Luganokonvensjonen har som intensjon å hjelpe ressursvake mødre og barn forlatt i sine hjemland av uansvarlige fedre.
For å gjøre det enklest mulig for moren, gis hun rett til fastsettelse av barnebidrag hos sin lokale domstol, NAV innkrever så pengene i henhold til den utenlandske dommen.
Er du far av et bortført barn, så krever NAV bidrag av deg uansett om du i Norge har hovedomsorgen for barnet eller ikke.
Hvem fastsetter barnebidrag i utlandet?
I de fleste andre land blir bidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik. Dersom du skal søke om å få fastsatt bidraget av en offentlig myndighet i det landet der du bor, må du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen.
Dersom du bor i et land som har ratifisert Luganokonvensjonen som er en rettshjelpkonvensjon, må du som bidragspliktig alltid søke om fastsettelse eller endring av bidraget i det landet der bidragsmottakeren bor, dvs. i Norge når han/hun bor i Norge. Konvensjonen bestemmer imidlertid at bidragsmottakeren står fritt i å velge hvilket land bidraget skal bli fastsatt i. Norge har ratifisert Luganokonvensjonen.
NAVs fortolkning av konvensjonen fører til at kvinner som bortfører barn øker bidragene sine i utlandet. Således er norske menns barn svært profitable å bortføre! Fedrene underlegges domstolen i landet barna er bortført til, og mister sitt norske rettvern. Norsk bidragslovgivning er kjønnsnøytral, men NAV bryter loven med en ordning hvor bidrag innkreves bare dersom barnebortføreren er kvinne. LDO bryr seg ikke.
Norske fedre med bortførte barn fratas også fradrag for reiser og samvær med barna sine. NAV Utland benytter både Luganokonvensjonen og Haagkonvensjonen av 1973 for fullbyrding av utlandske bidragsavgjørelser i Norge. Luganokonvensjonen brukes som unnskyldning for at NAV ikke trenger å innhente inntektsopplysninger fra mødre som har bortført barn. Fordi Luganokonvensjonens har en presumsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste parten i forholdet. Fordi NAV ikke bryr seg om mors inntekt finnes det allerede vesituerte europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.
I 2009 fremmet Fremskrittspartiet et dok. 8 forslag hvor sortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Karin S. Woldseth ønsket endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring. Forslaget ble nedstemt ut i fra begrunnelser om at bidrag er til barnets beste og at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner.
NAVs feilaktige anvendelse av konvensjoner
Om det er slik at Norge er forpliktet av konvensjoner til å sende bidrag til bortførte barn, hvordan kan det ha seg at NAV ikke inndriver bidrag for barn som er bortført av sine fedre? Om det er slik, som våre myndigheter forteller oss, at det hensynet til barnas underhold som er høyeste prioritet, hvorfor får ikke alle bortførte barn bidrag? Hvorfor er det foreldrenes kjønn, og ikke foreldrenes inntekt, som er avgjørende for hvilke barn som som får bidrag eller ei?
Verken Haagkonvensjonen, Luganokonvensjonen eller bidragsloven åpner for den kjønnsdiskriminerende praksisen NAV har lagt seg til.
Dokumentene som bekrefter kjønnsdiskriminering
Vi fikk tilgang til søknadspapirene til en far som bortførte sønnen fra sin norske mor. Det hører også med til historien at guttens far hadde daglig omsorg for gutten da bortføringen fant sted. Likevel ble søknaden hans om underholdningsbidrag for sønnen ble avvist av NAV fordi barnet ikke er bosatt i Norge. Norske fedre tvinges alltid til å betale bidrag, selv om de har daglig omsorg for barna som er bortført.
Kilder: NAV og Bortført.no
ABP World Group - Parental Abduction Recovery & Kidnapping Recovery 