TV2-dokumentaren som forsvant. Julie Muren`s kamp for sine barn

Kilde: Bortført.no

Julie Murens tre barn ble bortført fra Jersey av sin norske far. Julie flyttet etter barna sine til Norge, men norsk rettfratok henne normale rettigheter som mor. Hun fikk bare se barna sine i noen timer med tilsyn, de samme smulene av familieliv som rusmissbrukere og voldsdømte kan bli tilkjent.

Journalist Odd Isungset kontaktet Julie, og hennes historie skulle vises i Dokument 2 “Til barnets beste?”  5. oktober. En knapp time før dokumentaren ble send fikk Julie beskjed om at hun var var klippet ut av programmet. Nå har imidlertid den ukuttede versjonen av “Til barnets beste?” dukket opp på YouTube. Du kan se den her.

Julie Muren forstår ikke hvorfor hun ble klippet ut av Dokument 2. Den offisielle unnskyldningen om “presseetiske årsaker” synes hun virker ulogisk. Redaksjonen i Dokument 2 fikk innsyn i alle saksdokumentene og hadde lange samtaler med min advokat på forhånd. Om det hadde vært noe presseetisk tvilsomt med min sak så kunne de ha avdekket dette lenge før han gjorde opptakene, forteller Julie.

Etter å ha sett den nedklippede versjonen av TV2-dokumentaren, sitter Julie igjen med inntrykket av at hennes sak ville ha stilt uttalelsene fra Justisdepartementet i et helt annet lys. Justisminister Knut Storbegert snakker kritisk om andre lands manglende respekt for Hagkonvensjonen, og gir inntrykk av at vi håndterer barnebortføringssaker bedre i Norge. Julie forteller at behandlingen hun har fått i Norge viser at Storberget ikke snakker sant. Og hvem vet hvor mange tilsvarende saker som finnes?

Knut Storberget sier at det er uheldig at Hoholm må betale bidrag, men forsikrer at regjeringen skal diskutere ordningen med bidrag for bortførte i 2012.Knut Storberget har imidlertid sagt at bidrag for bortførte barn er en uting i alle de seks årene han har sittet som justisminister, men han har aldri gjort noe konkret for å løse problemet, og regjeringen har stemt ned forslag fra opposisjonen på Stortinget om å fjerne bidragene.

En erfaren journalist som Isungset burde ha konfrontert Storberget med selvmotsigelsene om bidrag. Storberget burde også blitt spurt om hvorfor NAV bruker bidraglovgivningen selektivt, slik at det er bare fedre som betaler bidrag for bortførte barn. Hvordan kan justisministeren rettferdiggjøre en praksis hvor alle fedre tvinges til å betale bidrag, og mødrene slipper, så lenge bidragslovgivningen og konvensjonene er kjønnsnøytrale? (Les mer her).

Dokument 2 skaper avmakt

Sosialpornografien rendyrkes i Dokument 2 sin serie om barnebortføring. Man fokuserer ensidig på foreldrenes lidelse og håpløse kamp. Og Storberget tillates å fremstå som den empatiske, rettskafne ministeren som har gjort alt i sin makt for å hjelpe disse foreldrene. Således maler redaksjonen i Dokument 2 et helt uriktig bilde av situasjonen, skaper avmakt og resignasjon, og et inntrykk av at det ingenting som kan gjøres i slike saker. Dette er feil.

Om regjeringen hadde holdt sine løfter om å avskaffe bidragsordningen for mange år siden, så ville færre norske barn ha blitt bortført. Regjeringen har unnlatt å ta de viktigste grepene for å forhindre nye bortføringer. Det er for eksempel takket være veldokumenterte forsømmelser fra Justisdepartementet at Hoholm-guttene ikke er tilbake Alsvsåg i dag. Justisdepartementet hadde en mulighet til å løse saken allerede i 2009, da Hoholms ekskone ble tatt i forvaring av britisk politi. Storbergets medarbeidere valgte imidlertid å la barnebortføreren slippe unna (les mer her) .

Norske myndigheter troverdighet i internasjonale bortføringssaker kunne også ha vært langt bedre dersom vi hadde gitt utenlandske borgere den samme respekten som vi forventer at nordmenn skal bli møtt med i utlandet.

Julie Murens sak avslører at Knut Storberget ikke har noen grunn til å være selvtilfreds med våre myndigheters behandling av utenlandske foreldre med barn bortført til Norge.

Mon tro om Julies pirking i selvgodheten. og eksponeringen av Justisdepartementets unnlatelsessynder som er årsaken til at Julie ble redigert ut av programmet?

Se den uklipte versjonen av Dokument 2 her. 

 Les mer om Julies sak her 

Se systemkritikken som redaksjonen i Dokument 2 har oversett: “De bortførte barna” Dagbladet 19.08.10

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

TV2 – Til barnets beste

Kilde: Bortført.no

Sarah levde 13 år på flukt med pappa i USA, og fant ut at hun var savnet da hun så bilde av seg selv på en melkekartong. Dette er en av de tre sakene som blir presentert i Dokument 2 “Til barnets beste” 5. okt. 21:40.

41 år gamle Sarah Finkelstein var fire år gammel da hun ble bortført av faren. I dag arbeider hun aktivt mot barnebortføring og i sine studier er hun opptatt av begrepet “til barnets beste”. Hvem er det som egentlig avgjør hva som er til barnets beste?

Julie Muren, fra Jersey, har fått føle på kroppen at også norske domstoler har favorisert nordmenn som bortført barn til Norge. Tommy Hoholm, en av de to grunnleggerne av Bortført.no, mener at fellesnevneren  i disse sakene er at barnebortføreren blir belønnet.

Det siste året ble 64 barn bortført fra Norge til utlandet. 30 barn ble bortført til Norge. Les mer om Dokument 2 “Til barnets beste” på TV2 sin hjemmeside.

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Tommy Hoholm`s kamp for sine bortførte sønner

Kilde: Bortført.no

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg ansatt en privat etterforsker for å hente hjem sønnene mine, fortalte Tommy Hoholm til NRK.no 28.06.11.  

I en radiodebatt forteller Justisminister Knut Storberget at han fire ganger, i løpet av det siste året, har hatt samtaler med sin statsrådskollega i Slovakia og har et intensivt opplegg for retur av Hoholm-guttene, som også involverer UD og ambassadene i Wien og Bratislava. Storberget påpeker imidlertid at Slovakiske myndigheter trenerer, og at han kan gjøre lite for å påvirke høyesterett i Bratislava.  Hør hele debatten med Storberget og Hoholm her i Ukeslutt 25. juni.

Silje Schevig og vår sikkerhetsmann Martin Waage fra ABP World Group har også snakket om barnebortføring i radioen. Hør deres uttalelser her i Dagsnytt 23. juni.

Knut Storberget forteller at han har tro på stans av barnebidrag og barnetrygd som middel for å forhindre barnebortføring, og han er fasinert over forslaget om å sette inn barnebidrag på en sperret konto i Norge. Dette kan være en viktig drivkraft til at bortføreren bidrar til at barnet kommer tilbake, mener Storberget. Men understreker samtidig at dette kun er et høringsforslag og at Bortført.no og andres meninger vil bli hørt. Tommy Hoholm har ikke noen tro på en slik ordning, og mener at bortførere kan få en “lottopremie” som belønning for å ha bortført barn.

Les også: Drapstruet far må reise ubeskyttet

 Bortført Fondet

Tommy er snart ved veis ende økonomisk. Dette betyr at han ikke lenger har råd til å kjempe for å få sine barn hjem. Les om bortført-fondet og hjelp Tommy og andre foreldre i samme situasjon.

Bortført-fondet er en ideell forening under Bortført.no med formål å samle inn midler for tilbakeføring av bortførte barn, samt drive aktiv forbygging mot barnebortføring fra Norge.

Hvert år blir om lag 70 norske barn bortført til utlandet. Foreldre henvises til lange, kostbare, og som oftest, håpløse rettsprosser i utlandet. Vi ønsker å gjøre noe aktivt slik at flere bortførte barn returneres til Norge - at norsk lov respekteres  - slik det blir mindre attraktivt å bortføre norske barn.

Vil du hjelpe?

Bankkontonummer DnBNOR: 1503 13 57109

Organisasjonsnummer: 894 664 282

Published by: ABP World Group International Child Recovery Services

Follow our updates on Twitter and Facebook

Join the Facebook Group: International Parental Child Abduction

Ensidig og misvisende om barnebortføring

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg 

Så er vi i gang igjen. Med barnebortføringssaker og medieoppslag hvor politikere og byråkrater får uttale seg uimotsagt. SVs Akhtar Chaudry roser politiet etter Brandbu-saken hvor to barn ble kidnappet fra barnevernet. Uttalelsen kommer i en kontekst hvor Gunnar A. Johansen fra justisdepartementet har forsikret at ”det nedlegges betydelig arbeidsinnsats i enkeltsaker i arbeidet med å iverksette og utvikle nye tiltak for å fremme arbeidet med barnebortføringssaker” (Dagsavisen 23.06.11). Hvor mye hold er det i utsagnene fra de to? Chaudry forklarer politiets innsats med at ”det skyldes nettopp at politiet er i stand til å takle disse sakene, og at regjeringens innsats på området virker”.

Brandbu-saken var ingen bortføringssak, skjønt man kunne ha grunn til å frykte at barna ville bli bragt ut av landet. Derfor reagerte man kjapt og varslet interpol. Er det vanlig i ordinære bortføringssaker? Det spesielle med denne saken var at barna ble unndratt barnevernets omsorg. Da reagerer man, med hjemmel i en ny bestemmelse i straffeloven (§ 261, tidligere 216) hvor det er prioritert å reagere mot foreldre som henter tilbake sine barn, men hvor det fremdeles er fritt frem for selvtektsmødre og bortføring over landegrensene. Politiker Chaudry vet neppe hva han snakker om. Regjeringens innsats er det ikke mye å skryte av. Det vet f.eks Tommy Hoholm som har vært i omtrent alle riksmedier og fortalt hvordan han fremdeles savner sine barn 5 år etter at barna ble bortført til Slovakia.

Regjeringen har prioritert saker hvor barnevernet krenkes, media prioriterer tilsvarende saker hvor barnevernansatte utsettes for trusler fra fortvilte foreldre som mister sine barn til et umenneskelig system. Den nye straffelovbestemmelsen viser ingen medynk med foreldre som får unndratt sine barn, samværssabotasje er fremdeles legalisert. Media stikker under stolen at mengder av mødre konstruerer falske trussel- og fiendebilder mot både etnisk norske og mot utenlandske fedre. Mot sistnevnte gruppe taes et nytt moment i bruk: kidnappingsfarer. De av oss som i motsetning til Chaudry og Johansen følger mange saker på nært hold over tid, ser at retten i sjelden grad bryr seg om bevisligheten i påstandene. Trusselbildet omfatter ofte udokumenterte påstander om vold og overgrep.

Retten skjærer noen ganger gjennom, men bidrar samtidig til å hvitvaske reell bortføring og omsorgsunndragelse fra mødrene, ved at partene presses til forlik. Denne tendensen kunne med fordel fagfolk, politikere og media vist oppmerksomhet. For statistikkføringen av barnebortføringssaker er det interessant at mange saker som anses løst, i realiteten er hvitvasket gjennom utfallet i sivilsaker. Uten at regjeringen har løftet en finger for å akte den oppskrytte Haagkonvensjonen . Dagsavisen meldte 14.07.07 med referanse til Justisdepartementets tall at ”stadig flere barn bortføres” og at 80 % av bortføringene begås av mødre. Verstingelandene er ikke land fra Midtøsten men vestlige land som Sverige og Tyskland. Dette bildet har ikke endret seg vesentlig siden 2007.

Likevel velger Dagsavisen å slå stort opp at utenlandske menn fra Midtøsten ”stikker av med barna” (23.06.11). Dette er på grensen til rasisme. I et stort oppslag får krisesentrene komme med sine ideologiske feilslutninger og fiendebilder. Krisesentrene på ingen måter er pålagt å underbygge sine påstander. ”Kidnappingsfaren er en del av kartleggingen ved inntak”, sier leder Inger-Lise Larsen. Uten noen former for dokumentasjon kan en kvinne påstå seg utsatt for vold og kidnappingsfare. Jeg kjenner til flere slike tilfeller hvor det etter hvert viser seg i rettslig behandling at det er ingen begrunnet risiko, men hvor mor allikevel får gevinst ved å sikre seg barnet og dermed favør status quo. Kidnapping av barn fra fedre snues på hodet til et projisert trussel og fiendebilde.

Les hele kronikken her: Forum For Menn Og Omsorg