Estonia – More Guardians Take Action Over Parental Abduction


Last year, the Ministry of Justice received 10 requests to bring back children from abroad who were victims of parental abduction, meaning that one of the legal guardians did not give consent.

The number of requests compares to nine in 2009. Meanwhile, other countries turned to Estonia in seven instances, compared to two a year earlier, to find the children.

“The fact that every year we receive more child recovery requests shows that people are braver and [are learning] how to better stand for their rights, rather than to, with no effort, come to terms when their child is taken to another country without their consent,” said the Justice Ministry’s international judicial cooperation director Astrid Laurendt-Hanioja. “Recovery does not mean that a kid is taken away from the parent who took the child to another country. The parent returns with the child to the country of permanent residence [of the child] and then the local court will make its ruling on legal guardianship.”

Last year, Estonia sent two child recovery requests to the governments of Germany, Finland and the US; and one to Spain, Italy, Malta and Turkey. Estonia received child recovery requests from Sweden, the US, the UK, Iceland and Finland.

When taking into account visitation and guardianship proceedings, as well as cases in progress from previous years, the number of legal proceedings amounted to 46. That is 17 more than in 2009 and 38 more than in 2007.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Hvor mange barn ble bortført i 2010?


I løpet av de første seks månedene av 2010 ble så mange som 29 barn bortført fra Norge, en fordobling fra året før.

Etter et svak nedgang i 2009, hvor 30 barn bortført, proklamerte justisminister Knut Storberget til Stortinget at regjeringen forebyggende innsats mot barnebortføring var vellykket. Nå som vi vet at nedgangen i 2009 var midlertidig er ikke Knut Storberget like snakkesalig, og Justisdepartementet har unnlatt å oppdatere statistikken siden juni, slik at vi vet fremdeles ikke om antallet barnebortføringer 2010 er mer enn fordoblet.

Vi vet imidlertid at sommeren er høysesong for bortføring, og at ved skolestart får politiet et rush av anmeldelser fra bekymrede foreldre som ikke har fått barna sine returnert som avtalt. Siden antall bortføringer var oppe på fjorårets nivå, allerede før sommerferien, tegner 2010 til å bli et særdeles dystert rekordår. Det ville ha vært nyttig om statistikken hadde blitt oppdatert i tredje kvartal, slik at vi kunne ha observert antall bortføringer etter sommeren, men justisdepartementet har valgt å ikke oppdatere sin statistikk siden 30. juni.

Da storberget forklarte årsakene til den angivelige nedgangen i barnebortføringer for Stortinget i februar 2010 la han vekt på betydningen av departementenes nettportal, samt Haagkonvensjonen og etablering av en liste over advokater med særlig kompetanse i barnebortføringssaker.

Les hele saken her: Bortført.no

Følg oss på Twitter og Facebook

 

Dette er barnebortføring


Bortførte barn og barnebortføring

Kilde: Bortført.no

Hva er barnebortføring?

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet “barnebortføring” omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert.
Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal altså avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Europarådskonvensjonen har regler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrding av barnefordelingsavgjørelser fra andre konvensjonsla

Anmeld bortføringen til politiet!

Ved internasjonal barnebortføring gjelder det å handle raskt! Haag-konvensjonen har en grense på 100 dager for å få til en hasteretur med minimalt byråkrati. Rekker du ikke denne fristen, kan du stå ovenfor årelange behandlinger i rettsapparatet. Ofte er politiet tilbakeholden med å innvolvere seg og vil helst henvise deg til Justisdepartementet eller lokal domstol. Spesielt om man er far og barnet bortført av mor, er politiet ofte lite lysten på å gjøre noe.

Barnebortføring er straffbart etter staffeloven § 216. Når barnet først er ført ut av landet, er selvtekten skjedd og politiet har plikt til å ta i mot anmeldelse umiddelbart. Vær best mulig forberedt når du ankommer politiet.

For å få til noe innen 100 dager må man bruke politiet! Barneborføring er ulovlig og politiet har plikt til å hjelpe deg. Ikke gi deg før politiet har gjort jobben sin grundig! De 100 dagene er den beste sjansen du har.

Borføringen må også snarest meldes til Justisdepartementet og du bør samtidig søke om økonomisk hjelp. Det er dyrt og tidkrevende å føre rettssak i utlandet. Om man ikke er formuende er det særdeles vanskelig å stå løpet ut, uten økonomisk hjelp i fra myndighetene.

  • Anmeld snarest bortføringen til Justisdepartementet og søk samtidig om økonomisk hjelp
  • Undersøk forholdene i landet hvor barnet befinner seg
  • Du bør også be Justisdepartementet eller Utenriksdepartementet om informasjon om hvordan detlandet som barnet er bortført til, forholder seg i praksis til Haag-konvensjonen. Justisdepartementet bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her
Bruk en advokat med god kjennskap til internasjonal barnebortføring. Det er ikke nok at en advokat kjenner til Haag-konvensjonen og forventer at domstolen vil følge den. Man må være oppmerksom at utenlandske domstoler benytter seg flittig av unntaksbestemmelser, så det gjelder å stille vel forberedt. Haag-konvensjonen har en god intensjon. Problemet er imidlertid at hjemsendelsesprosenten varierer kraftig mellom de 44 konvensjonslandene. Det er domstolen i landet barnet er bortført til som skal vurdere om tilbakesendelse av barnet skal finne sted eller ikke. Ofte tar disse domstolene andre hensyn enn å følge internasjonale forpliktelser.