til andre akademisk kvalifiserte arbeider fra generalsekretæren som leder av Familiestiftelsen.

Les hele artikkelen her: Samfunnsmagasinet

Publisert med tillatelse av Ole Texmo

Hva gjorde Gahr Støre i Slovakia?


Av: Bortført.no

Utenriksminister Jonas Gahr Støre var på statsbesøk i Slovakia sammen med Kongeparet. I denne forbindelse ville han ta opp saken om de to guttene som ble borført av sin mor til Slovakia med landets myndigheter. Les saken på TV2s nettside 25.10.10


Nå viser det seg imidlertid at Jonas Gahr Støre ikke har tatt opp bortføringen av Hoholmguttene gjennom  offisielle kanaler. Hoholm har fått vage signaler om at Gahr Støre visstnok har diskutert saken på gangen, men det finnes ingen  offisielle dokumenter som viser at saken er diskutert.

Kan vi stole på om Gahr Støre la vekt på å få hjem Hoholmguttene? Vi vet med sikkerhet er at norske myndigheter har holdt Tommy Hoholm for narr flere ganger, samt at utenriksministeren har blitt avslørt etter å ha behandlet sivile saker lettvint tidligere, som for eksempel i Martine-saken.

TV2 hadde en reportasje 14.10.10 med overskriften: “Støre kontaktet aldri Norges mann i Jemen”. Bakgrunnen for saken var at: Norges generalkonsul i Jemen ble aldri bedt om hjelp da Farouk Abdulhak rømte til hjemlandet etter drapet på Martine Vik Magnussen.

VG meldte 28.01.10:“Kravet om en utlevering av drapsettersøkte Farouk Abdulhak kommer etter alt å dømme ikke til å bli tatt opp med Jemen under toppmøtene i London.”

Ut i fra disse erfaringene med med Jonas Gahr Støre, sitter vi igjen med en ekkel fornemmelse av at vår utenriksministeren vår forholder seg nokså likegyldig til slike saker.